2 Kongebok 5:1
Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var høyt aktet av sin herre og ansett, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Han var en tapper kriger, men han var spedalsk.
Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var høyt aktet av sin herre og ansett, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Han var en tapper kriger, men han var spedalsk.
Na’aman, hærføreren til kongen i Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt aktet; for gjennom ham hadde Herren gitt Aram seier. Mannen var en tapper kriger, men han led av en hudsykdom.
Na'aman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Mannen var en tapper kriger, men han var spedalsk.
Na'aman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann hos sin herre og høyt aktet, for gjennom ham hadde HERREN gitt Aram seier. Han var en mektig krigsmann, men han var spedalsk.
Na'aman, hærføreren til kongen av Aram, var en stor mann i sin herres øyne og høyt respektert, for ved ham hadde Herren gitt Aram seier. Men han var rammet av spedalskhet.
Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann for sin herre og høyt aktet, for gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Han var også en sterk kriger, men han var spedalsk.
Naaman, kapteinen for hæren til kongen av Syria, var en stor mann i sin herres øyne og ble æret, fordi Herren gjennom ham hadde gitt befrielse til Syria; han var også en mektig kriger, men han var en spedalsk.
Naaman, kommandøren for hæren til kongen av Syria, var en mektig mann som hadde stor anseelse hos sin herre. Herren ga nemlig Syria seier gjennom ham, men mannen var spedalsk.
Naaman, øverstkommanderende over Arams hær, var en stor mann hos sin herre og høyt ansett, for gjennom ham hadde Herren gitt seirer til Aram. Men denne mannen, en dyktig kriger, var spedalsk.
Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
Nå var Naaman, lederen for kongen av Syriens hær, en stor mann i sin herres øyne og ærverdig, fordi Herren hadde gitt frelse til Syria gjennom ham; han var også en tapper kriger, men han led av spedalskhet.
Nå var Naaman, hærføreren til kongen av Syria, en stor mann hos sin herre og høyt æret, fordi Herren hadde gitt seier til Syria ved ham. Han var også en mektig kriger, men han led av spedalskhet.
Naaman, øverstkommanderende for hæren til kongen av Aram, var en stor mann for sin herre og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Mannen var en mektig kriger, men han hadde spedalskhet.
Naaman, the commander of the army of the king of Aram, was a great man in his master's sight and highly regarded, because through him the Lord had given victory to Aram. He was a valiant warrior, but he had leprosy.
Naaman, hærføreren for kongen av Aram, var en stor mann for sin herre og høyt respektert, fordi Herren hadde gitt seier til Aram gjennom ham. Men denne mannen var en tapper kriger som led av spedalskhet.
Og Naaman, Kongen af Syriens Stridshøvedsmand, var en mægtig Mand for sin Herres Ansigt og høit anseet, thi Herren gav Syrien Frelsning ved ham; og den Mand, han var vældig til Strid, (men) spedalsk.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honourable, because by him the LORD had given deliverance unto Syria: he was also a mighty man in valour, but he was a leper.
Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann for sin herre, og aktet høyt fordi Herren hadde gitt seier til Syria gjennom ham. Han var også en mektig kriger, men han hadde spedalskhet.
Now Naaman, captain of the army of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him the LORD had given victory to Syria: he was also a mighty man of valor, but he was a leper.
Naaman, hærføreren til kongen av Syria, var en stor mann hos sin herre, høyt aktet, for ved ham hadde Herren gitt seier til Syria; men han var spedalsk.
Naaman, leder for kongen av Arams hær, var en stor mann for sin herre og høyt ansett, for ved ham hadde Herren gitt frelse til Aram. mannen var en dyktig kriger, men spedalsk.
Naaman, en stor mann og hærfører for kongen av Syria, var høyt ansett hos sin herre og ansett som ærefull. For gjennom ham hadde Herren gitt seier til Syria. Men han var spedalsk.
Nå var Na’aman, hærføreren til kongen av Aram, en høyaktet mann hos sin herre, og svært respektert, for ved ham hadde Herren gitt seier til Aram. Men han var spedalsk.
Naaman the chefe captayne of the kynge of Syria, was an excellet ma in the sighte of his lorde, and moch set by (for thorow him the LORDE gaue health vnto Syria) and he was a mightie man, but a leper.
Now was there one Naaman captaine of the hoste of the King of Aram, a great man, and honourable in the sight of his lorde, because that by him the Lorde had deliuered the Aramites. He also was a mightie man and valiant, but a leper.
Naaman captayne of the hoast of the king of Syria, was a great man, and honorable in the sight of his maister, because that by him the Lorde had geuen health vnto Syria: He was also a mightie man, & expert in warre but he was a leaper.
¶ Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honourable, because by him the LORD had given deliverance unto Syria: he was also a mighty man in valour, [but he was] a leper.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him Yahweh had given victory to Syria: he was also a mighty man of valor, [but he was] a leper.
And Naaman, head of the host of the king of Aram, was a great man before his lord, and accepted of face, for by him had Jehovah given salvation to Aram, and the man was mighty in valour -- leprous.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him Jehovah had given victory unto Syria: he was also a mighty man of valor, `but he was' a leper.
Now Naaman, captain of the host of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him Jehovah had given victory unto Syria: he was also a mighty man of valor, [but he was] a leper.
Now Naaman, chief of the army of the king of Aram, was a man of high position with his master, and greatly respected, because by him the Lord had given salvation to Aram; but he was a leper.
Now Naaman, captain of the army of the king of Syria, was a great man with his master, and honorable, because by him Yahweh had given victory to Syria: he was also a mighty man of valor, [but he was] a leper.
Elisha Heals a Syrian General Now Naaman, the commander of the king of Syria’s army, was esteemed and respected by his master, for through him the LORD had given Syria military victories. But this great warrior had a skin disease.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Arameerne hadde dratt ut i streiftog og ført bort en liten jente fra Israels land; hun kom i tjeneste hos Na’amans kone.
3Hun sa til sin frue: Om bare min herre var hos profeten i Samaria! Da ville han helbrede ham for spedalskheten.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.
5Da sa Arams konge: Gå, dra av sted! Jeg skal sende et brev til Israels konge. Han dro og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sjekel gull og ti klesskift.
6Han overleverte brevet til Israels konge, og det lød: Når dette brevet kommer til deg, så har jeg sendt min tjener Na’aman til deg, for at du skal helbrede ham for hans spedalskhet.
7Da Israels konge hadde lest brevet, flengte han klærne sine og sa: Er jeg Gud, så jeg kan ta liv og gi liv, siden han sender bud til meg om å helbrede en mann for spedalskheten? Legg merke til det, jeg ber dere, og se at han søker en anledning til strid med meg.
8Men da Elisa, Guds mann, fikk høre at Israels konge hadde flengt klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du flengt klærne dine? La ham komme til meg, så skal han få kjenne at det er en profet i Israel.
9Na’aman kom da med hestene og vognen sin og stanset ved døren til Elisas hus.
10Elisa sendte en budbærer til ham og sa: Gå og vask deg sju ganger i Jordan, så skal huden din bli frisk igjen, og du skal bli ren.
11Men Na’aman ble vred, dro sin vei og sa: Se, jeg tenkte: Han vil sikkert komme ut til meg, stå der, påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden over stedet og gjøre den spedalske frisk.
12Er ikke Abana og Parpar, elvene i Damaskus, bedre enn alt vann i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i dem og bli ren? Så snudde han seg og dro bort i raseri.
13Da kom tjenerne hans bort til ham og sa: Far, hvis profeten hadde bedt deg gjøre noe stort, ville du ikke ha gjort det? Hvor mye mer når han sier til deg: Vask deg, og bli ren!
14Da gikk han ned og dyppet seg sju ganger i Jordan, slik Guds mann hadde sagt. Huden hans ble som huden til et lite barn, og han ble ren.
15Så vendte han tilbake til Guds mann med hele følget sitt. Han kom, sto framfor ham og sa: Se, nå vet jeg at det ikke finnes noen Gud på hele jorden uten i Israel. Ta derfor imot en gave fra din tjener, jeg ber deg.
16Men han sa: Så sant Herren lever, som jeg står for, vil jeg ikke ta imot noe. Han ba ham inntrengende om å ta imot, men han nektet.
17Da sa Na’aman: Kan ikke din tjener da få to muldyrlass med jord? For din tjener vil heretter ikke bære fram verken brennoffer eller slaktoffer til andre guder, bare til Herren.
18Bare i denne saken må Herren tilgi din tjener: Når min herre går inn i Rimmons hus for å tilbe der, og han støtter seg på min hånd, og jeg bøyer meg i Rimmons hus – når jeg bøyer meg i Rimmons hus, da må Herren tilgi din tjener i denne saken.
19Han sa til ham: Gå i fred. Så dro han bort fra ham et lite stykke.
20Men Gehasi, Elisas tjener, Guds mann, sa: Se, min herre har spart Na’aman, denne arameeren, ved ikke å ta imot av hans hånd det han hadde med. Så sant Herren lever, jeg vil løpe etter ham og få noe av ham.
21Gehasi løp etter Na’aman. Da Na’aman så ham komme løpende etter seg, steg han ned fra vognen for å møte ham og sa: Står alt vel til?
27Det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, men ingen av dem ble renset, bare Na'aman, syreren.
26Men han sa til ham: Var ikke hjertet mitt med deg da mannen vendte seg fra vognen og kom deg i møte? Er det tid for å ta imot penger og klær, olivenlunder og vingårder, sauer og okser, mannstjenere og tjenestekvinner?
27Derfor skal Na’amans spedalskhet hefte ved deg og din ætt for alltid. Og han gikk ut fra ham, spedalsk, hvit som snø.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
8Da sa kongen til Hasael: Ta med en gave, gå og møt Guds mann, og spør Herren gjennom ham: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
9Hasael gikk for å møte ham og tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto foran ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og sier: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
23Na’aman sa: Vær så god, ta to talenter! Han ba ham inntrengende og knyttet to talenter sølv i to sekker, med to klesskift, og la det på to av tjenerne sine; de bar det foran ham.
24Da han kom opp på høyden, tok han det fra deres hender og gjemte det i huset. Så lot han mennene gå, og de dro sin vei.
12Mens han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og ba: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
13Han rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil. Bli ren! Og straks forsvant spedalskheten fra ham.
42Og med det samme han hadde sagt det, forsvant spedalskheten straks fra ham, og han ble ren.
11Da ble kongen i Aram svært urolig for dette. Han kalte sine tjenere til seg og sa: Kan dere ikke vise meg hvem av oss som holder med Israels konge?
30Kongen av Syria hadde gitt befaling til sjefene for stridsvognene som var med ham: Dere skal ikke kjempe mot noen, verken små eller store, annet enn mot Israels konge.
13Da sa Hasael: Men hva? Er din tjener en hund, at han skulle gjøre noe så stort? Elisa svarte: Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
8Og hvis presten ser at skorpen brer seg på huden, skal presten erklære ham uren; det er spedalskhet.
9Når noen har en plage av spedalskhet, skal han føres til presten.
5(Og HERREN ga Israel en redningsmann, så de kom fri fra arameernes hånd, og Israels barn bodde i teltene sine som før i tiden.
11da er det gammel spedalskhet i huden hans. Presten skal erklære ham uren og skal ikke sette ham i isolasjon, for han er uren.
12Hvis spedalskheten bryter ut og brer seg på huden, og den dekker hele huden på den som har plagen, fra hodet til foten, uansett hvor presten ser,
28Da kom en Guds mann og sa til Israels konge: Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes Gud, men han er ikke dalenes Gud, derfor vil jeg gi hele denne store hæren i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
12Da han kom inn i en landsby, møtte ti menn ham, de var spedalske; de holdt seg på avstand
3Presten skal gå ut av leiren og se på ham. Og dersom angrepet av spedalskhet er leget hos den spedalske,
2Og se, en spedalsk kom og tilba ham og sa: Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.
31Arams konge hadde befalt de trettito anførerne som hadde kommandoen over stridsvognene hans: Kjemp verken mot liten eller stor, men bare mot Israels konge.
8Kongen i Aram førte krig mot Israel og rådførte seg med sine tjenere og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
15Da sa Herren til ham: Gå og vend tilbake den veien du kom, til ødemarken ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
5Herren slo kongen, så han var spedalsk til den dagen han døde, og han bodde i et avsondret hus. Jotam, kongens sønn, hadde tilsyn med kongens hus og dømte folket i landet.
24For arameernes hær kom med en liten flokk menn, og HERREN overga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt HERREN, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom mot Joas.
40En spedalsk kom til ham, ba ham og falt på kne og sa: Om du vil, kan du gjøre meg ren.