1 Kongebok 3:17
Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.
Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.
Den ene kvinnen sa: "Hør meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte der i huset mens hun var til stede."
Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte hos henne i huset.
Den ene kvinnen sa: Hør meg, min herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der i huset.
Den ene kvinnen sa: «Herre, hør på meg! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
Den ene kvinnen sa: Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bodde i samme hus, og jeg fødte barn mens hun var der.
Og den ene kvinnen sa: O, min herre, jeg og denne kvinnen bor i ett hus; og jeg fødte et barn med henne i huset.
Den ene kvinnen sa: 'Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bodde i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.'
Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bodde i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der med meg.
Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der."
Den ene kvinnen sa: «Herre, jeg og denne kvinnen bor under samme tak, og jeg fødte et barn sammen med henne i huset.»
Den ene kvinnen sa: "Å, min herre, denne kvinnen og jeg bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der."
Den ene kvinnen sa: 'Herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte mens hun var i huset.
One of them said, 'My lord, this woman and I live in the same house, and I gave birth to a child while she was there with me.'
Den ene kvinnen sa: «Hør meg, herre. Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var i huset.
Og den ene Qvinde sagde: (Hør) mig, min Herre! jeg og denne Qvinde boede i eet Huus, og jeg fødte hos hende i Huset.
And the one woman said, O my lord, I and this woman dwell in one house; and I was delivered of a child with her in the house.
Den ene kvinnen sa: Min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun også var i huset.
And one woman said, O my lord, I and this woman dwell in one house; and I gave birth to a child with her in the house.
Den ene kvinnen sa: "Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
Den ene kvinnen sa: 'Å, min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn mens hun var der.
Den ene kvinnen sa: Å, herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn hos henne i huset.
En av dem sa: Min herre, jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn hos henne i huset.
And the one woman sayde: Oh my lorde, I and this woman dwelt in one house, and I was delyuered of a childe in the house with her:
And the one woman sayd, Oh my lorde, I and this woman dwell in one house, and I was deliuered of a childe with her in the house.
And the one woman sayde: Oh my lorde, I and this woman dwell in one house, and I was deliuered of a childe, with her in the house:
And the one woman said, O my lord, I and this woman dwell in one house; and I was delivered of a child with her in the house.
The one woman said, Oh, my lord, I and this woman dwell in one house; and I was delivered of a child with her in the house.
and the one woman saith, `O, my lord, I and this woman are dwelling in one house, and I bring forth with her, in the house;
And the one woman said, Oh, my lord, I and this woman dwell in one house; and I was delivered of a child with her in the house.
And the one woman said, Oh, my lord, I and this woman dwell in one house; and I was delivered of a child with her in the house.
And one of them said, O my lord, I and this woman are living in the same house; and I gave birth to a child by her side in the house.
The one woman said, "Oh, my lord, I and this woman dwell in one house. I delivered a child with her in the house.
One of the women said,“My master, this woman and I live in the same house. I had a baby while she was with me in the house.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen; det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to.
19Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det.
20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.
21Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.
22Den andre kvinnen sa: Nei, den levende er min sønn, og den døde er din sønn! Men den første sa: Nei, den døde er din sønn, og den levende er min sønn! Slik talte de foran kongen.
23Da sa kongen: Den ene sier: Dette er min sønn, den levende, og din sønn er den døde; den andre sier: Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.
24Så sa kongen: Hent meg et sverd. Og de brakte et sverd fram for kongen.
25Kongen sa: Hogg det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene og den andre halvparten til den andre.
26Da sa den kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen – hennes morshjerte brant for sønnen – og hun sa: Å, herre, gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Men den andre sa: La det være verken mitt eller ditt – del det.
27Da svarte kongen og sa: Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke! Hun er moren.
16Da kom to kvinner som var prostituerte, til kongen og sto foran ham.
1Herrens ord kom til meg igjen og sa:
2Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av én og samme mor.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
27Da tiden kom at hun skulle føde, se, hun hadde tvillinger i sitt morsliv.
12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
5Kvinnen ble med barn. Hun sendte bud og fortalte David: Jeg er med barn.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
17Da sa din tjenestekvinne: Ordet fra min herre kongen vil nå gi trøst; for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt. Derfor være Herren din Gud med deg.
18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
5Kongen sa til henne: Hva er det som plager deg? Hun svarte: Jeg er virkelig en enke; min mann er død.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de kom i slagsmål ute på marken. Det var ingen der som kunne skille dem, og den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Utlever ham som slo broren sin, så vi kan drepe ham for hans brors liv som han tok. Slik vil de også utslette arvingen. Da slokker de den siste gnisten jeg har igjen, og de vil ikke la min mann ha verken navn eller etterkommere på jorden.
8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.
19Jordmødrene sa til Farao: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske; de er kraftige og føder før jordmoren rekker fram til dem.
17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.
28Kongen sa til henne: Hva er det med deg? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi sønnen din, så vi kan spise ham i dag, så skal vi spise min sønn i morgen.
3Gå så til kongen og tal til ham på denne måten. Joab la ordene i hennes munn.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, holdt hun ham skjult i tre måneder.
16og han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene under fødsel og ser dem på fødekrakken, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; men hvis det er en datter, skal hun få leve.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å bønnfalle kongen om huset og jorden sin.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
2Hva skal jeg si, min sønn? Hva, sønnen jeg bar? Hva, sønnen som jeg gav løfter for?
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'
20Mens hun lå for døden, sa kvinnene som sto hos henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn. Men hun svarte ikke og brydde seg ikke om det.
18(For fra min ungdom av ble den farløse oppfostret hos meg som hos en far, og fra mors liv av har jeg ledet enken;)
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
16Kongen dro ut, og hele hans hus fulgte ham. Men kongen lot ti kvinner bli tilbake, medhustruer, for å ta vare på huset.
17Som en kvinne med barn, når tiden for å føde nærmer seg, er i smerte og roper i sine veer, slik har vi vært for ditt ansikt, Herre.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min kone har født meg to sønner.
3Og jeg sa til henne: Du skal holde deg for meg i mange dager; du skal ikke drive hor, og du skal ikke være for en annen mann; slik vil også jeg være for deg.
24Da tiden var inne for å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.