1 Mosebok 39:18
'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'
'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen sin bli igjen hos meg og flyktet ut.»
Og det skjedde, da jeg løftet min røst og ropte, at han lot kappen sin ligge igjen hos meg og flyktet ut.
Men da jeg hevet stemmen min og ropte, etterlot han kappen sin hos meg og løp ut.
Men da jeg løftet min stemme og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.
Og det skjedde, da jeg løftet stemmen min og ropte, at han forlot kappen sin hos meg og flyktet.
Men da jeg skrek høyt, lot han bare igjen kappen sin hos meg og løp ut.»
Men da jeg hevet stemmen og skrek, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
‘Da jeg ropte med høy stemme, overlatt han sitt plagg hos meg og flyktet ut.’
Men da jeg løftet stemmen min og ropte, lot han kappen ligge hos meg og flyktet ut.»
Da jeg løftet min stemme og ropte, forlot han kappen sin hos meg og flyktet ut."
But when I raised my voice and screamed, he left his garment beside me and fled outside."
Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.
Og det skede, der jeg opløftede min Røst og kaldte, da forlod han sit Klædebon hos mig og flyede udenfor.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
Men da jeg hevet stemmen og ropte, forlot han kappen hos meg og flyktet ut.»
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried out, that he left his garment with me, and fled outside.
og da jeg løftet stemmen og ropte, forlot han kappen sin hos meg og løp ut.»
Men da jeg løftet stemmen og ropte, lot han kappen bli igjen hos meg og flyktet ut.'
Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han kappen ligge igjen og flyktet ut.»
Og da jeg ropte høyt, løp han ut uten kappen sin.
But as soone as I lyft vp my voyce and cryed he left his garment with me and fled out.
But whan I made a noyse and cried, he left his garment here by me, and fled out.
But assoone as I lift vp my voyce & cried, he left his garment with me, and fled out.
But assoone as I lyft vp my voyce and cryed, he left his garment with me, and fledde out.
And it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment with me, and fled out.
and it happened, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
and it cometh to pass, when I lift my voice and call, that he leaveth his garment near me, and fleeth without.'
and it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled out.
and it came to pass, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and fled out.
And when I gave a loud cry he went running out without his coat.
and it happened, as I lifted up my voice and cried, that he left his garment by me, and ran outside."
but when I raised my voice and screamed, he left his outer garment and ran outside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.
7Etter dette hendte det at hans herres kone festet blikket på Josef og sa: 'Ligg med meg.'
8Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre bryr seg ikke om noe av det som er i huset; alt han eier har han overlatt i mine hender.'
9'I dette huset er ingen større enn jeg. Han har ikke holdt noe tilbake for meg, bortsett fra deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?'
10Selv om hun dag etter dag talte til Josef, ville han ikke høre på henne; han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne.
11En dag gikk Josef inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av husets folk var inne.
12Da grep hun ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han lot kappen bli i hånden hennes, flyktet og kom seg ut.
13Da hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og hadde flyktet ut:
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'
15'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'
16Hun la kappen ved siden av seg til herren hans kom hjem.
17Da fortalte hun ham disse ordene: 'Den hebraiske tjeneren som du har brakt til oss, kom inn til meg for å håne meg.'
19Da hans herre hørte konens ord, hvordan hun sa: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede tent.
20Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, stedet der kongens fanger satt bundet. Og der var han i fengselet.
52Men han lot linkledet bli igjen og flyktet naken.
18Han sa: Hva for et pant skal jeg gi deg? Hun svarte: Seglet ditt, snoren og staven du har i hånden. Han gav henne det, gikk inn til henne, og hun ble med barn ved ham.
19Så reiste hun seg og gikk sin vei. Hun la fra seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.
17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.
18Hun hadde en kjortel med mange farger på seg; slike drakter bar kongens døtre som var jomfruer. Tjeneren førte henne ut og satte slåen for døren etter henne.
23Da Josef kom bort til brødrene sine, rev de av ham kappen, kappen med mange farger som han hadde på seg,
28Den ene dro bort fra meg, og jeg sa: Han er sikkert revet i stykker, og jeg har ikke sett ham siden.
21Så flyktet han med alt han hadde. Han brøt opp, krysset elven og satte kursen mot fjellet Gilead.
39Da sa jeg til min herre: Kanskje vil ikke kvinnen følge meg.
5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.
15For jeg ble virkelig stjålet bort fra hebreernes land, og heller her har jeg ikke gjort noe som skulle gjøre at de satte meg i fangehullet.
1Da klarte ikke Josef å beherske seg lenger foran alle som sto omkring ham, og han ropte: Få alle til å gå ut fra meg! Så sto ingen hos ham da Josef ga seg til kjenne for sine brødre.
50Da forlot alle ham og flyktet.
27Hvorfor rømte du i hemmelighet og stjal deg bort fra meg uten å fortelle meg det, så jeg kunne ha sendt deg av sted med glede og sanger, med tromme og harpe?
8Han sa: Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor vil du hen? Hun svarte: Jeg flykter fra min husfrue Sarai.
17Men han sa: Gud forby at jeg skulle gjøre slikt! Mannen i hvis hånd begeret ble funnet, han skal være min slave; men dere, dra i fred hjem til deres far.
27For han fant henne ute på marken; den trolovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.
36Midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, en embetsmann hos Farao og øverst for livvakten.
30Da kongen hørte kvinnens ord, rev han klærne sine. Mens han gikk forbi på muren, så folket at han bar sekkestrie innenfor, mot huden.
40Slik hadde jeg det: Om dagen fortærte tørken meg, og om natten kulden, og søvnen forsvant fra øynene mine.
29Da Ruben kom tilbake til brønnen, var Josef ikke der; og han rev klærne sine i stykker.