1 Samuelsbok 20:25

Norsk KJV Aug 2025

Kongen satte seg på sin plass, som ellers, på plassen ved veggen. Jonatan reiste seg, og Abner satte seg ved Sauls side, og Davids plass var tom.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 20:18 : 18 Da sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.
  • Dom 16:20 : 20 Hun sa: Filisterne er over deg, Samson! Han våknet opp av søvnen og sa: Jeg skal komme meg løs som før og riste meg fri. Men han visste ikke at Herren hadde forlatt ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 24Så skjulte David seg ute på marken. Da nymånen kom, satte kongen seg til bords for å spise.

  • 80%

    26Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har hendt ham noe; han er ikke ren; helt sikkert er han ikke ren.

    27Dagen etter, den andre dagen i måneden, var Davids plass tom igjen. Da sa Saul til sin sønn Jonatan: Hvorfor er ikke Isais sønn kommet til måltidet, verken i går eller i dag?

    28Jonatan svarte Saul: David ba meg inntrengende om lov til å gå til Betlehem.

  • 75%

    18Da sa Jonatan til David: I morgen er det nymåne, og du vil bli savnet, for plassen din blir tom.

    19Når du har holdt deg borte i tre dager, skal du gå raskt ned og komme til stedet der du skjulte deg den gangen da dette sto på, og bli ved steinen Esel.

  • 7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.

  • 13Deretter gikk David over til den andre siden og sto på toppen av en høyde langt borte; det var stor avstand mellom dem.

  • 73%

    1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.

    2Men Jonatan, Sauls sønn, var svært glad i David. Jonatan fortalte David: Min far Saul søker å drepe deg. Så jeg ber deg: Vær på vakt til i morgen, hold deg på et hemmelig sted og gjem deg.

    3Jeg vil gå ut og stille meg ved siden av min far ute på marken der du er, og jeg vil tale med min far om deg. Det jeg får vite, skal jeg fortelle deg.

    4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.

  • 5Og David sa til Jonatan: Se, i morgen er det nymåne, og jeg pleier å sitte til bords med kongen; men la meg gå, så jeg kan skjule meg ute på marken til om kvelden den tredje dagen.

  • 73%

    31For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir verken du eller ditt kongedømme fast. Send derfor bud og hent ham til meg, for han skal visselig dø.

    32Da svarte Jonatan sin far Saul og sa til ham: Hvorfor skal han drepes? Hva har han gjort?

    33Da kastet Saul spydet mot ham for å slå ham i hjel. Da skjønte Jonatan at hans far hadde bestemt seg for å drepe David.

    34Så reiste Jonatan seg fra bordet i brennende vrede, og han spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var bedrøvet for Davids skyld, fordi hans far hadde vanæret ham.

    35Om morgenen gikk Jonatan ut på marken til den tiden han hadde fastsatt med David, og en liten gutt var med ham.

  • 5Så sto David opp og kom til stedet der Saul hadde slått leir. David så stedet der Saul lå, og Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folket lå rundt ham.

  • 22Og David sverget det for Saul. Så dro Saul hjem, men David og mennene hans gikk opp til fjellborgen.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.

  • 71%

    3Han kom til noen saueinnhegninger ved veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne, og David og mennene hans satt lengst inne i hulen.

    4Davids menn sa til ham: Se, dette er dagen Herren talte om da han sa til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham det du finner for godt. Da reiste David seg og skar i hemmelighet av fliken på Sauls kappe.

  • 10Saul forsøkte å nagle David til veggen med spydet, men David vek unna og kom seg bort fra Saul, og Saul kastet spydet, og det traff veggen. Den natten flyktet David og kom seg unna.

  • 8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

  • 3Saul slo leir på Hakila-høyden, som vender mot Jesjimon, ved veien. Men David ble værende i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham inn i ørkenen.

  • 6Da Saul hørte at David var blitt oppdaget, han og mennene som var med ham—(Saul oppholdt seg nå i Gibea, under et tre i Rama, med spydet i hånden, og alle tjenerne hans sto omkring ham)—

  • 26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og mennene hans på den andre siden. David skyndte seg bort i frykt for Saul, for Saul og mennene hans holdt på å omringe David og hans menn for å ta dem.

  • 10nemlig å overføre riket fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beersjeba.

  • 40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.

  • 17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:

  • 70%

    11Saul kastet spydet, for han sa: Jeg skal slå David i veggen med det. Men David slapp unna ham to ganger.

    12Saul ble redd for David, fordi Herren var med ham, men hadde gått bort fra Saul.

  • 22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.

  • 22Samuel tok Saul og tjeneren hans med seg og førte dem inn i salen og lot dem sitte på det fremste stedet blant de innbudte, som var omkring tretti personer.

  • 16Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.

  • 13Saul sa til ham: Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved at du har gitt ham brød og et sverd og har spurt Gud for ham, så han skulle reise seg mot meg og ligge på lur, slik som i dag?

  • 17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 5David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Saul satte ham over krigsfolket, og han vant velvilje i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.

  • 18De to sluttet en pakt for Herrens ansikt. David ble værende i skogen, og Jonatan gikk hjem.

  • 25Da sa Saul til David: Velsignet være du, min sønn David! Du skal både gjøre store ting og også seire. Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 25Hvordan er de mektige falt midt i striden! Å, Jonatan, du ble drept på dine høyder.

  • 1David flyktet fra Najot i Rama, kom og sa til Jonatan: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning? Og hva er min synd overfor din far, siden han står meg etter livet?

  • 10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.

  • 15David skjønte at Saul hadde dratt ut for å ta livet hans. David var i Sif-ørkenen, i en skog.

  • 22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.

  • 9David sa til Saul: Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?

  • 30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.

  • 41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.

  • 1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.