2 Kongebok 4:37
Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
Hun kom, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn og falt ned for hans føtter og kastet seg til jorden. Så tok hun sin sønn og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.
Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans, og bøyde seg til jorden, og tok opp sønnen sin og gikk ut.
Hun kom og falt ned ved hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg for ham til jorden. Så løftet hun opp gutten sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.
Hun gikk inn, falt ned ved føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun sønnen sin og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned for føttene hans og kastet seg ned mot jorden. Deretter tok hun sønnen sin og gikk ut.
She came, fell at his feet, and bowed to the ground. Then she picked up her son and went out.
Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
Da kom hun og faldt ned for hans Fødder og bøiede sig ned til Jorden; og hun tog sin Søn og gik ud.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Hun gikk inn, falt ned foran føttene hans, bøyde seg til bakken, tok sønnen sin og gikk ut.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Hun kom inn, falt ned for hans føtter og bøyde seg til jorden; så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
Hun kom inn, falt ned foran føttene hans og kastet seg mot jorden, tok opp gutten sin og gikk ut.
Hun kom, falt ned for føttene hans, bøyde seg til jorden, tok sønnen sin og gikk ut.
Hun gikk inn og kastet seg ned ved føttene hans, bøyde seg til jorden, tok opp sønnen sin og gikk ut.
Then came she, and fell at his fete, and worshipped vnto the grounde, and toke hir sonne, and wente forth.
And she came, and fell at his feete, and bowed her selfe to the ground, and tooke vp her sonne, and went out.
Therfore she went in, and fell at his feete, and bowed her selfe to the ground, and toke vp her sonne, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground, and took up her son, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
And she goeth in, and falleth at his feet, and boweth herself to the earth, and lifteth up her son, and goeth out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
And she came in, and went down on her face to the earth at his feet; then she took her son in her arms and went out.
Then she went in, and fell at his feet, and bowed herself to the ground; and she took up her son, and went out.
She came in, fell at his feet, and bowed down. Then she picked up her son and left.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11En dag kom han dit, gikk opp i rommet og la seg der.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.
13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
14Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.
19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.
25Slik dro hun og kom til Guds mann på fjellet Karmel. Da Guds mann så henne på lang avstand, sa han til tjeneren Gehasi: Se, der borte er den sjunemittkvinnen.
26Løp henne i møte og si: Går det bra med deg? Går det bra med mannen din? Går det bra med barnet? Hun svarte: Det går bra.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
28Da sa hun: Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke bedra meg?
29Han sa til Gehasi: Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ikke. Legg staven min på ansiktet til gutten.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
32Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.
35Han gikk tilbake og vandret fram og tilbake i huset. Så gikk han opp igjen og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.
36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
21Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det fins ikke flere kar. Da stanset oljen.
7Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.
8En dag kom Elisa til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun bad ham inntrengende om å spise hos seg. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
9Hun sa til sin mann: Hør nå, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann, som stadig går forbi her.
1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
2Elisa sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke olje.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.
1Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.
2Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med husstanden sin og bodde i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å bønnfalle kongen om huset og jorden sin.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
15Da profetdisiplene som sto og så på i Jeriko, fikk øye på ham, sa de: Elias ånd hviler over Elisa. De kom ham i møte og bøyde seg til jorden foran ham.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde sagt til henne.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
10Straks falt hun om ved føttene hans og utåndet. De unge mennene kom inn, fant henne død, bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
4Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned med ansiktet mot jorden, viste ham ære og sa: Hjelp, konge!