Ruts bok 2:18
Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Da tok hun fram og gav henne det hun hadde hatt til overs etter at hun var blitt mett.
Hun bar det med seg og kom til byen. Svigermoren fikk se hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
Hun tok det opp og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Så tok hun frem det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett, og ga henne det.
Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde samlet. Rut tok også fram det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett, og ga det til Naomi.
Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok det fram og ga henne det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
Og hun tok det opp og gikk inn i byen; og hennes svigermor så hva hun hadde plukket; og hun tok frem det hun hadde gjemt etter at hun var blitt mett.
Hun løftet det opp og kom tilbake til byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem som var til overs etter måltidet og ga det til svigermoren.
Hun tok det opp og bar det til byen, og hennes svigermor så hvor mye hun hadde sanket. Rut tok også frem det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett, og ga det til sin svigermor.
Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
Så tok hun det med seg og gikk til byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, tok frem det hun hadde holdt tilbake for henne, og ga det til henne etter at hun var mett.
Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
Hun tok det med seg og gikk inn i byen. Hennes svigermor så hva hun hadde plukket, og Rut tok frem og ga henne noe av det hun hadde til overs etter å ha spist seg mett.
She carried it back to town, and her mother-in-law saw how much she had gleaned. Ruth also brought out and gave Naomi what she had leftover after she had eaten her fill.
Hun tok det og gikk tilbake til byen. Da så hennes svigermor hva hun hadde sanket. Rut tok også frem og ga henne det hun hadde til overs etter at hun selv var blitt mett.
Og hun løftede det op og kom i Staden, og hendes Mands Moder saae det, som hun havde opsanket; og hun tog frem og gav hende det, hun havde levnet, da hun var bleven mæt.
And she took it up, and went into the city: and her mother in law saw what she had gleaned: and she brought forth, and gave to her that she had reserved after she was sufficed.
Hun bar det med seg og gikk inn til byen, og hennes svigermor så hva hun hadde samlet. Hun tok fram det hun hadde igjen etter måltidet og ga det til henne.
Then she took it up and went into the city, and her mother-in-law saw what she had gleaned. And she brought out and gave to her what she had reserved after she was satisfied.
Hun tok det med seg og gikk inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket, og Ruth gav henne av det hun hadde hatt igjen etter at hun var blitt mett.
Hun tok det opp og gikk inn til byen, og hennes svigermor så det hun hadde sanket opp. Hun tok det hun hadde latt være igjen etter at hun var blitt mett, og ga det til henne.
Hun tok det med seg, kom inn i byen, og hennes svigermor så hva hun hadde sanket. Hun tok det frem og ga henne det hun hadde igjen etter at hun var blitt mett.
Hun bar det med seg til byen, og viste sin svigermor det hun hadde samlet. Hun ga også sin svigermor av det hun hadde til overs.
and she toke it vp, and came in to the cite, and shewed hir mother in lawe what she had gathered. She toke forth also, and gaue her of that which was left, wherof she was satysfyed.
And she tooke it vp, & went into the citie, & her mother in law saw what she had gathered: Also she tooke foorth, and gaue to her that which she had reserued, when she was sufficed.
And she toke it vp, and went into the citie: and when her mother in lawe had seene what she had gathered, she plucked out also, & gaue to her that she had reserued when she had eaten enough.
And she took [it] up, and went into the city: and her mother in law saw what she had gleaned: and she brought forth, and gave to her that she had reserved after she was sufficed.
She took it up, and went into the city; and her mother-in-law saw what she had gleaned: and she brought forth and gave to her that which she had left after she was sufficed.
and she taketh `it' up, and goeth into the city, and her mother-in-law seeth that which she hath gleaned, and she bringeth out and giveth to her that which she left from her satiety.
And she took it up, and went into the city; and her mother-in-law saw what she had gleaned: and she brought forth and gave to her that which she had left after she was sufficed.
And she took it up, and went into the city; and her mother-in-law saw what she had gleaned: and she brought forth and gave to her that which she had left after she was sufficed.
And she took it up and went into the town; and she let her mother-in-law see what she had got, and after taking enough for herself she gave her the rest.
She took it up, and went into the city; and her mother-in-law saw what she had gleaned: and she brought forth and gave to her that which she had left after she was sufficed.
Ruth Returns to Naomi She carried it back to town, and her mother-in-law saw how much grain she had gathered. Then Ruth gave her the roasted grain she had saved from mealtime.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14Boas sa til henne: Når det er måltid, kom hit og spis av brødet og dypp biten i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas de unge mennene: La henne sanke også mellom neket, og skjenn ikke på henne.
16La også med vilje noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
17Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde sanket; det var omkring en efa bygg.
19Svigermoren sa til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg! Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.
20Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
21Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.
22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så de ikke møter deg på noen annen åker.
23Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen får ikke ro før han har gjort saken ferdig i dag.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie; han het Boas.
2Da sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den jeg finner nåde for øynene hos. Hun sa til henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren bak høstarbeiderne. Det hendte at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?
6Tjeneren som var satt over høstarbeiderne, svarte: Det er moabittkvinnen som kom tilbake fra landet Moab sammen med Noomi.
7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
8Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.
9Hold øynene på åkeren de høster, og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du blir tørst, gå bort til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, siden du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.
5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.
6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.
8Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver av dere til deres mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
9Må Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de hevet stemmen og gråt.
5Hun sa til henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt til henne.
7Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?
2Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.
21Jeg dro ut med fulle hender, men Herren har ført meg tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har rammet meg?
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
13ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
14Da hevet de stemmen og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.
15Da sa hun: Se, svigerinnen din har gått tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend du også tilbake etter svigerinnen din.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.
19Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og de sa: Er dette Noomi?
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne å bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.
15Han skal gi deg livet tilbake og forsørge deg i din alderdom; for din svigerdatter, som elsker deg, hun som er bedre for deg enn sju sønner, har født ham.
16Noomi tok barnet, la det i fanget og ble dets fostermor.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre derfor kappens flik over din tjenestekvinne, for du er en løser.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist større godhet senere enn i begynnelsen, ved at du ikke gikk etter unge menn, enten fattige eller rike.
37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.