2 Kongebok 4:36
Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Han ropte på Gehasi og sa: "Kall på sjunamittkvinnen!" Han kalte henne inn, og da hun kom til ham, sa han: "Ta sønnen din."
Elisja ropte på Gehasi og sa: «Kall på denne sjunemittkvinnen.» Han kalte henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta opp sønnen din.»
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på sjunemittinnen. Han kalte på henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta din sønn.
Elisja kalte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem.' Han gjorde det, og hun kom inn. 'Ta sønnen din,' sa Elisja.
Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."
Han kalte på Gehazi og sa: Kall denne Shunammite. Så kalte han henne. Da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisa kalte på Gehasi og sa: Rop til sunemittkvinnen! Da hun kom inn, sa han: Ta sønnen din.
Elisja ropte på Gehasi og sa: 'Kall på kvinnen fra Sjunem!' Da hun kom til ham, sa han: 'Ta din sønn.'
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
Han kalte på Gehasi og sa: Kall på kvinnen fra Sjunem. Han kalte henne, og da hun kom til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
Elisja kalte på Gehasi og sa: «Kall på kvinnen fra Sjunem.» Han gjorde det, og da hun kom inn, sa Elisja: «Ta sønnen din.»
Elisha called Gehazi and said, 'Call the Shunammite woman.' So he called her, and when she came, he said, 'Take your son.'
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
Og han kaldte ad Gihesi og sagde: Kald ad denne Sunamitiske, og der han kaldte ad hende, da kom hun til ham; og han sagde: Tag din Søn.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
Han ropte på Gehazi og sa: Kall på kvinnen fra Sunem. Når han hadde kalt på henne, kom hun inn, og han sa: Ta sønnen din.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she came in to him, he said, Take up your son.
Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall på denne shunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: Ta opp din sønn.
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på shunammittkvinnen!' Da hun kom inn, sa han: 'Ta opp sønnen din.'
Elisja kalte på Gehasi og sa: Kall inn sunamittkvinnen. Han kalte på henne, og da hun kom inn til Elisja, sa han: Ta sønnen din.
Elisa kalte på Gehasi og sa: «Kall på hun sjuamittkvinnen.» Da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»
And he cried vpon Gehasi, and sayde: Call the Sunamitisse. And whan he had called her, she came in vnto him. He sayde: Take there thy sonne.
Then he called Gehazi, and sayd, Call this Shunammite. So he called her, which came in vnto him; he said vnto her, Take thy sonne.
And he called Gehezi, and saide: Call for this Sunamite. So he called her: which when she was come in vnto him, he saide vnto her: Take thy sonne.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
He called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. When she was come in to him, he said, Take up your son.
And he calleth unto Gehazi, and saith, `Call unto this Shunammite;' and he calleth her, and she cometh in unto him, and he saith, `Lift up thy son.'
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
And he called Gehazi, and said, Call this Shunammite. So he called her. And when she was come in unto him, he said, Take up thy son.
And he gave orders to Gehazi, and said, Send for the Shunammite. And she came in answer to his voice. And he said, Take up your son.
He called Gehazi, and said, "Call this Shunammite!" So he called her. When she had come in to him, he said, "Take up your son."
Elisha called to Gehazi and said,“Get the Shunammite woman.” So he did so and she came to him. He said to her,“Take your son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
11En dag kom han dit, gikk opp i rommet og la seg der.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.
13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
14Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.
19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.
20Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.
21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
25Slik dro hun og kom til Guds mann på fjellet Karmel. Da Guds mann så henne på lang avstand, sa han til tjeneren Gehasi: Se, der borte er den sjunemittkvinnen.
26Løp henne i møte og si: Går det bra med deg? Går det bra med mannen din? Går det bra med barnet? Hun svarte: Det går bra.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
28Da sa hun: Ba jeg min herre om en sønn? Sa jeg ikke: Ikke bedra meg?
29Han sa til Gehasi: Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ikke. Legg staven min på ansiktet til gutten.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
31Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.
32Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
33Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.
34Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.
35Han gikk tilbake og vandret fram og tilbake i huset. Så gikk han opp igjen og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?
21Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.
22Herren hørte Elias røst, og barnets sjel vendte tilbake i ham, og han ble levende igjen.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å bønnfalle kongen om huset og jorden sin.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så satte kongen en bestemt embetsmann over saken og sa: Gi henne tilbake alt som tilhørte henne, og all avkastning av åkeren fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
7Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.
8En dag kom Elisa til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun bad ham inntrengende om å spise hos seg. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
9Hun sa til sin mann: Hør nå, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann, som stadig går forbi her.
2Når du kommer dit, så let etter Jehu, sønn av Josjafat, sønn av Nimsi. Gå inn og få ham til å reise seg fra brødrene sine og før ham inn i et indre kammer.
1Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.
12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.