1 Mosebok 39:19
Da hans herre hørte konens ord, hvordan hun sa: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede tent.
Da hans herre hørte konens ord, hvordan hun sa: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede tent.
Da herren hans hørte sin kones ord, det hun fortalte: «Slik gjorde din tjener mot meg», ble han brennende harm.
Da hans herre hørte ordene som hans kone talte til ham: «Slik gjorde slaven din mot meg», ble han brennende sint.
Og det skjedde, da hans herre hørte sin hustrus ord, det hun sa til ham: Slik og slik har din tjener gjort mot meg – da ble hans vrede opptent.
Da hans herre hørte sin kones ord, hvor hun sa: 'Slik handlet din tjener mot meg,' ble han meget sint.
Da hans herre hørte hva hans kone sa, hvordan hennes tjener hadde oppført seg mot henne, ble hans vrede tent.
Og det skjedde, da mesteren hans hørte ordene til sin kvinne, som hun talte til ham og sa: Slik gjorde din tjener mot meg; at hans vrede ble tent.
Da hans herre hørte hva hans kone sa – 'Det er slik din tjener har oppført seg mot meg' – ble han meget sint.
Da hans herre hørte saken som hans hustru fortalte: "Dette er hva din slave gjorde mot meg," ble han rasende.
Da hans herre hørte ordene som hans kone talte til ham, sa: «Slik gjorde din tjener med meg!» Hans sinne flammet opp.
Da hans herre hørte ordene fra sin kone om hvordan din tjener hadde oppført seg, ble han rasende.
Da hans herre hørte ordene som hans kone talte til ham, sa: «Slik gjorde din tjener med meg!» Hans sinne flammet opp.
Da hans herre hørte sin kones ord som hun talte til ham, sa hun: "Slik har din tjener gjort mot meg!" Da ble hans vrede opptent.
When his master heard the story that his wife told him, saying, "This is how your servant treated me," his anger burned.
Da hans herre hørte sin kones ord, som hun talte til ham: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede opptent.
Og det skede, der hans Herre hørte sin Hustrues Ord, som hun talede til ham, sigende: Efter disse Ord haver din Tjener gjort mod mig, da blev han meget vred.
And it came to pass, when his master heard the words of his wife, which she spake unto him, saying, After this manner did thy servant to me; that his wrath was kindled.
Da hans herre hørte ordene som hans hustru talte til ham, slik har din tjener gjort mot meg, flammet hans vrede opp.
And it came to pass, when his master heard the words of his wife, which she spoke to him, saying, After this manner did your servant to me; that his anger was kindled.
Da hans herre hørte ordene til sin hustru, som hun talte til ham, og sa: «Dette er hva din tjener gjorde mot meg,» ble hans vrede opptent.
Da hans herre hørte ordene hans kone talte til ham og sa: 'Slik har din tjener gjort mot meg,' ble hans vrede oppbrakt.
Da hans herre hørte sin kones ord som hun sa til ham, ble han sint.
Da hans herre hørte sin kones beretning om hva tjeneren hadde gjort, ble han meget sint.
When his master herde the woordes of his wyfe which she tolde him saynge: after this maner dyd thy servaunte to me he waxed wrooth.
Whan his master herde the wordes of his wyfe which she tolde him, and sayde: Thus hath the Hebrue seruaunt done vnto me, he was very wroth.
Then when his master heard the wordes of his wife, which she tolde him, saying, After this maner did thy seruant to me, his anger was kindled.
When his maister hearde the wordes of his wyfe whiche she tolde hym, saying, after this maner dyd thy seruaunt to me: he waxed wroth.
¶ And it came to pass, when his master heard the words of his wife, which she spake unto him, saying, After this manner did thy servant to me; that his wrath was kindled.
It happened, when his master heard the words of his wife, which she spoke to him, saying, "This is what your servant did to me," that his wrath was kindled.
And it cometh to pass when his lord heareth the words of his wife, which she hath spoken unto him, saying, `According to these things hath thy servant done to me,' that his anger burneth;
And it came to pass, when his master heard the words of his wife, which she spake unto him, saying, After this manner did thy servant to me; that his wrath was kindled.
And it came to pass, when his master heard the words of his wife, which she spake unto him, saying, After this manner did thy servant to me; that his wrath was kindled.
And hearing his wife's account of what his servant had done, he became very angry.
It happened, when his master heard the words of his wife, which she spoke to him, saying, "This is what your servant did to me," that his wrath was kindled.
When his master heard his wife say,“This is the way your slave treated me,” he became furious.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Josef ble ført ned til Egypt. Der kjøpte Potifar, en av faraos embetsmenn, øverste for livvakten, en egypter, ham av ismaelittene som hadde ført ham dit.
2Herren var med Josef, og han hadde fremgang. Han var i huset hos sin herre, egypteren.
3Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde lykkes.
4Josef fant velvilje i hans øyne og tjente ham. Han satte ham over huset sitt, og alt han eide overlot han til ham.
5Fra den tid han satte ham over huset og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse hvilte over alt han hadde, både i huset og på marken.
6Han overlot alt han eide til Josef og brydde seg ikke om noe av det han hadde, annet enn maten han selv spiste. Josef var velskapt og vakker å se på.
7Etter dette hendte det at hans herres kone festet blikket på Josef og sa: 'Ligg med meg.'
8Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Se, min herre bryr seg ikke om noe av det som er i huset; alt han eier har han overlatt i mine hender.'
9'I dette huset er ingen større enn jeg. Han har ikke holdt noe tilbake for meg, bortsett fra deg, fordi du er hans kone. Hvordan skulle jeg da kunne gjøre en så stor ondskap og synde mot Gud?'
10Selv om hun dag etter dag talte til Josef, ville han ikke høre på henne; han ville verken ligge hos henne eller være sammen med henne.
11En dag gikk Josef inn i huset for å gjøre arbeidet sitt, og ingen av husets folk var inne.
12Da grep hun ham i kappen og sa: 'Ligg med meg!' Men han lot kappen bli i hånden hennes, flyktet og kom seg ut.
13Da hun så at han hadde latt kappen bli i hånden hennes og hadde flyktet ut:
14ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har brakt en hebréer inn til oss for å håne oss! Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte høyt.'
15'Da han hørte at jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet og kom seg ut.'
16Hun la kappen ved siden av seg til herren hans kom hjem.
17Da fortalte hun ham disse ordene: 'Den hebraiske tjeneren som du har brakt til oss, kom inn til meg for å håne meg.'
18'Men da jeg løftet stemmen og skrek, lot han kappen bli hos meg og flyktet ut.'
20Josefs herre tok ham og satte ham i fengselet, stedet der kongens fanger satt bundet. Og der var han i fengselet.
21Men Herren var med Josef, viste ham miskunn og lot ham finne velvilje i øynene på fengselsbestyreren.
22Fengselsbestyreren lot Josef få ansvar for alle fangene som var i fengselet; og alt de gjorde der, var det han som sørget for.
23Fengselsbestyreren tok ikke hånd om noe av det som var overlatt til Josef, for Herren var med ham; og det han gjorde, lot Herren lykkes.
1Og det skjedde etter dette at kongen i Egypts munnskjenk og hans baker forbrøt seg mot sin herre, kongen i Egypt.
2Da ble Farao harm på to av sine embetsmenn, på overmunnskjenken og på overbakeren.
3Han satte dem i varetekt i huset til sjefen for livvakten, i fengselet, der Josef satt fengslet.
10Farao ble vred på sine tjenere og satte meg i varetekt i huset til sjefen for livvakten, både meg og overbakeren.
18Da gikk Juda nærmere ham og sa: Å, min herre, la din tjener, jeg ber deg, få tale et ord i min herres ører, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som Farao.