2 Samuelsbok 1:23
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og heller ikke i døden ble de skilt. De var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og heller ikke i døden ble de skilt. De var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden ble de ikke skilt. Raskere enn ørner var de, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet; i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørnene, sterkere enn løvene.
Saul og Jonatan, de elskede og fagre i livet, ble heller ikke i døden skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, de ble aldri adskilt i døden. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
Saul og Jonathan, elskelige og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var kjære og elskverdige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt; de var raskere enn ørner, de var sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var elskelige og behagelige i livet, og de ble ikke atskilt i døden; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjær i livet, ble heller ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonathan var beundringsverdige i livet, og i døden ble de ikke delt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elskede og vakre i livet, og i døden var de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, og i døden var de ikke skilt. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Jonathan, beloved and lovely, in life and in death they were not divided. They were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, døde de var heller ikke atskilt. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
Saul og Jonathan vare de Elskelige og Liflige i deres Liv, de bleve og ikke adskilte i deres Død; de vare lettere end Ørne, de vare stærkere end Løver.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan var elskelige og behagelige i sine liv, og i sin død ble de ikke skilt: de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul og Jonatan var elskverdige og behagelige i livet, i døden ble de ikke adskilt: De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elsket og behagelige i livet, og i døden ble de ikke skilt. De var raskere enn ørner, mektigere enn løver!
Saul og Jonatan, elskede og kjære i livet, ble ikke skilt i døden. De var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul og Jonatan var elsket og aktede; i livet og i døden var de ikke adskilt; de var raskere enn ørner, sterkere enn løver.
Saul and Ionathas louely and pleasaut in their lyfe, and in their deeth were not parted asunder: lighter then Aegles, and stronger then lyons.
Saul and Ionathan were louely and pleasant in their liues, and in their deaths they were not deuided: they were swifter then egles, they were stronger then lions.
Saul and Ionathan were louely and pleasaunt in their lyues, and in their deathes they were not deuided: They were swyfter then Egles, and stronger then Lions.
Saul and Jonathan [were] lovely and pleasant in their lives, and in their death they were not divided: they were swifter than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, In their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan! They are loved and pleasant in their lives, And in their death they have not been parted. Than eagles they have been lighter, Than lions they have been mightier!
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives, And in their death they were not divided: They were swifter than eagles, They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were loved and pleasing; in their lives and in their death they were not parted; they went more quickly than eagles, they were stronger than lions.
Saul and Jonathan were lovely and pleasant in their lives. In their death, they were not divided. They were swifter than eagles. They were stronger than lions.
Saul and Jonathan were greatly loved during their lives, and not even in their deaths were they separated. They were swifter than eagles, stronger than lions.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og i prakt, som satte gullpryd på klærne deres.
25Hvordan er de mektige falt midt i striden! Å, Jonatan, du ble drept på dine høyder.
26Jeg sørger over deg, min bror Jonatan. Du var meg så kjær. Din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er de mektige falt, og krigens våpen omkommet!
21Dere, Gilboas fjell, la det ikke komme dugg eller regn over dere, heller ikke marker som gir offergrøde; for der ble de mektiges skjold skammelig kastet bort, Sauls skjold, som om det ikke var salvet med olje.
22Av de falnes blod, av de mektiges fett, vek ikke Jonatans bue tilbake, og Sauls sverd vendte ikke tomt tilbake.
22Så skjedde det på kampens dag at det ikke fantes verken sverd eller spyd i hånden på noen av folket som var med Saul og Jonatan; bare hos Saul og hos Jonatan, hans sønn, fantes det.
17David klaget over Saul og over Jonatan, hans sønn, med denne klagesangen:
12De sørget og gråt og fastet til kvelden, for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverd.
1Filisterne kjempet mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og ble drept på fjellet Gilboa.
2Filisterne satte etter Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
1Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
2Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans tett, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har flyktet fra slaget, og mange av folket har også falt og er døde. Også Saul og Jonatan, hans sønn, er døde.
5Da sa David til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og Jonatan, hans sønn, er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.
13Jonatan klatret opp på hender og føtter, og våpenbæreren etter ham. De falt for Jonatan, og våpenbæreren drepte dem bak ham.
43Saul sa til Jonatan: Fortell meg hva du har gjort. Jonatan fortalte og sa: Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd. Se, nå må jeg dø.
44Saul sa: Gud gjøre så mot meg og mer til: Du skal sannelig dø, Jonatan!
45Men folket sa til Saul: Skal Jonatan dø, han som har gitt Israel denne store frelsen? Aldri! Så sant Herren lever, skal ikke et hår på hans hode falle til jorden, for i dag har han handlet sammen med Gud. Så folket berget Jonatan, og han slapp å dø.
21Dessuten, hebreerne som tidligere hadde vært hos filisterne, og som fra områdene rundt hadde gått opp med dem til leiren, også de sluttet seg til israelittene som var med Saul og Jonatan.
12sto alle de tapre mennene opp, hentet liket av Saul og likene av sønnene hans, brakte dem til Jabesj, og de begravde knoklene deres under eika i Jabesj og fastet i sju dager.
39For så sant Herren lever, han som frelser Israel: selv om det er hos Jonatan, min sønn, skal han sannelig dø. Men ingen av hele folket svarte ham.
40Da sa han til hele Israel: Still dere på den ene siden, så står jeg og Jonatan, min sønn, på den andre siden. Folket sa til Saul: Gjør det som synes godt for deg.
41Saul sa til Herren, Israels Gud: Gi et klart svar! Og loddet traff Saul og Jonatan, men folket gikk fri.
12Da gikk David og hentet knoklene av Saul og av hans sønn Jonatan fra mennene i Jabesj i Gilead, som hadde tatt dem bort fra torget i Bet-Sjean, der filistrene hadde hengt dem, etter at filistrene hadde drept Saul på Gilboa.
13Han førte derfra opp knoklene av Saul og hans sønn Jonatan, og de samlet knoklene av dem som var blitt hengt.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
16Saul og sønnen hans, Jonatan, og folket som var hos dem, ble værende i Gibea i Benjamin, men filistrene hadde slått leir i Mikmas.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet også han seg på sverdet og døde.
6Slik døde Saul og hans tre sønner, og hele hans hus døde sammen.
7Da alle Israels menn som var i dalen så at de flyktet, og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og bosatte seg i dem.
8Neste dag, da filisterne kom for å plyndre de falne, fant de Saul og sønnene hans som lå på Gilboa-fjellet.
5Da våpendrageren så at Saul var død, kastet også han seg på sitt sverd og døde sammen med ham.
6Slik døde Saul, de tre sønnene hans, våpendrageren hans og alle mennene hans, alle sammen samme dag.
7Da israelittene som var på den andre siden av dalen, og de som var på den andre siden av Jordan, så at israelittene flyktet og at Saul og sønnene hans var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom og slo seg ned der.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de drepte, og de fant Saul og de tre sønnene hans som lå falne på fjellet Gilboa.
19Israels pryd er drept på dine høyder. Hvordan er de mektige falt!
3Så sluttet Jonatan og David en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
2Han hadde en sønn som het Saul, en fremragende og vakker ung mann; blant israelittene fantes det ingen som var vakrere enn han. Fra skuldrene og opp var han høyere enn alle i folket.
16Da dro Jonatan, Sauls sønn, av sted og gikk til David i skogen, og han ga ham nytt mot i Gud.
11Da innbyggerne i Jabesj i Gilead hørte hva filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de tapre mennene seg, gikk hele natten og tok ned kroppen til Saul og kroppene til sønnene hans fra muren i Bet-Sjean. De kom til Jabesj og brente dem der.
6Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
7Jonatan ropte på David og fortalte ham alt dette. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærhet som før.
1Saul sa til sin sønn Jonatan og til alle tjenerne sine at de skulle drepe David.
1Det var en lang krig mellom Sauls hus og Davids hus. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.
10Selv den tapreste, han som har løvehjerte, vil miste motet helt. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og at de som er med ham, er tapre menn.
41Så snart gutten var gått, kom David fram fra stedet mot sør, falt med ansiktet mot jorden og bøyde seg tre ganger. De kysset hverandre og gråt sammen, til David gråt mest.
4Jonatan talte godt om David til sin far Saul og sa: La ikke kongen synde mot sin tjener, mot David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger mot deg har vært meget gode.