1 Samuelsbok 1:15
Men Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som bærer tung sorg. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Men Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som bærer tung sorg. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Men Hanna svarte: Nei, min herre! Jeg er en kvinne med sorgfull ånd; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket. Jeg har øst ut min sjel for Herren.
Hanna svarte: Nei, herre! Jeg er en kvinne med en sorgtynget ånd. Vin og sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg har bare tømt ut min sjel for Herrens ansikt.
Hanna svarte og sa: Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Verken vin eller sterk drikk har jeg drukket, men jeg har utøst min sjel for HERRENS ansikt.
Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne som lider. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'
Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med tung sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men utøst min sjel for Herren.'
Hannah svarte og sa: "Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull sjel; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst sjelen min foran HERREN."
Hanna svarte: "Nei, min herre; jeg er en dypt ulykkelig kvinne. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.
Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med dypt sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.'
Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne som er full av sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men har utøst min sjel for Herren.
Hannah svarte: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med et sorgfullt sinn. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikke, men har utøst min sjel for HERREN.»
Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne som er full av sorg. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men har utøst min sjel for Herren.
Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med en tung ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.'
Hannah answered, 'No, my lord. I am a woman deeply troubled. I have not been drinking wine or strong drink, but I have been pouring out my soul before the LORD.'
Hanna svarte: «Nei, min herre! Jeg er en dypt ulykkelig kvinne, og jeg har ikke drukket vin eller annen sterk drikk, men jeg har øst ut min sjel for Herren.»
Og Hanna svarede og sagde: (Det er) ikke (saa), min Herre; jeg er en Qvinde, som er hart (bedrøvet) i Aanden, og jeg har ikke drukket Viin eller stærk Drik, men jeg haver udøst mit Hjerte for Herrens Ansigt.
And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but have poured out my soul before the LORD.
Men Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med sorg i hjertet; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har øst ut min sjel for Herren.
And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but have poured out my soul before the LORD.
Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne som har en bedrøvet ånd. Jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Hanna svarte: "Nei, min herre, jeg er en kvinne i dyp sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg utøser min sjel for Herren.
Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.
Hanna svarte ham: «Nei, min herre, jeg er en kvinne med en knust ånd; jeg har ikke drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst mitt hjerte for Herren.»
Neuertheles Anna answered and sayde: No my lorde, I am a soroufull woman, wyne and stronge drynke haue I not dronken but haue poured out my hert before ye LORDE.
Then Hannah answered and sayd, Nay my lord, but I am a woman troubled in spirit: I haue drunke neither wine nor strong drinke, but haue powred out my soule before the Lord.
Hanna aunswered, and sayde, Not so my Lord: I am a woman of a sorowful hearte, I haue drunke neither wine nor strong drincke, but haue powred out my soule before the Lorde:
And Hannah answered and said, No, my lord, I [am] a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but have poured out my soul before the LORD.
Hannah answered, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Yahweh.
And Hannah answereth and saith, `No, my lord, A woman sharply pained in spirit I `am', and wine and strong drink I have not drunk, and I pour out my soul before Jehovah;
And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Jehovah.
And Hannah answered and said, No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit: I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Jehovah.
And Hannah, answering him, said, No, my lord, I am a woman whose spirit is broken with sorrow: I have not taken wine or strong drink, but I have been opening my heart before the Lord.
Hannah answered, "No, my lord, I am a woman of a sorrowful spirit. I have drunk neither wine nor strong drink, but I poured out my soul before Yahweh.
But Hannah replied,“Not so, my lord! I am a woman under a great deal of stress. I haven’t drunk wine or beer. But I have poured out my soul before the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Regn ikke din tjenestekvinne som en datter av Belial. Det er av min store klage og sorg jeg har talt til nå.
17Da svarte Eli: Gå i fred! Må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.
18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.
19De sto tidlig opp neste morgen, tilba for Herren, dro tilbake og kom til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
20Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.
21Elkana og hele hans hus gikk opp for å ofre til Herren det årlige slaktofferet og sitt løfte.
22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.
23Elkana, mannen hennes, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Må bare Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, én efa mel og en krukke vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var enda liten.
4Når tiden kom for Elkana til å ofre, ga han porsjoner til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt livmoren hennes.
6Og hennes rival terget henne hardt for å gjøre henne opprørt, fordi Herren hadde stengt livmoren hennes.
7Slik gikk det år etter år: Når hun dro opp til Herrens hus, provoserte rivalen henne. Derfor gråt hun og spiste ikke.
8Da sa mannen hennes, Elkana, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Og hvorfor spiser du ikke? Og hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Presten Eli satt på en stol ved dørstolpen til Herrens tempel.
10Full av bitterhet i sjelen ba hun til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Å, Herren, hærskarenes Gud! Hvis du virkelig vil se til din tjenestekvinnes nød og huske meg og ikke glemme din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og ingen kniv skal røre hans hode.
12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
14Eli sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Få vinen bort fra deg.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
1Da ba Hanna og sa: Mitt hjerte jubler i HERREN, mitt horn er løftet i HERREN. Min munn er vidåpen mot mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
14Hun må ikke spise noe som kommer fra vintreet, verken drikke vin eller sterk drikk, og hun må ikke spise noe urent. Alt det jeg har pålagt henne, skal hun holde.
4Pass nå på, jeg ber deg, at du ikke drikker vin eller sterk drikk, og ikke spiser noe urent.
18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
7Men han sa til meg: Se, du skal bli med barn og føde en sønn. Nå må du ikke drikke vin eller sterk drikk, og du må heller ikke spise noe urent. For gutten skal være en nasireer for Gud fra mors liv til den dagen han dør.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
2Jeg østet ut min klage for ham; jeg la min nød fram for ham.
6Gi sterk drikk til den som er i ferd med å gå til grunne, og vin til dem som har tunge hjerter.
21Derfor, hør dette, du elendige, du drukken, men ikke av vin:
2Ja, jeg har stilnet og roet min sjel, som et barn som er avvent fra sin mor; min sjel er som et avvent barn.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre het Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
37Hun sa til sin far: Bare dette må du gjøre for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå omkring i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og venninnene mine.
15Han har mettet meg med bitterhet, han har gjort meg drukken av malurt.
13ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
15For han skal være stor i Herrens øyne. Han skal verken drikke vin eller sterk drikk, og han skal bli fylt av Den hellige ånd allerede fra sin mors liv.
20Hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara. For Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg.
21Jeg dro ut med fulle hender, men Herren har ført meg tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har rammet meg?
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte HERREN gi deg barn ved denne kvinnen som vederlag for det som er overlatt til HERREN. Så gikk de hjem til sitt eget hus.
21HERREN så til Hanna, så hun ble med barn og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for HERRENS ansikt.
5Våkn opp, dere drankere, og gråt! Hyl, alle vindrikkere, over mosten, for den er tatt fra deres munn.
9Grødeofferet og drikkofferet er tatt bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
5Kongen sa til henne: Hva er det som plager deg? Hun svarte: Jeg er virkelig en enke; min mann er død.
11Alt hennes folk sukker, de leter etter brød; de har gitt sine kostbarheter for mat for å holde livet oppe. Se, HERRE, og merk deg det, for jeg er blitt foraktet.
12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
5Samuel sa: Kall sammen hele Israel til Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.
9Vær meg nådig, HERRE, for jeg er i nød; mitt øye tæres bort av sorg, ja, min sjel og mitt indre.
15Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.