Josva 2:21

Norsk KJV Aug 2025

Og hun sa: Slik som dere har sagt, så skal det være. Så lot hun dem gå, og de dro av sted. Og hun bandt den skarlagenrøde snoren i vinduet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 2:18 : 18 Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagenrøde snoren i vinduet som du firte oss ned gjennom. Samle så din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus hos deg i hjemmet.
  • Matt 7:24 : 24 Derfor: Hver den som hører disse ordene mine og gjør etter dem, kan sammenlignes med en klok mann som bygde huset sitt på fjell.
  • Joh 2:5 : 5 Moren hans sa til tjenerne: «Gjør det han sier til dere.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    13og la min far og min mor, mine brødre og mine søstre og alt de eier, få leve, og redd våre liv fra døden.

    14Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.

    15Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.

    16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.

    17Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.

    18Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagenrøde snoren i vinduet som du firte oss ned gjennom. Samle så din far og din mor, dine brødre og hele din fars hus hos deg i hjemmet.

    19Og enhver som går ut av døren i huset ditt og ut på gaten, hans blod skal være på hans eget hode, og vi er uten skyld. Men enhver som er hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen legger hånd på ham.

    20Men hvis du røper vårt ærend, da er vi løst fra eden du har fått oss til å sverge.

  • 22De dro av sted og kom til fjellene og ble der i tre dager, til forfølgerne var kommet tilbake. Forfølgerne lette etter dem langs hele veien, men fant dem ikke.

  • Jos 2:3-8
    6 vers
    75%

    3Da sendte kongen i Jeriko bud til Rahab og sa: Før fram de mennene som er kommet til deg og gått inn i huset ditt, for de er kommet for å utforske hele landet.

    4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Det kom menn til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.

    5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.

    6Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.

    7Og mennene satte etter dem på veien mot Jordan, helt til vadestedene. Så snart forfølgerne var gått ut, stengte de porten.

    8Før de la seg, gikk hun opp til dem på taket.

  • 72%

    22Men til de to mennene som hadde speidet ut landet, sa Josva: Gå inn i huset til skjøgen og før kvinnen ut derfra, sammen med alt hun har, slik dere lovet henne med ed.

    23De unge mennene som hadde vært speidere, gikk inn og førte ut Rahab, hennes far og hennes mor og hennes brødre og alt hun eide. Hele hennes slekt førte de ut og lot dem være utenfor Israels leir.

  • Rut 3:5-6
    2 vers
    71%

    5Hun sa til henne: Alt det du sier til meg, vil jeg gjøre.

    6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt til henne.

  • 18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.

  • 70%

    18Han sa: Hva for et pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Seglet ditt, snoren og staven du har i hånden. Han gav henne det, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.

    19Så reiste hun seg og gikk sin vei. Hun la fra seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.

  • 70%

    36Hun sa til ham: Min far, hvis du har åpnet din munn for Herren, så gjør med meg etter det som har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

    37Hun sa til sin far: Bare dette må du gjøre for meg: Gi meg to måneder, så jeg kan gå omkring i fjellene og sørge over min jomfruelighet, jeg og venninnene mine.

    38Han sa: Gå. Og han lot henne gå for to måneder. Hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.

  • 69%

    14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

    15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.

    16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.

  • 69%

    27Da tiden kom at hun skulle føde, se, hun hadde tvillinger i sitt morsliv.

    28Under fødselen rakte den ene hånden ut; jordmoren tok da og bandt en skarlagenrød tråd om hånden hans og sa: Denne kom først ut.

  • 69%

    12Da grep hun ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han lot kappen bli i hånden hennes, flyktet og kom seg ut.

    13Da hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og hadde flyktet ut:

    14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'

    15'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'

    16Hun la kappen ved siden av seg til herren hans kom hjem.

  • 20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.

  • 68%

    17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.

    18Hun hadde en kjortel med mange farger på seg; slike drakter bar kongens døtre som var jomfruer. Tjeneren førte henne ut og satte slåen for døren etter henne.

  • 1Da sendte Josva, Nuns sønn, fra Sjittim ut to menn som speidere i all hemmelighet. Han sa: Gå og se dere om i landet, særlig i Jeriko. De gikk av sted og kom inn i huset til en prostituert som het Rahab, og der tok de inn.

  • 55Hennes bror og mor sa: La den unge kvinnen bli hos oss noen dager, i det minste ti; deretter kan hun dra.

  • 57De sa: Vi vil kalle på den unge kvinnen og spørre henne selv.

  • 18'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'

  • 28Den unge kvinnen løp av sted og fortalte i sin mors hus om dette.

  • 10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.

  • 20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.

  • 18Så sa hun: I gamle dager pleide folk å si: ‘La oss spørre råd i Abel,’ og slik fikk de saken avgjort.

  • 7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.

  • 8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, da er du løst fra denne eden min; bare før ikke min sønn dit tilbake.

  • 18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.