Ruts bok 2:7
Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
'Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene.' Så kom hun, og hun har vært på beina fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i skjulet.
Hun sa: «La meg få plukke og samle blant kornbåndene etter høstarbeiderne.» Hun kom, og hun har stått på fra tidlig i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt inne.
Hun sa: La meg få sanke og samle blant kornbåndene etter høstfolkene. Så kom hun, og hun har stått her fra tidlig om morgenen til nå og bare hvilt en kort stund i huset.
Hun sa: 'La meg få samle aks og plukke dem blant kornbåndene etter høstfolkene.' Siden har hun vært her fra morgenen av til nå med bare en kort pause.'
Hun sa: «La meg få samle aks blant kornbåndene etter skurdfolkene.» Så kom hun og har vært her siden morgenen til nå, bortsett fra en liten stund i huset.»
Og hun sa: "La meg få plukke og samle aks etter høstfolkene blant båndene." Så kom hun, og hun har arbeidet helt fra morgenen av til nå, og har bare vært litt innom huset.
Hun sa: Vær så snill å la meg sanke og samle blant kornbåndene etter innhøsterne. Hun har vært her fra morgen til nå uten å hvile mye.
Hun sa: 'La meg få sanke og plukke blant kornskjermene etter høstfolkene.' Hun kom hit og har holdt på fra morgen til nå, bare hvilt litt i huset.'
Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
Hun sa: «La meg få lov til å plukke kornaks blant snittene etter innhøsterne.» Hun ble da, og hadde plukket fra morgenen av til nå, og hang en stund inne i huset.
Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
Hun sa: 'La meg få plukke og samle aksene mellom kornbåndene etter høstarbeiderne.' Hun kom og har holdt seg her fra morgenen og til nå, bortsett fra en kort pause inne i huset.
"She asked, 'Please let me glean and gather among the sheaves behind the harvesters.' She came and has been working steadily from morning till now, except for a short rest in the shelter."
Hun sa: «La meg få sanke og samle aks blant kornbåndene etter høstfolkene.» Hun kom og har holdt på fra morgen til nå, bortsett fra et kort opphold i hytten.
Og hun har sagt: Kjære, jeg vil sanke op og samle iblandt Negene efter Høstfolkene; og hun er kommen og har staaet siden imorges og indtil nu; nu sad hun lidet hjemme.
And she said, I pray you, let me glean and gather after the reapers among the sheaves: so she came, and hath continued even from the morning until now, that she tarried a little in the house.
Hun ba meg: Jeg ber deg, la meg samle og sanke etter høstemennene blant kornbåndene. Så kom hun og har holdt seg her fra morgen til nå, kun oppholdt seg litt i huset.
And she said, I pray you, let me glean and gather after the reapers among the sheaves. So she came and has continued even from the morning until now, except she rested a little in the house.
Hun sa: Jeg ber deg, la meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så kom hun, og har holdt på siden i morges til nå, unntatt at hun har hvilt litt i huset.
Hun sa: La meg få samle, jeg ber deg, mellom kornbåndene etter skjærerne. Hun kom og har vært der fra morgen til nå; hun hvilte litt i huset.»
Hun sa: La meg få sanke og samle etter høstfolkene blant kornbåndene. Så hun kom, og hun har vært her fra morgen til nå, bortsett fra at hun tok seg en kort pause i huset.
Hun sa til meg: La meg få plukke aks etter skjærerne. Så kom hun og har holdt på fra tidlig morgen til nå, uten å hvile.
And she sayde: Let me plucke vp and gather (I praie the) betwene the sheues after the reapers: and thus is she come, and hath stonde here euer sence the mornynge, and within a litle whyle she wolde haue bene gone home agayne.
And shee saide vnto vs, I pray you, let mee gleane and gather after the reapers among the sheaues: so shee came, and hath continued from that time in the morning vnto now, saue that she taried a litle in the house.
And she sayde vnto vs, I pray you let me gleane and gather after the reapers, amongst the sheaues: and so she came, and hath continued euen from the morning vnto nowe, saue that she taried a litle in the house.
And she said, I pray you, let me glean and gather after the reapers among the sheaves: so she came, and hath continued even from the morning until now, that she tarried a little in the house.
She said, Please let me glean and gather after the reapers among the sheaves. So she came, and has continued even from the morning until now, except that she stayed a little in the house.
and she saith, Let me glean, I pray thee -- and I have gathered among the sheaves after the reapers; and she cometh and remaineth since the morning and till now; she sat in the house a little.
And she said, Let me glean, I pray you, and gather after the reapers among the sheaves. So she came, and hath continued even from the morning until now, save that she tarried a little in the house.
And she said, Let me glean, I pray you, and gather after the reapers among the sheaves. So she came, and hath continued even from the morning until now, save that she tarried a little in the house.
And she said to me, Let me come into the grain-field and take up the grain after the cutters. So she came, and has been here from morning till now, without resting even for a minute.
She said, 'Please let me glean and gather after the reapers among the sheaves.' So she came, and has continued even from the morning until now, except that she stayed a little in the house."
She asked,‘May I follow the harvesters and gather grain among the bundles?’ Since she arrived she has been working hard from this morning until now– except for sitting in the resting hut a short time.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14Boas sa til henne: Når det er måltid, kom hit og spis av brødet og dypp biten i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas de unge mennene: La henne sanke også mellom neket, og skjenn ikke på henne.
16La også med vilje noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
17Så sanket hun på åkeren til kvelden, og hun banket ut det hun hadde sanket; det var omkring en efa bygg.
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren sa til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg! Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.
20Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
21Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.
22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så de ikke møter deg på noen annen åker.
23Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie; han het Boas.
2Da sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den jeg finner nåde for øynene hos. Hun sa til henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren bak høstarbeiderne. Det hendte at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?
6Tjeneren som var satt over høstarbeiderne, svarte: Det er moabittkvinnen som kom tilbake fra landet Moab sammen med Noomi.
8Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.
9Hold øynene på åkeren de høster, og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du blir tørst, gå bort til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, siden du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?
2Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.
8Da sa Noomi til sine to svigerdøtre: Gå, vend tilbake, hver av dere til deres mors hus. Må Herren vise godhet mot dere, slik dere har vist mot de døde og mot meg.
9Må Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus. Så kysset hun dem, og de hevet stemmen og gråt.
10De sa til henne: Nei, vi vil følge deg tilbake til ditt folk.
13Bli her i natt. I morgen tidlig, hvis han vil gjøre løserens plikt mot deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre løserens plikt mot deg, skal jeg gjøre løserens plikt mot deg, så sant Herren lever. Ligg her til morgenen.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt i ro, min datter, til du får vite hvordan saken faller ut. For mannen får ikke ro før han har gjort saken ferdig i dag.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt til henne.
7Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
8Ved midnatt skjedde det at mannen ble forskrekket og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre derfor kappens flik over din tjenestekvinne, for du er en løser.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist større godhet senere enn i begynnelsen, ved at du ikke gikk etter unge menn, enten fattige eller rike.
13ville dere da vente på dem til de ble voksne? Ville dere la være å gifte dere for deres skyld? Nei, døtrene mine; for det gjør meg svært vondt for deres skyld at Herrens hånd har gått ut mot meg.
14Da hevet de stemmen og gråt igjen. Orpa kysset sin svigermor farvel, men Rut klamret seg til henne.
15Da sa hun: Se, svigerinnen din har gått tilbake til sitt folk og til sine guder. Vend du også tilbake etter svigerinnen din.
16Men Rut sa: Tving meg ikke til å forlate deg og vende tilbake fra å følge etter deg. For dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.
18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.
19Så gikk de to videre til de kom til Betlehem. Da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse på grunn av dem, og de sa: Er dette Noomi?
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne å bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, må du også ta den moabittiske Rut, den avdødes kone, til hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.
1Så gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Da kom den slektningen som Boas hadde snakket om forbi, og han sa til ham: Hei, du! Sving inn hit og sett deg her. Han svingte inn og satte seg.