Dommernes bok 6:38
Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.
Og det skjedde slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen sammen og vred duggen ut av fellen, en skål full av vann.
Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp, klemte fellen og presset dugg av fellen, en bolle full av vann.
Og det ble slik. Neste morgen sto han tidlig opp og vred fellen; han presset dugg ut av fellen, en full bolle med vann.
Og slik ble det. Da han sto tidlig opp neste morgen og vred floken, presset han dugg ut av floken, en hel skål full av vann.
Og det skjedde så. Da han sto opp tidlig neste morgen, presset han ullflaket og fikk så mye dugg ut av flaket at det fylte en skål med vann.
Og det skjedde slik. Da han sto tidlig opp neste morgen, presset han sammen og vridde ut duggen fra fleecen, en skål full av vann.
Og det var slik; for han sto opp tidlig neste morgen, og presset fleece sammen og vred ut duggen fra fleece, en skål full av vann.
Og slik skjedde det. Da han reiste seg tidlig neste morgen, vred han vannet ut av ullskinnet, en bolle full av vann.
Og slik skjedde det. Da han sto tidlig opp neste morgen, klemte han ut ullfilten og presset dugg ut av filten, så det ble en bollefull med vann.
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Slik ble det: Neste morgen sto han tidlig opp, samlet teppet og vred ut en hel bolle med dagg.
Og slik ble det: Han sto opp tidlig neste morgen, vred ut ullen og klemte ut duggen fra ullen, en skål full av vann.
Og slik skjedde det. Han sto tidlig opp neste dag, vred fleecen og presset ut duggen – en skål full av vann.
And that is exactly what happened. When Gideon rose early the next morning, he squeezed the fleece and wrung enough dew from it to fill a bowl with water.
Og det skjedde slik. Da han stod tidlig opp neste morgen og vred ut ullen, presset han dugg ut av ullen, en skål full av vann.
Og det skede saa, og der han stod anden Dagen aarle op, da udtrykkede han Uldskindet og udkrystede Dug af Uldskindet, en Skaal fuld af Vand.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
Og slik skjedde det: for han sto tidlig opp neste morgen, presset sammen fleecen og vred duggen ut av fleecen, en skål full av vann.
And it was so. For he rose up early the next morning, and squeezed together the fleece, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
Slik skjedde det; han sto opp tidlig neste dag, presset fleece sammen og vred duggen ut av fleece, en skål full av vann.
Og det skjedde. Han sto opp tidlig neste morgen, klemte sammen buken og vred ut dugg nok til å fylle en bolle med vann.
Og slik skjedde det. Han stod tidlig opp neste morgen, vred fåreskinnet og presset dugg ut av fåreskinnet – en bolle full av vann.
Og slik ble det: for han stod tidlig opp neste morgen, og vrei vannet ut av fåreskinnet, en skål full av vann fra duggen på fåreskinnet.
And it came so to passe. And whan he rose vp early on the morow, he wrage ye dew out of the flese, and fylled a dysshe full of water.
And so it was: for he rose vp earely on the morow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, and filled a bowle of water.
And it came so to passe: For he rose vp early on the morowe, & thrust the fleece together, and wrong the dewe therout, and fylled a bowle of water.
And it was so: for he rose up early on the morrow, and thrust the fleece together, and wringed the dew out of the fleece, a bowl full of water.
It was so; for he rose up early on the next day, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
and it is so, and he riseth early on the morrow, and presseth the fleece, and wringeth dew out of the fleece -- the fulness of the bowl, of water.
And it was so; for he rose up early on the morrow, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowlful of water.
And it was so; for he rose up early on the morrow, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowlful of water.
And it was so: for he got up early on the morning after, and twisting the wool in his hands, he got a basin full of water from the dew on the wool.
It was so; for he rose up early on the next day, and pressed the fleece together, and wrung the dew out of the fleece, a bowl full of water.
The LORD did as he asked. When he got up the next morning, he squeezed the fleece, and enough dew dripped from it to fill a bowl.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
39Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.
40Og Gud gjorde slik den natten: Bare fellen var tørr, og det var dugg over hele bakken.
33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet. Da samlet abiesrittene seg og fulgte ham.
35Han sendte bud gjennom hele Manasse; også de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også bud til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å slutte seg til ham.
36Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
1Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.
27Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
28Da mennene i byen sto tidlig opp neste morgen, se, da var Ba’als alter revet ned, Asjera-pålen ved siden av var hugget ned, og den andre oksen var ofret på alteret som var bygd.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, sønn av Joas, har gjort dette.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
5Han førte folket ned til vannet. Og Herren sa til Gideon: Hver den som lapper i seg vann med tungen, som en hund lapper, ham skal du sette for seg; likeså hver den som kneler ned på knærne for å drikke.
6Tallet på dem som lappet ved å føre hånden til munnen, var tre hundre menn. Alle de andre knelte ned på knærne for å drikke vann.
7Da sa Herren til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alt det andre folket gå, hver mann til sitt sted.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger og ga en trompet i hver manns hånd og tomme krukker med fakler inni krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre slik som jeg gjør.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjell-land og sa: Kom ned mot midjanittene og ta vadestedene foran dem ned mot Bet-Barah og Jordan! Da samlet alle Efraims menn seg og tok vadestedene fram mot Bet-Barah og Jordan.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.
38Han la stavene som han hadde flådd, i rennene i vanntrauene, dit flokkene kom for å drikke, så de ble drektige når de kom for å drikke.
25Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: Ta din fars unge okse, den andre, den som er sju år gammel, og riv ned Ba’als alter som din far har, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen før solen sto opp.
11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.
18Gå ikke herfra, jeg ber deg, før jeg kommer tilbake til deg og kommer med min gave og setter den fram for deg. Han sa: Jeg blir her til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og gjorde i stand et kje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under eiken og satte det fram.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg dem på denne klippen og hell kraften ut. Og han gjorde så.
20Om morgenen, da matofferet ble ofret, se, da kom det vann fra retning Edom, og området ble fylt med vann.
3Der ble alle flokkene samlet. Da rullet de steinen bort fra brønnhullet, vannet sauene og la steinen tilbake på brønnhullet, der den skulle ligge.
35Vannet rant rundt alteret, og han fylte også grøften med vann.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7Han sa: Se, det er fortsatt høylys dag; det er ikke tiden for å samle buskapen. Gi sauene vann og gå og la dem beite.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis du deg og hogg oss ned, for som mannen er, slik er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene som var på kamelenes halser.
19Han sa til henne: La meg, jeg ber deg, få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Da åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
12Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.
7"Se, vi var ute på marken og bandt kornbånd; og se, mitt kornbånd reiste seg og sto oppreist, og se, kornbåndene deres stilte seg rundt og bøyde seg for mitt kornbånd."
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
14Da duggen hadde lettet, lå det over ørkenen noe smått og rundt, fint som rimfrost på bakken.
7Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
42I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
22De sto tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden, rødt som blod.
6Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
32Så bryt opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
27For han trekker opp vanndråpene; de strømmer ned som regn etter den dampen som stiger.