2 Samuelsbok 20:17
Da han kom nær henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Da han kom nær henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Han kom nærmere til henne. Kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han sa: Jeg hører.
Han kom nærmere til henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Jeg er det. Hun sa til ham: Hør din tjenestekvinnes ord! Han svarte: Jeg hører.
Da han kom nær henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja. Da sa hun til ham: Hør din tjenerinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
Og da han nærmet seg henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Og da han kom nær til henne, sa kvinnen: Er du Joab? Og han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør på ordene til din tjenestekvinne. Og han svarte: Jeg lytter.
Da han kom nærmere, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Jeg er.» Hun sa: «Hør på din tjenestekvinnes ord.» Han svarte: «Jeg hører.»
Da han kom nærmere henne, sa kvinnen: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Hør din tjenestekvinne.' Han svarte: 'Jeg lytter.'
Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Det er meg.» Da sa hun: «Hør ordene til din tjenerinne.» Han svarte: «Jeg hører.»
Da han nærmet seg, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Jeg er han. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: "Er du Joab?" Han svarte: "Ja, det er jeg." Da sa hun til ham: "Hør din tjenestekvinnes ord." Og han svarte: "Jeg hører."
When he approached her, the woman asked, "Are you Joab?" "I am," he replied. She said, "Listen to what your servant has to say." "I’m listening," he said.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: 'Er du Joab?' og han svarte: 'Ja, jeg er han.' Da sa hun: 'Hør din tjenestekvinnes ord,' og han svarte: 'Jeg hører.'
Og der han kom nær til hende, da sagde Qvinden: Er du Joab? og han sagde: Jeg er; og hun sagde til ham: Hør din Tjenesteqvindes Tale; og han sagde: Jeg hører.
And when he was come near unto her, the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am he. Then she said unto him, Hear the words of thine handmaid. And he answered, I do hear.
Da han kom nær henne, spurte kvinnen: «Er du Joab?» Han svarte: «Ja, det er jeg.» Hun sa til ham: «Hør din tjenestekvinne.» Og han svarte: «Jeg hører.»
When he came near her, the woman asked, Are you Joab? He answered, I am. Then she said, Listen to the words of your servant. And he answered, I am listening.
Han nærmet seg henne, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Så sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.
Han nærmet seg henne, og kvinnen spurte: 'Er du Joab?' Han svarte: 'Ja, det er jeg.' Hun sa til ham: 'Lytt til din tjenestekvinnes ord.' Han svarte: 'Jeg hører.'
Da han nærmet seg henne, spurte kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, jeg er det. Da sa hun: Hør på ordene fra din tjenestekvinne. Han svarte: Jeg hører.
Han kom nær, og kvinnen sa: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun: Hør på din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg lytter.
And wha he came to her, the woman sayde: Art thou Ioab? He sayde: Yee. She sayde vnto him: Heare the wordes of thy handmayden. He sayde: I heare.
And when hee came neere vnto her, the woma said, Art thou Ioab? And he answered, Yea; she said to him, Heare the wordes of thine handmaid; he answered, I do heare.
When Ioab was come vnto her, the woman saide: Art thou Ioab? He aunswered: I am he. She saide vnto him: Heare the wordes of thyne handmayd. And he aunswered: I do heare.
And when he was come near unto her, the woman said, [Art] thou Joab? And he answered, I [am he]. Then she said unto him, Hear the words of thine handmaid. And he answered, I do hear.
He came near to her; and the woman said, Are you Joab? He answered, I am. Then she said to him, Hear the words of your handmaid. He answered, I do hear.
And he cometh near unto her, and the woman saith, `Art thou Joab?' and he saith, `I `am'.' And she saith to him, `Hear the words of thy handmaid;' and he saith, `I am hearing.'
And he came near unto her; and the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am. Then she said unto him, Hear the words of thy handmaid. And he answered, I do hear.
And he came near unto her; and the woman said, Art thou Joab? And he answered, I am. Then she said unto him, Hear the words of thy handmaid. And he answered, I do hear.
And he came near, and the woman said, Are you Joab? And he said in answer, I am. Then she said, Give ear to your servant's words. And he said, I am giving ear.
He came near to her; and the woman said, "Are you Joab?" He answered, "I am." Then she said to him, "Hear the words of your handmaid." He answered, "I do hear."
When he approached her, the woman asked,“Are you Joab?” He replied,“I am.” She said to him,“Listen to the words of your servant.” He said,“Go ahead. I’m listening.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15De kom og beleiret ham i Abel-Bet-Ma'aka. De bygde en voll opp mot byen, og den sto an mot festningsvollen. Alt folket som var med Joab, slo løs på muren for å få den ned.
16Da ropte en klok kvinne ut fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom nær hit, så jeg kan tale med deg.
15Grunnen til at jeg nå er kommet for å tale om dette til min herre kongen, er at folket har skremt meg. Din tjenestekvinne sa: Jeg vil nå tale til kongen; kanskje kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.
16For kongen vil høre og fri sin tjenestekvinne ut av hånden på den som vil utrydde både meg og min sønn fra Guds arvelodd.
17Da sa din tjenestekvinne: Ordet fra min herre kongen vil nå gi trøst; for min herre kongen er som en Guds engel til å skjelne mellom godt og ondt. Derfor være Herren din Gud med deg.
18Da svarte kongen kvinnen: Skjul ikke for meg, jeg ber deg, det jeg nå spør deg om. Kvinnen sa: Min herre kongen må bare spørre.
19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant du lever, min herre konge, ingen kan komme utenom noe av det min herre kongen har sagt; for din tjener Joab, det var han som ba meg, og han la alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.
20For å få i stand denne måten å tale på, har din tjener Joab gjort dette. Og min herre er vis, med visdom som en Guds engel, til å vite alt som skjer på jorden.
21Kongen sa da til Joab: Se, nå har jeg gjort dette. Gå derfor og hent den unge mannen Absalom tilbake.
22Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.
2Joab sendte da til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne. Han sa til henne: Jeg ber deg, lat som du er en sørgende, ta på deg sørgeklær og salv deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.
3Gå så til kongen og tal til ham på denne måten. Joab la ordene i hennes munn.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, viste ham ære og sa: Hjelp, konge!
5Kongen sa til henne: Hva er det som plager deg? Hun svarte: Jeg er virkelig en enke; min mann er død.
18Så sa hun: I gamle dager pleide folk å si: ‘La oss spørre råd i Abel,’ og slik fikk de saken avgjort.
19Jeg hører til de fredsommelige og trofaste i Israel. Du vil ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?
20Joab svarte: Langt derifra, langt derifra! Det ligger meg fjernt å utslette eller ødelegge.
21Saken er ikke slik. En mann fra Efraims fjellland, ved navn Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi bare ham, så vil jeg trekke meg bort fra byen. Kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal kastes til deg over muren.
22Kvinnen gikk da til hele folket med sin klokskap. De hogg hodet av Seba, Bikris sønn, og kastet det ut til Joab. Han blåste i hornet, og de trakk seg bort fra byen, hver til sitt telt. Joab vendte tilbake til Jerusalem, til kongen.
20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
12Kvinnen sa: La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få si ett ord til min herre kongen. Han sa: Tal.
21Kvinnen kom bort til Saul og så at han var svært skjelven. Hun sa: Se, din tjenestekvinne har hørt på deg. Jeg har satt livet mitt på spill og gjort som du sa til meg.
22Budbringeren gikk, kom og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham med.
18Da sendte Joab bud og meldte David om alt som gjaldt krigen.
5Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: Du har i dag gjort alle dine tjenere til skamme, de som i dag har berget livet ditt, livet til dine sønner og dine døtre, og dine hustruers og medhustrers liv;
11En av Joabs menn stilte seg ved Amasa og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, han skal følge etter Joab!
24Hun falt ned for føttene hans og sa: På meg, herre, på meg komme denne skylden! La din tjenestekvinne, jeg ber deg, få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
35Så tok David imot det hun hadde brakt ham, og han sa til henne: Gå opp i fred til ditt hus. Se, jeg har lyttet til din røst og tatt imot deg.
40Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, talte de til henne og sa: David har sendt oss til deg for å ta deg til hustru.
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: Se, la din tjenestekvinne få være en tjenestepike som vasker føttene til min herres tjenere.
9Joab sa til Amasa: Står det bra til, min bror? Og Joab tok Amasa i skjegget med høyre hånd for å kysse ham.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
28Da sa kong David: Kall inn Batseba til meg! Hun kom inn og sto fram for kongen.
4Likevel fikk kongens ord rå over Joab. Derfor dro Joab av sted, dro gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
11Joab sa til mannen som fortalte det: Så du ham? Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
31skal dette ikke bli deg til sorg eller til en samvittighetsbyrde for min herre, enten at du har utgytt uskyldig blod eller at min herre har tatt hevn. Når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
17Hun sa til ham: Min herre, du har sverget ved Herren din Gud for din tjenestekvinne: Sannelig, din sønn Salomo skal bli konge etter meg, og han skal sitte på tronen min.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, herre, jeg er kvinnen som sto her ved deg og ba til Herren.