2 Kongebok 3:20

Norsk KJV Aug 2025

Om morgenen, da matofferet ble ofret, se, da kom det vann fra retning Edom, og området ble fylt med vann.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 29:39-40 : 39 Det ene lammet skal du ofre om morgenen, og det andre lammet skal du ofre om kvelden. 40 Til det ene lammet en tiendedel efa mel rørt ut i en fjerdedel hin støtt olje, og en fjerdedel hin vin som drikkoffer.
  • 1 Kong 18:36 : 36 Ved tiden for kveldsofferet trådte Elia, profeten, fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
  • Sal 78:15-16 : 15 Han kløvde klippene i ørkenen og ga dem å drikke som fra de dype vann. 16 Han lot bekker strømme ut av berget og fikk vann til å renne ned som elver.
  • Sal 78:20 : 20 Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet over; kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?
  • Jes 35:6-7 : 6 Da skal den lamme springe som en hjort, og den stummes tunge synge. For i ørkenen skal vann bryte fram, og bekker i ødemarken. 7 Den uttørkede marken skal bli til en dam, og det tørste landet til kilder med vann. Der hvor sjakalene hadde tilhold, hvor de lå, skal det bli gress med siv og takrør.
  • Dan 9:21 : 21 ja, mens jeg talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet først, flyvende raskt og rørte ved meg omkring tiden for kveldofferet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustning, fra de yngste og oppover, og de stilte seg ved grensen.

    22De sto tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden, rødt som blod.

    23De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!

    24Men da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem. Israel rykket fram mens de slo moabittene, helt inn i landet deres.

    25De brøt ned byene, og på hvert godt jordstykke kastet hver mann sin stein og fylte det. De stengte alle vannkilder og felte alle de gode trærne. Bare i Kir-Hareset lot de steinene bli stående; men slyngeskytterne omringet byen og angrep den.

    26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd, for å bryte gjennom helt fram til Edoms konge. Men de kunne ikke.

  • 76%

    16Han sa: Så sier Herren: Gjør denne dalen full av grøfter.

    17For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann, så dere kan drikke, både dere selv, buskapen og dyrene deres.

    18Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.

    19Dere skal slå hver befestede by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, tette alle vannkilder og ødelegge hvert godt jordstykke med steiner.

  • 74%

    8Han spurte: Hvilken vei skal vi dra opp? Han svarte: Veien gjennom ørkenen i Edom.

    9Så dro Israels konge av sted, og Judas konge og Edoms konge sammen. De gikk en omvei på sju dagers reise, men det fantes ikke vann verken for hæren eller for buskapen som fulgte dem.

  • 73%

    18På den dagen skal fjellene dryppe av ny vin, åsene flyte av melk, og alle Judas bekker skal være fulle av vann. En kilde skal strømme ut fra Herrens hus og vanne Sittimdalen.

    19Egypt skal bli en ødemark, og Edom et øde ørkenland, på grunn av volden mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i deres land.

  • 35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.

  • 71%

    15og ved strømmen av bekkene som renner ned til Ar og ligger ved Moabs grense.

    16Derfra dro de til Be'er; det er den brønnen Herren talte til Moses om: Samle folket, så vil jeg gi dem vann.

  • 70%

    17La oss få gå gjennom landet ditt. Vi vil ikke gå gjennom åkrer eller vinmarker, og vi vil heller ikke drikke vann fra brønnene. Vi vil gå langs kongeveien; vi vil ikke svinge til høyre eller venstre før vi har gått gjennom ditt område.

    18Men Edom svarte ham: Du skal ikke gå gjennom landet mitt. Ellers kommer jeg mot deg med sverd.

    19Israelittene sa til ham: Vi vil gå på hovedveien, og hvis jeg og buskapen min drikker av vannet ditt, skal jeg betale for det. Jeg vil bare gå gjennom til fots, uten å gjøre noe annet.

    20Han sa: Du skal ikke gå gjennom. Og Edom kom ut mot dem med mange folk og med sterk hånd.

    21Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.

  • 70%

    15Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken fikk føttene sine borti vannkanten – for Jordan går over alle sine bredder hele innhøstingstiden –

    16da stanset vannet som kom ovenfra, og det reiste seg som en demning, langt borte ved byen Adam, som ligger ved siden av Saretan. Og det som rant ned mot Slettens hav, det vil si Saltsjøen, tok slutt og ble avskåret. Og folket gikk over rett imot Jeriko.

    17Prestene som bar paktens ark for Herren sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og alle israelittene gikk over på tørr grunn, til hele folket hadde gått tvers over Jordan.

  • 4Herre, da du drog ut fra Se’ir, da du marsjerte fra Edoms marker, skalv jorden, himlene dryppet, ja, skyene lot vann strømme.

  • 41Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut; det rant som en elv i det tørre landet.

  • 21De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han lot vann strømme for dem ut av klippen. Han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.

  • 69%

    17Da sendte Israel sendebud til kongen i Edom og sa: La oss, ber vi, få gå gjennom landet ditt. Men kongen i Edom ville ikke høre. På samme måte sendte de til kongen i Moab, men han samtykket ikke. Så ble Israel værende i Kadesj.

    18Deretter dro de gjennom ørkenen og gikk utenom Edoms og Moabs land. De kom på østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon, men de kom ikke innenfor Moabs grense; for Arnon var Moabs grense.

  • 7Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.

  • 21Edom, Moab og Ammons barn;

  • 20Se, han slo klippen, og vannet strømmet ut, bekker flommet over; kan han også gi brød? Kan han skaffe kjøtt til sitt folk?

  • 9Strømmene der blir gjort om til bek, og støvet der til svovel; landet blir til brennende bek.

  • 38Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.

  • 7For Herren deres Gud fører dere inn i et godt land, et land med bekker av vann, med kilder og dype vannstrømmer som bryter fram i daler og på åser;

  • 16Han lot bekker strømme ut av berget og fikk vann til å renne ned som elver.

  • 28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot Moab og lot ikke en eneste mann komme over.

  • 8Han som gjorde klippen til en dam, flinten til en vannkilde.

  • 14Folkene i landet Tema kom med vann til den tørste; med brød møtte de den som flyktet.

  • 25På hvert høyt fjell og på hver høy ås skal det være bekker og strømmer av vann på den store nedslaktningens dag, når tårnene faller.

  • 6Se, jeg vil stå foran deg der på klippen ved Horeb. Du skal slå på klippen, og det skal strømme vann ut av den, så folket kan drikke. Moses gjorde dette for øynene på Israels eldste.

  • 8Da vi dro forbi våre brødre, Esaus barn som bodde i Se’ir, langs sletteveien fra Elat og Esjon-Gaber, vendte vi oss og tok veien gjennom Moabs ørken.

  • 35Han gjør ørkenen til sjø og tørr jord til kildevann.

  • 8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.

  • 25Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene.

  • 29(Slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene, som bor i Ar, gjorde mot meg) til jeg kommer over Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.

  • 3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.

  • 4Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der og bar fram brennoffer og fredsoffer.

  • 8Han sa til meg: Dette vannet renner ut mot øst, går ned i ørkenen og ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt.