2 Samuelsbok 18:26
Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
Da så vakten en annen mann løpe. Vakten ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann kommer løpende alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
Da så vakten en annen mann som løp alene. Vakten ropte til portvakten og sa: "Se, det kommer en mann som løper alene!" Kongen sa: "Også han er en budbærer."
Vaktmannen så en annen mann løpe. Han ropte til portvakten og sa: «Se, en mann løper alene.» Kongen sa: «Også han kommer med godt budskap.»
Vakten så enda en mann som kom løpende, og vakten ropte til portvokteren: Se, enda en mann kommer løpende alene! Kongen sa: Han bringer også budskap.
Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvakten: «Der er en til som løper alene.» Kongen sa: «Han bringer også nyheter.»
Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann løper alene. Og kongen sa: Han kommer også med nyheter.
Og vakten så en annen mann som løp, og vakten kalte på portvakten og sa: "Se, en annen mann løper alene." Og kongen sa: "Han også bringer nyheter."
Så sa vekteren at han så en annen mann løpende. Vekteren ropte til portvakten: Se, det løper en annen mann alene! Kongen sa: Han bærer også gode nyheter.
så vekteren enda en mann komme løpende. Vekteren ropte til portvakten: "Se, enda en mann kommer løpende alene." Kongen sa: "Han bringer også gode nyheter."
Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten: Se, enda en mann løper alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
Vakten fikk øye på en annen mann som løp, og han ropte til portvakten: «Se, enda en mann løper alene.» Kongen sa: «Han bringer også nyheter.»
Vaktmannen så en annen mann løpe, og han ropte til portvakten: Se, enda en mann løper alene! Kongen sa: Også han bringer budskap.
Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvokteren og sa: "Se, en annen mann løper alene." Kongen sa: "Han bringer også nyheter."
Then the watchman saw another man running, and he called to the gatekeeper, 'Look, another man is running alone!' The king said, 'He too brings news.'
så vaktmannen en annen mann løpe, og han ropte til portvokteren: 'Der er en mann til som løper alene!' Kongen sa: 'Han bringer også nyheter.'
Da saae Skildvagten en anden Mand løbende, og Skildvagten raabte til Portneren og sagde: See, en Mand løber alene, og Kongen sagde: Denne fører ogsaa et (godt) Budskab.
And the watchman saw another man running: and the watchman called unto the porter, and said, Behold another man running alone. And the king said, He also bringeth tidings.
Og vaktmannen så en annen mann løpe, og vaktmannen ropte til portvokteren og sa: Se, en annen mann løper alene. Og kongen sa: Han bringer også budskap.
And the watchman saw another man running: and the watchman called to the gatekeeper, and said, Behold another man running alone. And the king said, He also brings news.
Vaktmannen så en annen mann løpe; og vaktmannen ropte til portvakten og sa: Se, en annen mann som løper alene. Kongen sa: Han bringer også nyheter.
Vaktmannen så en annen mann løpe, og vaktmannen ropte til portvokteren: 'Se, en annen mann løper alene.' Kongen sa: 'Han bringer også budskap.'
Vaktmannen så en annen mann løpe og ropte til portvokteren og sa, Se, en annen mann løper alene. Kongen sa, Han bærer også budskap.
Så så vaktmannen en annen mann løpe, og han ropte til portvakta: Her kommer en annen mann løpende alene. Kongen sa: Han kommer også med budskap.
the watchman sawe another man rennynge, and cryed in the porte and sayde: Beholde, there renneth a man alone. The kinge sayde: The same is a good messaunger also.
And the watchman saw another man running, and the watchman called vnto the porter, and said, Behold, another man runneth alone; the King said, He also bringeth tidings.
And the watchman sawe another man running, and the watchman called vnto the porter, and sayd: Behold, there commeth another man running alone. And the king sayd: He is also a tydinges bringer.
And the watchman saw another man running: and the watchman called unto the porter, and said, Behold [another] man running alone. And the king said, He also bringeth tidings.
The watchman saw another man running; and the watchman called to the porter, and said, Behold, [another] man running alone. The king said, He also brings news.
And the watchman seeth another man running, and the watchman calleth unto the gatekeeper, and saith, `Lo, a man running by himself;' and the king saith, `Also this one is bearing tidings.'
And the watchman saw another man running; and the watchman called unto the porter, and said, Behold, `another' man running alone. And the king said, He also bringeth tidings.
And the watchman saw another man running; and the watchman called unto the porter, and said, Behold, [another] man running alone. And the king said, He also bringeth tidings.
Then the watchman saw another man running: and crying out in the direction of the door he said, Here is another man running by himself. And the king said, He, like the other, comes with news.
The watchman saw another man running; and the watchman called to the porter, and said, "Behold, a man running alone!" The king said, "He also brings news."
Then the watchman saw another man running. The watchman called out to the gatekeeper,“There is another man running by himself.” The king said,“This one also is bringing good news.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da sa Ahimaas, sønn av Sadok: La meg løpe og bringe kongen bud om at Herren har hevnet ham på hans fiender.
20Men Joab sa til ham: I dag skal du ikke bringe bud; en annen dag kan du bringe bud. Men i dag skal du ikke bringe bud, for kongens sønn er død.
21Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp.
22Ahimaas, sønn av Sadok, sa igjen til Joab: Uansett, la meg også få løpe etter kusjitten, jeg ber deg. Joab sa: Hvorfor vil du løpe, min sønn, når du ikke har noe budskap klart?
23Men han svarte: Uansett, la meg løpe. Han sa til ham: Løp. Da tok Ahimaas veien over sletten og løp forbi kusjitten.
24David satt mellom de to portene. Vakten gikk opp på taket over porten, opp på muren, løftet blikket og så: En mann kom løpende alene.
25Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: Er han alene, har han et budskap. Og han kom raskt nærmere.
27Vakten sa: Slik jeg ser det, løper den første som Ahimaas, sønn av Sadok. Kongen sa: Det er en god mann; han kommer med godt budskap.
28Ahimaas ropte og sa til kongen: Alt står vel til! Han falt ned med ansiktet mot jorden for kongen og sa: Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt i din hånd de mennene som løftet hånd mot min herre kongen.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
6For slik sa Herren til meg: Gå, sett ut en vaktpost; la ham melde det han ser.
7Han så en vogn med et par ryttere, en eselvogn og en kamelvogn; og han lyttet nøye med stor oppmerksomhet.
8Han ropte: En løve! Herre, jeg står stadig på vakt i tårnet om dagen, og jeg er på post hele nettene.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
35Da sa Jonadab til kongen: Se, kongens sønner kommer; det er som din tjener sa.
17Vakten sto på tårnet i Jisreel. Da han så Jehus avdeling komme, sa han: Jeg ser en avdeling. Joram sa: Ta en rytter og send ham for å møte dem, og la ham si: Er det fred?
18En rytter dro for å møte ham og sa: Så sier kongen: Er det fred? Jehu svarte: Hva har du med fred å gjøre? Snu og fall inn bak meg! Vakten meldte: Budbæreren kom fram til dem, men han vender ikke tilbake.
10Så kom de og ropte på portvakten i byen, og de fortalte ham: «Vi kom til arameernes leir, og se, det var ikke et menneske der, ikke en lyd av mennesker – bare hester bundet og esler bundet, og teltene sto som de var.»
11Han ropte på portvaktene, og de meldte det videre inne i kongens hus.
20Vakten meldte: Han kom fram til dem, men han vender ikke tilbake. Og kjøringen er som kjøringen til Jehu, Nimsis sønn, for han kjører vilt.
17Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.
18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
39Da kongen passerte, ropte han til ham og sa: Din tjener gikk ut midt i striden, og se, en mann kom bort og førte en mann til meg og sa: Vokt denne mannen! Skulle han på noen måte komme bort, skal ditt liv gjelde for hans liv, ellers skal du betale en talent sølv.
40Men mens din tjener hadde nok å gjøre både her og der, var han borte. Da sa Israels konge til ham: Slik blir din dom; du har selv avgjort den.
18Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.
19Han ga budbringeren ordre og sa: Når du er ferdig med å fortelle kongen om alt som angår krigen,
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
42Mens han ennå talte, kom Jonatan, sønn av presten Abjatar. Adonja sa: Kom inn! Du er en tapper mann og kommer sikkert med gode nyheter.
11Budskap om Duma. Han roper til meg fra Se’ir: Vekter, hvor langt på natt? Vekter, hvor langt på natt?
12Vekteren sier: Morgen kommer, og også natt. Vil dere spørre, så spør; vend om, kom.
31Det ene ilbudet løper for å møte det andre, og den ene budbringeren for å møte den andre, for å melde Babylons konge at byen hans er tatt fra den ene enden.
32Elisa satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann fra seg. Men før budbringeren kom til ham, sa han til de eldste: Ser dere at denne morderens sønn har sendt noen for å ta hodet mitt? Når budbringeren kommer, så steng døren og hold ham fast ved døren. Hører dere ikke lyden av hans herres skritt bak ham?
27Kongen sa også til presten Sadok: Er ikke du en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med dere deres to sønner, Ahimaas, din sønn, og Jonatan, Abjatars sønn.
28Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.
36Se, de har der hos seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem skal dere sende til meg alt dere kan få høre.
27Jeg var den første som sa til Sion: Se, se dem! Og jeg gir Jerusalem en som bringer gode nyheter.
26Løp henne i møte og si: Går det bra med deg? Går det bra med mannen din? Går det bra med barnet? Hun svarte: Det går bra.
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.
18Alle hans tjenere gikk forbi ham, og alle keretittene, alle peletittene og alle gittittene, seks hundre menn som hadde kommet etter ham fra Gat, gikk foran kongen.
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
18Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
11Og nå sier du: Gå, si til din herre: Se, Elia er her.
3Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Gehasi løp etter Na’aman. Da Na’aman så ham komme løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om dette.
2og si: Hør Herrens ord, du konge i Juda, som sitter på Davids trone, du og dine tjenere og ditt folk som går inn gjennom disse portene: