2 Kongebok 5:3
Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.
Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.
Hun sa til sin husfrue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han ta bort hudsykdommen hans."
Hun sa til sin frue: Om bare min herre kom til profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.
Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.
Hun sa til fruen sin: «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han bli kvitt sin spedalskhet.»
Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
Og hun sa til sin dame, «Om bare min herre var hos profeten i Samaria! For han ville sikkert helbrede ham for hans spedalskhet.»
Hun sa til sin frue: "Å, om bare min herre kunne komme i møte med profeten i Samaria, da ville han bli helbredet fra sin spedalskhet."
Hun sa til sin frue: "Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da kunne han blitt kvitt sin spedalskhet."
Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
Hun sa til sin herre: 'Ville min herre bare være hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for hans spedalskhet.'
Og hun sa til sin frue: Om mannen min bare var hos profeten i Samaria! Han ville sikkert kunne helbrede ham fra spedalskheten.
Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten som er i Samaria! Da ville han fjerne spedalskheten hans.
She said to her mistress, 'If only my master would go to see the prophet in Samaria! He would cure him of his leprosy.'
Hun sa til sin frue: 'Bare om min herre var hos profeten i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'
Og hun sagde til sin Frue: Ak! var min Herre for den Prophets Ansigt, som er i Samaria, da skulde han skille ham af med hans Spedalskhed.
And she said unto her mistress, Would God my lord were with the prophet that is in Samaria! for he would recover him of his leprosy.
Hun sa til sin frue: "Å, måtte min herre være hos profeten som er i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet."
And she said to her mistress, If only my lord were with the prophet who is in Samaria! For he would heal him of his leprosy.
Hun sa til sin frue: «Bare herren min var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra spedalskheten.»
Hun sa til sin frue: 'Å, om min herre var hos profeten som er i Samaria, da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.'
Hun sa til sin frue: «Om bare min herre hadde vært hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham fra hans spedalskhet.»
Hun sa til sin frues kone: Om bare min herre kunne dra til profeten i Samaria, ville han gjøre ham frisk.
and sayde vnto hir mastresse: O that my master were with the prophet at Samaria, he wolde heale him from his leprosy.
And she sayd vnto her mistres, Would God my lord were with the Prophet that is in Samaria, he would soone deliuer him of his leprosie.
And she saide vnto her lady: I would to God my lorde were with the prophet that is in Samaria, for he would delyuer him of his leprosie.
And she said unto her mistress, Would God my lord [were] with the prophet that [is] in Samaria! for he would recover him of his leprosy.
She said to her mistress, Would that my lord were with the prophet who is in Samaria! then would he recover him of his leprosy.
and she saith unto her mistress, `O that my lord `were' before the prophet who `is' in Samaria; then he doth recover him from his leprosy.'
And she said unto her mistress, Would that my lord were with the prophet that is in Samaria! then would he recover him of his leprosy.
And she said unto her mistress, Would that my lord were with the prophet that is in Samaria! then would he recover him of his leprosy.
And she said to her master's wife, If only my lord would go to the prophet in Samaria, he would make him well.
She said to her mistress, "I wish that my lord were with the prophet who is in Samaria! Then he would heal him of his leprosy."
She told her mistress,“If only my master were in the presence of the prophet who is in Samaria! Then he would cure him of his skin disease.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
5Da sa Arams konge: Gå, dra av sted! Jeg skal sende et brev til Israels konge. Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekel gull og ti klesskift.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
1Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var høyt aktet av sin herre og ansett, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Han var en tapper kriger, men han var spedalsk.
2Arameerne hadde dratt ut i streiftog og ført bort en liten jente fra Israels land; hun kom i tjeneste hos Na’amans kone.
9Na’aman kom da med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbærer til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na’aman ble vred, dro sin vei og sa: Se, jeg tenkte: Han vil sikkert komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden over stedet og gjøre den spedalske frisk.
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
13Da kom tjenerne hans bort til ham og sa: Far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg, og bli ren!
14Da gikk han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Huden hans ble som huden til et lite barn, og han ble ren.
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare Na'aman, syreren.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
27Derfor skal Na’amans spedalskhet hefte ved deg og din ætt for alltid. Og han gikk ut fra ham, spedalsk, hvit som snø.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.
13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
14Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
17Da sa Na’aman: Kan ikke din tjener da få to muldyrlass med jord? For din tjener vil heretter ikke bære fram verken brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18Bare i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken.
19Han sa til ham: Gå i fred. Så dro han bort fra ham et lite stykke.
20Men Gehasi, Elisas tjener, Guds mann, sa: Se, min herre har spart Na’aman, denne arameeren, ved ikke å ta imot av hans hånd det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.
21Gehasi løp etter Na’aman. Da Na’aman så ham komme løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
12Mens han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
13Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks forsvant spedalskheten fra ham.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
25Slik dro hun og kom til Guds mann på fjellet Karmel. Da Guds mann så henne på lang avstand, sa han til tjeneren Gehasi: Se, der borte er den sjunemittkvinnen.
40En spedalsk kom til ham, ba ham og falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.
41Jesus fikk medynk, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren.
42Og med det samme han hadde sagt det, forsvant spedalskheten straks fra ham, og han ble ren.
10Elisa sa til ham: Gå og si til ham: Du kommer til å bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.
6Da sa kongen til Guds mann: Be nå til HERREN, din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli frisk igjen. Guds mann ba til HERREN, og kongens hånd ble frisk igjen og var som før.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
2Og se, en spedalsk kom og tilba ham og sa: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
3Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks ble han renset for spedalskheten.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.
12Da sa en av hans tjenere: Ingen, min herre konge! Men Elisa, profeten som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i sengekammeret ditt.
8Da kom Herrens ord til ham:
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
31Han sa: Gud må gjøre så mot meg og mer til om hodet til Elisa, Sjafats sønn, blir sittende på ham i dag.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
5Herren sa til Ahia: Se, Jeroboams kone kommer for å spørre deg om noe for sønnen sin, for han er syk. Dette skal du si til henne. Når hun kommer inn, vil hun late som hun er en annen kvinne.
11Men Josjafat sa: Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan rådspørre Herren gjennom ham? En av Israels konges tjenere svarte: Her er Elisa, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.
23Na’aman sa: Vær så god, ta to talenter! Han ba ham inntrengende og knyttet to talenter sølv i to sekker, med to klesskift, og la det på to av tjenerne sine; de bar det foran ham.