Ruts bok 4:1
Så gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Da kom den slektningen som Boas hadde snakket om forbi, og han sa til ham: Hei, du! Sving inn hit og sett deg her. Han svingte inn og satte seg.
Så gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Da kom den slektningen som Boas hadde snakket om forbi, og han sa til ham: Hei, du! Sving inn hit og sett deg her. Han svingte inn og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom løseren forbi, han som Boas hadde snakket om, og han sa: 'Kom hit og sett deg her, NN.' Han kom bort og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom den løseren forbi som Boas hadde snakket om, og han sa: Kom og sett deg her, NN! Han kom bort og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, løseren som Boas hadde talt om, kom forbi. Da sa han: Kom hit og sett deg ned her, du! Og han kom og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Da kom gjenløseren, som Boas hadde nevnt, forbi. Boas sa: 'Kom hit og sett deg ned, du som er kjent som Ploni Almoni.' Han kom og satte seg.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde omtalt, kom forbi, og Boas sa til ham: «Venn, kom hit og sett deg.» Og han kom bort og satte seg ned.
Boaz gikk opp til porten og satte seg der. Se, slekningen som han hadde snakket om, kom forbi.
Boas gikk opp til byen og satte seg ved porten. Da kom den andre løseren forbi, og Boas kalte på ham: 'Kom hit, min venn, og sett deg!' Og han kom bort og satte seg.
Boas dro til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa Boas: 'Kom hit og sett deg ned, ukjente mann.' Så kom han og satte seg.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
Da gikk Boaz opp til porten og satte seg der. Se, den slektningen han tidligere hadde nevnt, kom forbi; han ropte: «Hei, du der! Kom hit og sitt ned.» Og han trakk til side og satte seg.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Og se, da kom den slektningen som Boas hadde snakket om, gående forbi. Boas sa til ham: 'Kom og sett deg her, du som er uten navn.' Så gikk han av veien og satte seg.
Boaz went up to the city gate and sat down there. Just then, the kinsman-redeemer he had spoken about came by. Boaz said, 'Come over here, my friend, and sit down.' So he went over and sat down.
Boas gikk opp til byporten og satte seg der. Se, den løsningsmannen Boas hadde nevnt, kom forbi. Da sa han: «Kom hit og sett deg ned, du ukjente venn!» Han kom og satte seg.
Og Boas gik op til Porten og sad der, og see, Løseren gik forbi, til hvilken Boas talede og sagde: Vig (af Veien), sæt dig her, min Ven! og han veg (af Veien) og satte sig.
Then went Boaz up to the gate, and sat him down there: and, behold, the kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Da sa han: «Hei, venn! Kom hit og sett deg.» Og han kom og satte seg.
Then Boaz went up to the gate and sat down there; and behold, the kinsman of whom Boaz spoke came by. Boaz said to him, 'Come over here, sit down.' So he turned aside and sat down.
Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der, og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Han sa til ham: «Hei, kom hit og sett deg ned her.» Han vendte seg bort og satte seg.
Og Boas gikk opp til byporten og satte seg der, og se, løseren som Boas hadde nevnt, kom forbi. Han sa: 'Kom hit og sett deg, den og den.' Og han snudde seg og satte seg ned.
Nå gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den nærmeste slektningen som Boas hadde snakket om, kom forbi. Til ham sa Boas: Kom hit og sett deg ned. Og han gikk til side og satte seg.
Boas gikk opp til den offentlige plassen i byen og satte seg der. Den nærmeste slektningen han hadde snakket om, kom forbi, og Boas ropte til ham ved navn og sa: Kom og sett deg her. Og han kom og satte seg.
Boos wente vp to ye gate, and sat him downe there: & beholde, whan ye nye kynsman wente by, Boos spake vnto him, & sayde: Come & syt the downe here (and called him by his name.) And he came & sat him downe,
Then went Boaz vp to the gate, and sate there, and beholde, the kinsman, of whome Boaz had spoken, came by: and he sayd, Ho, snch one, come, sit downe here; he turned, and sate downe.
Then went Booz vp to the gate, and sat him downe there: and beholde, the kinsman of which Booz spake, came by, vnto whom, he sayde: Ho, suche one, come, sit downe here. And he turned, & sat downe.
¶ Then went Boaz up to the gate, and sat him down there: and, behold, the kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spoke came by; to whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. He turned aside, and sat down.
And Boaz hath gone up to the gate, and sitteth there, and lo, the redeemer is passing by of whom Boaz had spoken, and he saith, `Turn aside, sit down here, such a one, such a one;' and he turneth aside and sitteth down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
Now Boaz went up to the gate, and sat him down there: and, behold, the near kinsman of whom Boaz spake came by; unto whom he said, Ho, such a one! turn aside, sit down here. And he turned aside, and sat down.
And Boaz went up to the public place of the town, and took his seat there: and the near relation of whom he had been talking came by; and Boaz, crying out to him by name, said, Come and be seated here. And he came and was seated.
Now Boaz went up to the gate, and sat down there. Behold, the near kinsman of whom Boaz spoke came by; to whom he said, "Come over here, friend, and sit down!" He turned aside, and sat down.
Boaz Settles the Matter Now Boaz went up to the village gate and sat there. Then along came the guardian whom Boaz had mentioned to Ruth! Boaz said,“Come here, what’s-your-name, and sit down.” So he came and sat down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da tok han ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
3Så sa han til slektningen: Noomi, som er kommet tilbake fra Moabs land, selger et jordstykke som tilhørte vår bror Elimelek.
4Jeg tenkte derfor å gjøre deg det kjent og sa: Kjøp det i nærvær av innbyggerne og i nærvær av mitt folks eldste. Vil du løse det inn, så løs det inn; men hvis du ikke vil løse det inn, så si det til meg, så jeg får vite det. For det er ingen som har løserett bortsett fra deg, og etter deg kommer jeg. Han svarte: Jeg vil løse det inn.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper åkeren av Noomi, må du også ta den moabittiske Rut, den avdødes kone, til hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv.
6Slektningen sa: Jeg kan ikke løse det inn for meg selv, ellers ville jeg skade min egen arv. Løs du min rett for deg selv, for jeg kan ikke løse det inn.
7Tidligere i Israel var dette skikken ved innløsning og ved overdragelser, for å stadfeste en avtale: En mann tok av seg skoen og ga den til sin neste. Dette var et vitnesbyrd i Israel.
8Da sa slektningen til Boas: Kjøp det for deg selv. Så tok han av seg skoen.
9Boas sa til de eldste og til hele folket: Dere er vitner i dag på at jeg har kjøpt fra Noomi alt som tilhørte Elimelek, og alt som tilhørte Kiljon og Mahlon.
10Dessuten har jeg kjøpt den moabittiske Rut, Mahlons kone, til meg som hustru, for å reise opp den dødes navn på hans arv, så den dødes navn ikke blir utryddet blant hans brødre og ved porten på hans hjemsted. Dere er vitner i dag.
11Da sa hele folket som var i porten, og de eldste: Vi er vitner. Må Herren gjøre kvinnen som kommer inn i ditt hus som Rakel og Lea, de to som bygde Israels hus. Vis deg mektig i Efrata og bli berømt i Betlehem.
1Noomi hadde en slektning på sin manns side, en mektig og velstående mann av Elimeleks familie; han het Boas.
2Da sa Rut, moabittkvinnen, til Noomi: La meg gå ut på åkeren og sanke aks etter den jeg finner nåde for øynene hos. Hun sa til henne: Gå, min datter.
3Så gikk hun av sted og kom og sanket på åkeren bak høstarbeiderne. Det hendte at hun kom til den delen av åkeren som tilhørte Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til høstarbeiderne: Herren være med dere! De svarte ham: Herren velsigne deg!
5Da sa Boas til tjeneren som var satt over høstarbeiderne: Hvem hører denne unge kvinnen til?
6Tjeneren som var satt over høstarbeiderne, svarte: Det er moabittkvinnen som kom tilbake fra landet Moab sammen med Noomi.
7Hun sa: Jeg ber dere, la meg få sanke og samle etter høstarbeiderne blant neket. Så kom hun, og hun har holdt på fra i morges til nå; hun har bare hvilt seg litt i huset.
8Da sa Boas til Rut: Hører du, min datter? Gå ikke og sanke på en annen åker, gå ikke herfra, men hold deg her tett ved tjenestejentene mine.
9Hold øynene på åkeren de høster, og følg etter dem. Har jeg ikke pålagt de unge mennene at de ikke skal røre deg? Og når du blir tørst, gå bort til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp.
10Da kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, siden du legger merke til meg, jeg som er en fremmed?
11Boas svarte henne: Det er fullt ut blitt fortalt meg alt det du har gjort mot din svigermor etter din manns død, og hvordan du forlot din far og din mor og landet der du ble født, og kom til et folk du ikke kjente før.
1Da sa Noomi, svigermoren hennes, til henne: Min datter, skulle jeg ikke søke trygghet for deg, så det kan gå deg vel?
2Og nå er ikke Boas av vår slekt, han som du var sammen med tjenestejentene hans? Se, han rensker bygg i natt på treskeplassen.
3Vask deg derfor, salv deg, ta på deg klærne dine og gå ned til treskeplassen. Men gi deg ikke til kjenne for mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt til henne.
7Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
8Ved midnatt skjedde det at mannen ble forskrekket og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenestekvinne. Bre derfor kappens flik over din tjenestekvinne, for du er en løser.
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
19Svigermoren sa til henne: Hvor har du sanket i dag, og hvor har du arbeidet? Velsignet være han som la merke til deg! Da fortalte hun svigermoren hos hvem hun hadde arbeidet og sa: Mannen jeg har arbeidet hos i dag, heter Boas.
20Noomi sa til svigerdatteren sin: Velsignet være han av Herren, som ikke har sluttet å vise godhet mot levende og døde! Noomi sa også til henne: Mannen er en nær slektning av oss, en av våre løsningsmenn.
21Da sa Rut, moabittkvinnen: Han sa også til meg: Du skal holde deg tett ved de unge mennene mine til de har gjort ferdig hele høsten min.
22Noomi sa til Rut, svigerdatteren sin: Det er godt, min datter, at du går ut sammen med tjenestejentene hans, så de ikke møter deg på noen annen åker.
23Så holdt hun seg tett ved Boas’ tjenestejenter og sanket til slutten av bygg- og hvetehøsten. Og hun bodde hos sin svigermor.
13Da sa hun: Må jeg finne velvilje i dine øyne, herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke er som en av dine tjenestepiker.
14Boas sa til henne: Når det er måltid, kom hit og spis av brødet og dypp biten i eddiken. Så satte hun seg ved siden av høstarbeiderne, og han rakte henne ristet korn. Hun spiste, ble mett og hadde til overs.
15Da hun reiste seg for å sanke, befalte Boas de unge mennene: La henne sanke også mellom neket, og skjenn ikke på henne.
16La også med vilje noen håndfuller falle for henne, og la dem ligge, så hun kan sanke dem, og irettesett henne ikke.
12Det er sant at jeg er en løser, men det finnes en løser som står nærmere enn jeg.
13Bli her i natt. I morgen tidlig, hvis han vil gjøre løserens plikt mot deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre løserens plikt mot deg, skal jeg gjøre løserens plikt mot deg, så sant Herren lever. Ligg her til morgenen.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
1I de dager da dommerne styrte, ble det hungersnød i landet. En mann fra Betlehem i Juda dro da for å bo som fremmed i Moabs land, han, hans kone og deres to sønner.
2Mannen het Elimelek, og kona hans het Noomi. De to sønnene het Mahlon og Kiljon; de var efratitter fra Betlehem i Juda. De kom til Moabs land og ble der.
13Så tok Boas Rut, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren ga henne å bli med barn, og hun fødte en sønn.
14Da sa kvinnene til Noomi: Velsignet være Herren, som i dag ikke lot deg være uten en løser. Må hans navn bli berømt i Israel.
22Slik vendte Noomi tilbake, og med henne Rut, moabittkvinnen, hennes svigerdatter, som kom tilbake fra Moabs land. De kom til Betlehem ved begynnelsen av bygghøsten.
6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.
7Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.
16Da hun kom til sin svigermor, sa hun: Hvem er du, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort for henne.
6Hatach gikk da ut til Mordekai, til byens gate foran kongens port.