2 Samuelsbok 18:21
Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Så sa Joab til kusjitten: "Gå og meld kongen det du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Så sa Joab til kusjitten: «Gå og fortell kongen det du har sett.» Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa til kusjiten: Gå og fortell kongen det du har sett. Kusjiten bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa til en kusjitt: «Gå og meld til kongen hva du har sett.» Kusjitten bukket for Joab og løp av sted.
Joab sa til Kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Da sa Joab til Kushi: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Og Kushi bøyd seg for Joab og løp.
Da sa Joab til en kusjitt: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og sprang av gårde.
Så sa Joab til en kusjitt: "Gå, fortell kongen hva du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
Da sa Joab til Kushiten: «Gå og fortell kongen hva du har sett.» Kushiten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Joab sa så til etioperen: Gå og fortell kongen hva du har sett. Etioperen bøyde seg for Joab og løp.
Joab sa til en kusjitt: "Gå og fortell kongen hva du har sett." Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av gårde.
Then Joab said to a Cushite, 'Go, tell the king what you have seen.' The Cushite bowed to Joab and ran off.
Joab sa deretter til en kushitt: 'Gå og fortell kongen hva du har sett.' Kushitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Og Joab sagde til Cusi: Gak hen, siig til Kongen det, som du haver seet; og Cusi bøiede sig ned for Joab og løb.
Then said Joab to Cushi, Go tell the king what thou hast seen. And Cushi bowed himself unto Joab, and ran.
Så sa Joab til Kushi: Gå og fortell kongen hva du har sett. Og Kushi bøyde seg for Joab og løp.
Then Joab said to Cushi, Go tell the king what you have seen. And Cushi bowed himself to Joab, and ran.
Joab sa til en kusjitt: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Joab sa da til en kusjitt: 'Gå og fortell kongen om det du har sett.' Kusjitten bøyde seg for Joab og løp avgårde.
Så sa Joab til kusjitten, Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.
But vnto Chusi sayde Ioab: Go thou thy waye, and tell the kynge what thou hast sene. And Chusi did his obeysauce vnto Ioab, and ranne.
Then said Ioab to Cushi, Goe, tel the king, what thou hast seene; Cushi bowed himselfe vnto Ioab, and ran.
Then sayd Ioab to Chusi: Go and tell the kyng what thou hast seene. And Chusi bowed him selfe vnto Ioab, and ranne.
Then said Joab to Cushi, Go tell the king what thou hast seen. And Cushi bowed himself unto Joab, and ran.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what you have seen. The Cushite bowed himself to Joab, and ran.
And Joab saith to Cushi, `Go, declare to the king that which thou hast seen;' and Cushi boweth himself to Joab, and runneth.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what thou hast seen. And the Cushite bowed himself unto Joab, and ran.
Then said Joab to the Cushite, Go, tell the king what thou hast seen. And the Cushite bowed himself unto Joab, and ran.
Then Joab said to the Cushite, Go and give the king word of what you have seen. And the Cushite, making a sign of respect to Joab, went off running.
Then Joab said to the Cushite, "Go, tell the king what you have seen!" The Cushite bowed himself to Joab, and ran.
Then Joab said to the Cushite,“Go and tell the king what you have seen.” After bowing to Joab, the Cushite ran off.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også få løpe etter kusjitten, jeg ber deg. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
23Men han svarte: Uansett, la meg løpe. Han sa til ham: Løp. Da tok Ahimaas veien over sletten og løp forbi kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
26Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
27Vakten sa: Slik jeg ser det, løper den første som Ahimaas, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap.
28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
31Se, kusjitten kom, og han sa: Budskap til deg, min herre konge! For i dag har Herren hevnet deg på alle som reiste seg mot deg.
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
20Men Joab sa til ham: I dag skal du ikke bringe bud; en annen dag kan du bringe bud. Men i dag skal du ikke bringe bud, for kongens sønn er død.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
18Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.
19Han ga budbringeren ordre og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen om alt som angår krigen,
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
17Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.
18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
11Joab sa til mannen som fortalte det: Så du ham? Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
22Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
28Dette ryktet kom også til Joab, for Joab hadde sluttet seg til Adonija, selv om han ikke hadde sluttet seg til Absalom. Joab flyktet til Herrens telt og grep fatt i hornene på alteret.
29Det ble meldt kong Salomo at Joab hadde flyktet til Herrens telt, og se, han står ved alteret. Da sendte Salomo Benaja, Jojadas sønn, og sa: Gå og slå ham ned.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
11En av Joabs menn stilte seg ved Amasa og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, han skal følge etter Joab!
3Gå så til kongen og tal til ham på denne måten. Joab la ordene i hennes munn.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
36Se, de har der hos seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem skal dere sende til meg alt dere kan få høre.
18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
20Du kom jo bare i går. Skulle jeg i dag la deg flakke omkring med oss? Siden jeg må gå dit jeg kan, så vend tilbake, og ta med deg dine brødre. Må godhet og troskap være med deg.