Josva 2:6
Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover der.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der på taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket og gjemt dem under linstilkene som hun hadde lagt i orden på taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linstråene hun hadde liggende på taket.
Hun hadde imidlertid ført dem opp til taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt i orden på taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket av huset og skjult dem med lin hun hadde lagt i orden der oppe.
Men hun hadde latt dem gå opp på taket og skjult dem under noen linstrå som hun hadde lagt utover taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt utover taket.
Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
Men hun hadde ført dem opp til hustaket og gjemt dem blant linstråene som hun hadde lagt ut der.
Men hun hadde ført dem opp på taket, og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
(But she had taken them up to the roof and hidden them under stalks of flax she had arranged there.)
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem blant linhalm som lå der i stabler.
Men hun havde ladet dem stige op paa Taget og skjult dem under Hørstilkene, som vare udbredte af hende paa Taget.
But she had brought them up to the roof of the house, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem under linstråene hun hadde lagt der.
But she had brought them up to the roof of the house, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
Men hun hadde ført dem opp på taket og gjemt dem blant linbunter som hun hadde lagt i orden på taket.
Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem med lin som hun hadde lagt i orden der.
Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
Men hun hadde tatt dem opp på taket og dekket dem med linstrå som hun hadde lagt der.
But she had caused them to clymme vp vnto the house toppe, and hyd them vnder the stalkes of flaxe, that she had prepared her vpo the toppe of the house.
(But she had brought them vp to the roofe of the house, and hidde them with the stalkes of flaxe, which she had spread abroad vpo the roofe)
But she had brought them vp to the rooffe of the house, & hyd them with the stalkes of flare which she had lying abrode vpon the rooffe.
But she had brought them up to the roof of the house, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
But she had brought them up to the roof, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order on the roof.
and she hath caused them to go up on the roof, and hideth them with the flax wood, which is arranged for her on the roof.
But she had brought them up to the roof, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
But she had brought them up to the roof, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order upon the roof.
But she had taken them up to the roof, covering them with the stems of flax which she had put out in order there.
But she had brought them up to the roof, and hid them with the stalks of flax, which she had laid in order on the roof.
(Now she had taken them up to the roof and had hidden them in the stalks of flax she had spread out on the roof.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Og mennene satte etter dem på veien mot Jordan, helt til vadestedene. Så snart forfølgerne var gått ut, stengte de porten.
8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket.
14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.
17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
18Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagenrøde snoren i vinduet som du firte oss ned gjennom. Samle så din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus hos deg i hjemmet.
1Da sendte Josva, Nuns sønn, fra Sjittim ut to menn som speidere i all hemmelighet. Han sa: Gå og se dere om i landet, særlig i Jeriko. De gikk av sted og kom inn i huset til en prostituert som het Rahab, og der tok de inn.
2Det ble meldt til kongen i Jeriko: Se, det er kommet menn hit i natt av Israels barn for å utforske landet.
3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: Før fram de mennene som er kommet til deg og gått inn i huset ditt, for de er kommet for å utforske hele landet.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
2Kvinnen ble med barn og fødte en sønn. Da hun så at det var et vakkert barn, holdt hun ham skjult i tre måneder.
3Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste av papyrusrør for ham, smurte den med jordbek og bek, la barnet i den og satte den mellom sivet ved elvebredden.
21Og hun sa: Slik som dere har sagt, så skal det være. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.
22De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var kommet tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.
17Jonatan og Ahimaas holdt seg da ved En-Rogel, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de gikk og fortalte det til kong David.
18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
19Kvinnen tok et teppe og bredte det over brønnhullet, og hun strødde malt korn oppå; slik ble saken ikke oppdaget.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
22Men til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til skjøgen og før kvinnen ut derfra, sammen med alt hun har, slik dere lovet henne med ed.
23De unge mennene som hadde vært speidere, gikk inn og førte ut Rahab, hennes far og hennes mor og hennes brødre og alt hun eide. Hele hennes slekt førte de ut og lot dem være utenfor Israels leir.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
16Hun la kappen ved siden av seg til herren hans kom hjem.
25Josva lot skjøgen Rahab, hennes fars hus og alt hun eide leve. Hun bor i Israel til denne dag, fordi hun skjulte utsendingene som Josva sendte for å speide ut Jeriko.
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.
17Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde sanket; det var omkring en efa bygg.
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
32Så bryt opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
13Da hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og hadde flyktet ut:
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'
5Faraos datter kom ned for å bade i elven, mens ternene hennes gikk langs elvebredden. Da hun fikk øye på kisten blant sivet, sendte hun en av ternene for å hente den.
6Hun åpnet den og så barnet, og se, spedbarnet gråt. Hun fikk medfølelse med ham og sa: «Dette er et av hebreernes barn.»
2Midianittenes hånd ble sterk mot Israel; på grunn av midianittene gjorde Israels barn seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt til henne.
7Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
4Han førte dem fram for Moabs konge, og de ble hos ham hele tiden David var i borgen.
21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
4Når han legger seg, skal du merke deg stedet hvor han legger seg. Gå så inn, avdekk føttene hans og legg deg der; han skal si deg hva du skal gjøre.
11Begge to viste seg for filisternes vaktpost, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer fram fra hullene der de har gjemt seg.
2Men Josjeba, kong Jorams datter og Ahasjas søster, tok Joas, Ahasjas sønn, og stjal ham bort fra mellom kongens sønner som ble drept. Hun og hans amme gjemte ham i soverommet bort fra Atalja, så han ikke ble drept.
10La oss, vær så snill, lage et lite rom på taket og sette inn for ham en seng, et bord, en stol og en lampe. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.