2 Samuelsbok 13:38
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og han var der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur. Der ble han i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur og ble der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur og var der i tre år.
Absalom rømte og dro til Gesjur, hvor han oppholdt seg i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, og ble der i tre år.
Så Absalom flyktet og gikk til Geshur og var der i tre år.
Da Absalom hadde flyktet og var reist til Gesur, ble han der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Slik flyktet Absalom til Geshur og oppholdt seg der i tre år.
Absalom flyktet og dro til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Absalom flyktet og dro til Geshur. Der ble han i tre år.
After Absalom fled to Geshur, he stayed there for three years.
Absalom, derimot, hadde flyktet til Gesur og ble der i tre år.
Der Absalom havde flyet og var dragen til Gesur, da blev han der tre Aar.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
Absalom flyktet til Geshur og ble der i tre år.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there for three years.
Så flyktet Absalom og dro til Gesjur, og var der i tre år.
Absalom flyktet til Gesjur, hvor han ble i tre år.
Så flyktet Absalom, og dro til Gesjur, og var der i tre år.
Kongen sørget over sin sønn hele tiden.
Whan Absalom was fled and gone vnto Gesur, he was there thre yeare.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three yeeres.
And so Absalom escaped, and went to Gesur, and was there three yeres.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
And Absalom hath fled, and goeth to Geshur, and is there three years;
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
And the king was sorrowing for his son all the time.
So Absalom fled, and went to Geshur, and was there three years.
After Absalom fled and went to Geshur, he remained there for three years.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
36Og straks han hadde sagt dette, kom kongens sønner. De hevet stemmen og gråt, og kongen og alle hans tjenere gråt bittert.
37Men Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihud, kongen i Gesjur. Og David sørget over sin sønn hver dag.
27Absalom fikk tre sønner og én datter; datteren het Tamar. Hun var en vakker kvinne.
28Absalom bodde to hele år i Jerusalem uten å få se kongens ansikt.
29Da sendte Absalom bud på Joab for å be ham gå til kongen for ham, men han ville ikke komme til ham. Han sendte bud en gang til, for annen gang, men han ville ikke komme.
39Og kong David lengtet etter å dra ut til Absalom; for han hadde funnet trøst når det gjaldt Amnon, siden han var død.
23Så brøt Joab opp, dro til Gesjur og førte Absalom til Jerusalem.
24Kongen sa: La ham gå til sitt eget hus, men han skal ikke se mitt ansikt. Så gikk Absalom til sitt eget hus og fikk ikke se kongens ansikt.
23Etter to hele år hadde Absalom saueklipping i Baal-Hazor, som ligger ved Efraim, og Absalom innbød alle kongens sønner.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
25Kongen sa til Absalom: Nei, min sønn, la oss ikke alle gå nå, så vi ikke blir deg til byrde. Han ba ham inntrengende, men han ville ikke gå; og han velsignet ham.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
34Men Absalom flyktet. Og unggutten som holdt vakt, løftet blikket og så: Se, det kom en stor flokk på veien opp langs fjellsiden bak ham.
29Absaloms tjenere gjorde mot Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, og hver satte seg på sitt muldyr og flyktet.
30Mens de ennå var på veien, kom det bud til David og sa: Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke én av dem igjen.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Kongen lot kalle Absalom. Han kom til kongen og bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset Absalom.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
33Kongen ble dypt rystet. Han gikk opp i rommet over porten og gråt. Mens han gikk, sa han: Å, min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde fått dø i ditt sted! Å Absalom, min sønn, min sønn!
26Israel og Absalom slo leir i Gileads land.
11Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, fra Gilo, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for folket strømmet stadig til Absalom.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: Stå opp, la oss flykte, ellers slipper vi ikke unna Absalom! Skynd dere å dra, så han ikke brått når oss igjen, fører ulykke over oss og slår byen med sverd.
3Og folket snek seg den dagen inn i byen, slik folk som skammer seg, sniker seg bort når de har flyktet i strid.
4Men kongen dekket til ansiktet, og kongen ropte høyt: Å, min sønn Absalom! Absalom, min sønn, min sønn!
2Den tredje Absalom, sønn av Maaka, datter av Talmai, kongen i Gesjur; den fjerde Adonja, sønn av Haggit.
17De tok Absalom, kastet ham ned i en stor grop i skogen og bygde en svært stor steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.
18Mens han levde, hadde Absalom reist seg et minnesmerke som står i Kongedalen. For han sa: Jeg har ingen sønn som kan holde mitt navn i hevd. Han kalte minnesmerket etter sitt eget navn, og til denne dag heter det Absaloms minnesmerke.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
9Og hele folket var i strid i alle Israels stammer og sa: Kongen har frelst oss fra våre fienders hånd, og han har fridd oss ut av filisternes hånd; og nå har han flyktet ut av landet for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
1Og det ble meldt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
39Men da tre år var gått, rømte to av Sjimis tjenere til Akisj, Maakas sønn, kongen i Gat. De fortalte Sjimi og sa: Se, tjenerne dine er i Gat.
18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
9Absalom støtte på Davids tjenere. Absalom red på et muldyr, og muldyret kom inn under de tette grenene på en stor eik. Hodet hans hang seg fast i eiken, og han ble hengende mellom himmel og jord, mens muldyret han satt på, løp videre.
1Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
20Og hennes bror Absalom sa til henne: Har din bror Amnon vært hos deg? Men ti nå stille, min søster; han er din bror. Ta deg ikke dette så nær. Så ble Tamar boende ensom i sin bror Absaloms hus.
9Kongen sa til ham: Gå i fred. Så sto han opp og dro til Hebron.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.