1 Krønikebok 19:9
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp foran byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte seg til kamp ved byporten, og kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byen, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammons barn rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, holdt seg for seg selv på sletten.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Ammons barn dro ut og satte opp slagordning ved byporten: og kongene som var kommet, var for seg selv på marken.
Ammonittene kom ut og stilte til kamp før byporten; kongene som hadde kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg opp ved byens port, mens kongene som var kommet, lå i åpen mark.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens de kongene som hadde kommet, stod for seg selv ute på marken.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte sine tropper opp foran byporten, mens de kongene som var kommet, hadde samlet seg ute på sletten.
Ammonittene dro ut og stilte opp til kamp foran byens port, og de kongene som var kommet, var for seg selv ute på marken.
Ammonittene kom ut og stilte seg til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet var for seg selv på marken.
The Ammonites came out and lined up for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the open field.
Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens kongene som hadde kommet, stod for seg selv på sletten.
Og Ammons Børn droge ud og rustede sig til Krig for Døren af Stadens (Port); men Kongerne, som vare komne, vare alene paa Marken.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til strid ved byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv ute på marken.
And the children of Ammon came out, and set the battle in array before the gate of the city; and the kings that came were by themselves in the field.
Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, og kongene som hadde kommet, stod for seg selv på marken.
Ammonittene rykket ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens de andre kongene som kom, stilte seg alene på sletten.
Og ammonittene gikk ut og stilte seg opp til kamp ved byporten, mens kongene som var kommet, sto for seg selv ute på marken.
Så kom Ammonittene ut og stilte sine styrker opp foran byporten, mens kongene som hadde kommet, sto for seg selv på marken.
And the childre of Ammon were gone forth, and prepared them selues to the battayll before the gate of the cite. But the kynges yt were come, kepte them asyde in the felde.
And the children of Ammon came out, and set their battell in aray at the gate of the citie; the Kings that were come, were by them selues in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put them selues in aray to battayle before the gate of the citie: And ye kinges that were come, kept them by them selues backe in the fielde.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array before the gate of the city: and the kings that were come [were] by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
and the sons of Ammon come out and set battle in array at the opening of the city, and the kings who have come `are' by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
And the children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings that were come were by themselves in the field.
So the children of Ammon came out and put their forces in position on the way into the town; and the kings who had come were stationed by themselves in the field.
The children of Ammon came out, and put the battle in array at the gate of the city: and the kings who had come were by themselves in the field.
The Ammonites marched out and were deployed for battle at the entrance to the city, while the kings who had come were by themselves in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da ammonittene forsto at de hadde vakt Davids avsky, sendte de bud og leide arameerne fra Bet-Rehob og arameerne fra Soba, tjue tusen fotsoldater, og fra kong Ma'aka tusen mann, og fra Isj-Tob tolv tusen mann.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.
8Ammonittene rykket ut og stilte opp til kamp ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Soba og Rehob og fra Isj-Tob og Ma'aka sto for seg ute på marken.
9Da Joab så at kampfronten var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste av Israels menn og stilte dem opp mot arameerne.
10Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, for at han skulle stille dem opp mot ammonittene.
6Da ammonittene forsto at de hadde gjort seg avskyelige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Aram-Maaka og fra Soba.
7De leide trettito tusen stridsvogner, og kongen av Maaka med folket sitt; de kom og slo leir foran Medeba. Ammonittene samlet seg også fra byene sine og rykket ut til kamp.
8Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de veldige.
10Da Joab så at han hadde fienden både foran og bak, valgte han ut noen av de beste i Israel og stilte seg opp mot arameerne.
11Resten av folket overlot han til sin bror Abisjai, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.
14Så rykket Joab og folket som var med ham fram for å møte arameerne i kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.
16Da arameerne så at de hadde lidd nederlag for Israel, sendte de bud og kalte ut arameerne som var bortenfor elven. Shofak, hærføreren til Hadadeser, dro i spissen for dem.
17Dette ble meldt til David. Han samlet hele Israel, krysset Jordan, rykket fram mot dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David hadde stilt opp til kamp mot arameerne, tok de kampen opp med ham.
13Så rykket Joab fram, han og folket som var med ham, til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
14Da ammonittene så at arameerne hadde flyktet, flyktet også de for Abisjai og trakk seg inn i byen. Joab vendte da tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.
17Så samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.
1Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra i krig, sendte David Joab og sine tjenere med ham og hele Israel. De slo ammonittene og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
9Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustning, fra de yngste og oppover, og de stilte seg ved grensen.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
21Israel og filisterne stilte opp, hær mot hær.
1Da året var omme, på den tiden da konger pleier å dra ut i krig, førte Joab hærens styrker ut. Han herjet landet til ammonittene og kom og beleiret Rabba. Men David ble værende i Jerusalem. Og Joab slo Rabba og ødela den.
19Da alle kongene som var tjenere under Hadadeser så at de var blitt slått av Israel, sluttet de fred med Israel og tjente dem. Siden våget arameerne ikke lenger å hjelpe ammonittene.
19Da tjenerne til Hadadeser så at de hadde lidd nederlag for Israel, sluttet de fred med David og ble hans tjenere. Arameerne ville ikke lenger hjelpe ammonittene.
26Joab kjempet mot Rabba i ammonittenes land og tok kongebyen.
4Etter en tid hendte det at ammonittene førte krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro Gileads eldste for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: Kom og bli vår anfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.
5Da samlet de fem amorittkongene seg – kongen i Jerusalem, kongen i Hebron, kongen i Jarmut, kongen i Lakish og kongen i Eglon – og drog opp med alle hærene sine. De slo leir foran Gibeon og førte krig mot byen.
14Benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til kamp mot israelittene.
11Dagen etter delte Saul folket i tre avdelinger. I morgenvakten trengte de inn midt i leiren og slo ammonittene til dagens hete. De som ble igjen, ble spredt, slik at ikke to av dem var tilbake sammen.
19Kongene kom og kjempet; da kjempet Kanaans konger i Ta’anak ved Megiddos vann. De vant ingen vinning av sølv.
19Så gikk disse unge mennene som hørte til provinsfyrstene, ut av byen, og hæren fulgte dem.
12Jefta sendte sendebud til kongen over ammonittene og sa: Hva har du med meg å gjøre siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?
3Men lederne hos ammonittene sa til Hanun: Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet for å undersøke, undergrave og speide ut landet?
1Og det skjedde, da alle kongene vest for Jordan, i fjellene og i dalene og langs hele kysten av det store havet, opp mot Libanon, hetittene, amorittene, kanaanittene, perisittene, hivittene og jebusittene, hørte om dette,
2at de samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel, med ett sinn.
21Edom, Moab og Ammons barn;
19Så sa HERREN til meg: Gå og still deg i Folkets port, der Judas konger går inn og ut, og ved alle Jerusalems porter,
17Da det ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham.
5Alle disse kongene samlet seg og slo leir sammen ved Meroms vann for å kjempe mot Israel.
22Da de begynte å synge og lovprise, lot Herren bakhold falle over ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet, som var kommet mot Juda, og de ble slått.
14Jefta sendte på nytt sendebud til kongen over ammonittene.
23Budbringeren sa til David: Mennene fikk overtaket på oss og kom ut mot oss i marken, men vi presset dem helt inn til byporten.
16Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner til borgen, til David.
8Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og de meldte til hele folket: Se, kongen sitter i porten! Da kom hele folket fram for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
20Lag en vei så sverdet kan komme til Rabba i ammonittenes land, og til Juda, til den befestede byen Jerusalem.