Ruts bok 1:18

Norsk KJV Aug 2025

Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 21:14 : 14 Da han ikke lot seg overtale, ga vi oss og sa: Herrens vilje skje.
  • Ef 6:10 : 10 Til slutt, mine brødre: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft.
  • Apg 2:42 : 42 De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Rut 1:1-17
    17 vers
    82%

    1I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da for å bo som fremmed i Moabs land, han, hans kone og deres to sønner.

    2Mannen het Elimelek, og kona hans het Noomi. De to sønnene het Mahlon og Kiljon; de var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.

    3Så døde Elimelek, Noomis mann, og hun satt igjen med sine to sønner.

    4De tok seg koner blant kvinnene i Moab; den ene het Orpa, og den andre het Rut. De bodde der omkring ti år.

    5Så døde også begge sønnene, Mahlon og Kiljon, og kvinnen satt igjen uten sine to sønner og uten sin mann.

    6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.

    7Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.

    8Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver av dere til deres mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.

    9Må Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de hevet stemmen og gråt.

    10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.

    11Men Noomi sa: Vend om, døtrene mine! Hvorfor vil dere gå med meg? Har jeg flere sønner i mitt morsliv som kan bli ektemennene deres?

    12Vend om, døtrene mine, gå hjem. For jeg er for gammel til å få en mann. Om jeg så skulle si: Jeg har håp—ja, om jeg til og med fikk en mann i natt og også fødte sønner—

    13ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.

    14Da hevet de stemmen og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.

    15Da sa hun: Se, svigerinnen din har gått tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend du også tilbake etter svigerinnen din.

    16Men Rut sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra å følge etter deg. For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.

    17Hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg bli begravd. Må Herren gjøre slik med meg, ja enda mer, om noe annet enn døden skiller meg fra deg.

  • Rut 1:19-22
    4 vers
    81%

    19Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og de sa: Er dette Noomi?

    20Hun sa til dem: Kall meg ikke Noomi; kall meg Mara. For Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg.

    21Jeg dro ut med fulle hender, men Herren har ført meg tomhendt tilbake. Hvorfor kaller dere meg da Noomi, når Herren har vitnet mot meg, og Den Allmektige har rammet meg?

    22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.

  • Rut 2:18-23
    6 vers
    76%

    18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.

    19Svigermoren sa til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg! Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.

    20Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.

    21Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.

    22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så de ikke møter deg på noen annen åker.

    23Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.

  • Rut 3:16-18
    3 vers
    75%

    16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.

    17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.

    18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen får ikke ro før han har gjort saken ferdig i dag.

  • Rut 2:2-3
    2 vers
    74%

    2Da sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den jeg finner nåde for øynene hos. Hun sa til henne: Gå, min datter.

    3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren bak høstarbeiderne. Det hendte at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.

  • Rut 3:5-6
    2 vers
    74%

    5Hun sa til henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.

    6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt til henne.

  • Rut 3:1
    73%

    1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?

  • Rut 2:6-8
    3 vers
    73%

    6Tjeneren som var satt over høstarbeiderne, svarte: Det er moabittkvinnen som kom tilbake fra landet Moab sammen med Noomi.

    7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.

    8Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.

  • 1 Sam 1:18
    73%

    18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.

  • Rut 2:11
    72%

    11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.

  • Dom 11:38
    72%

    38Han sa: Gå. Og han lot henne gå for to måneder. Hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.

  • 1 Mos 24:39
    71%

    39Da sa jeg til min herre: Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.

  • 1 Mos 24:21
    71%

    21Mannen stod og så på henne i undring og tidde, for å få vite om Herren hadde latt reisen hans lykkes eller ikke.

  • 1 Mos 24:58
    71%

    58De kalte på Rebekka og sa til henne: Vil du dra med denne mannen? Hun sa: Jeg vil dra.

  • 2 Kong 4:23-24
    2 vers
    71%

    23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.

    24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.

  • 1 Mos 24:55
    71%

    55Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.

  • Jos 2:21
    71%

    21Og hun sa: Slik som dere har sagt, så skal det være. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.

  • Rut 4:14
    70%

    14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.

  • 1 Sam 1:22
    70%

    22Men Hanna gikk ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg vil ikke gå før barnet er avvent. Da skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.