Ruts bok 2:17
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde sanket; det var omkring en efa bygg.
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde sanket; det var omkring en efa bygg.
Hun sanket på åkeren til kvelden. Hun slo ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Hun sanket på marken til det ble kveld. Så slo hun ut det hun hadde sanket, og det ble omkring én efa bygg.
Så sanket hun på åkeren til det ble kveld, og hun tresket det hun hadde sanket. Det var omkring en efa bygg.
Rut samlet aks på åkeren helt til kvelden. Da hun tresket det hun hadde samlet, var det omtrent én efa bygg.
Så plukket hun aks på marken til kvelden, slo ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Så plukket hun i marken til kveld, og banket ut det hun hadde plukket; og det ble omtrent en efah byg.
Så sanket Ruth på åkeren helt til kvelden og slo ut det hun hadde samlet. Det ble om lag en efa bygg.
Slik sanket hun på åkeren helt til kvelden. Så julset hun det hun hadde sanket, og det var omtrent en efa bygg.
Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
Hun plukket i jordene til kvelden, tømte alt hun hadde samlet ut, og det viste seg å være omtrent en epah med bygg.
Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
Så plukket hun i åkeren til kvelden. Da hun hadde tresket det hun hadde samlet, var det omkring en efa bygg.
So Ruth gleaned in the field until evening. Then she beat out what she had gathered, and it amounted to about an ephah of barley.
Så sanket hun aks på marken til kvelden. Deretter slo hun ut det hun hadde samlet, og det var omkring en efa bygg.
Saa sankede hun op paa Ageren indtil Aftenen; og hun slog det af, som hun havde sanket op, og det var ved en Epher Byg.
So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde samlet: det var omtrent en efa bygg.
So she gleaned in the field until evening, and beat out what she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
Så sanket hun på marken til kvelden; og hun tresket det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
Hun sanket på marken til kvelden, og slo ut det hun hadde sanket, og det ble omtrent en efa bygg.
Så sanket hun i marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde sanket, og det var omkring en efa bygg.
Så hun plukket aks på åkeren inntil kvelden, og da hun tresket kornet, fikk hun en efa med bygg.
So she gathered in the felde vntyll euen and she shaked out what she had gathered, and it was allmost an Epha of barlye:
So she gleaned in the fielde vntill euening, and she thresshed that shee had gathered, and it was about an Ephah of barly.
And so she gathered in the fielde vntil euen, and threshed that she had gathered, and it was in measure vpon an Epha of barlye.
¶ So she gleaned in the field until even, and beat out that she had gleaned: and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
And she gleaneth in the field till the evening, and beateth out that which she hath gleaned, and it is about an ephah of barley;
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gleaned in the field until even; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she went on getting together the heads of grain till evening; and after crushing out the seed it came to about an ephah of grain.
So she gleaned in the field until evening; and she beat out that which she had gleaned, and it was about an ephah of barley.
So she gathered grain in the field until evening. When she threshed what she had gathered, it came to about thirty pounds of barley!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren sa til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg! Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.
20Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
21Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.
22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så de ikke møter deg på noen annen åker.
23Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie; han het Boas.
2Da sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den jeg finner nåde for øynene hos. Hun sa til henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren bak høstarbeiderne. Det hendte at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?
6Tjeneren som var satt over høstarbeiderne, svarte: Det er moabittkvinnen som kom tilbake fra landet Moab sammen med Noomi.
7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
8Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.
9Hold øynene på åkeren de høster, og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du blir tørst, gå bort til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, siden du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen får ikke ro før han har gjort saken ferdig i dag.
13Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14Boas sa til henne: Når det er måltid, kom hit og spis av brødet og dypp biten i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas de unge mennene: La henne sanke også mellom neket, og skjenn ikke på henne.
16La også med vilje noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?
2Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
21Jeg dro ut med fulle hender, men Herren har ført meg tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har rammet meg?
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.
5Hun sa til henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt til henne.
7Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
5Det blir som når høstkaren samler inn kornet og sanker aksene i armene; det blir som når en plukker aks i Refaim-dalen.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
12Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.
9Når dere høster av landet, skal du ikke høste helt ut i kantene av åkeren, og du skal ikke sanke opp aksene som blir liggende etter høsten.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Slik ble en måleenhet fint mel solgt for én sekel, og to måleenheter bygg for én sekel, etter Herrens ord.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.
13ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.
6Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
9Må Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de hevet stemmen og gråt.
31Lin og bygg ble slått ned, for bygget sto i aks og linet sto i blomst.
2Så kjøpte jeg henne til meg for femten sølvstykker og en homer bygg og en halv homer bygg.
7som slåttekaren ikke fyller hånden med, heller ikke den som binder nek, sitt fang.