2 Kongebok 4:7
Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.
Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.
Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: "Gå og selg oljen og betal gjelden din! Du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen."
Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir igjen.»
Hun kom og fortalte det til gudsmannen. Han sa: Gå og selg oljen og betal din gjeld. Du og dine sønner kan leve av resten.
Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen og betal gjelden din, og du og sønnene dine kan leve av det som blir igjen.'
Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: "Gå, selg oljen og betal gjelden din, og bruk resten til å leve av med dine sønner."
Hun kom tilbake og fortalte Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen, betal gjelden din, og lev av det som blir igjen.
Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld. Det som er igjen, kan du og dine sønner leve av.
Hun kom og fortalte dette til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen og betal gjelden din. Du og dine sønner kan leve av resten.'
Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
Da dro hun bort og fortalte det til Guds mann, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine barn av det som blir til overs.»
Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
Hun gikk og fortalte dette til gudsmannen, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og du og dine sønner kan leve av det som blir igjen.»
She went and told the man of God, and he said, "Go, sell the oil and pay your debt. You and your sons can live on what is left."
Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen, betal din gjeld, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.'
Da kom hun og gav den Guds Mand det tilkjende, og han sagde: Gak bort, sælg Olien og betal din Gjæld; saa maa du og dine Sønner leve af det, som overbliver.
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay thy debt, and live thou and thy children of the rest.
Hun gikk tilbake til Guds mann og fortalte ham det, og han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay your debt, and you and your children live on the rest.
Hun kom og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå, selg oljen og betal din gjeld, og lev du og dine sønner av resten.
Hun kom og fortalte til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen, og betal din gjeld. Lev så av resten med sønnene dine.'
Hun kom og fortalte Guds mann hva som hadde skjedd. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine sønner av resten.
Hun kom til Guds mann og fortalte hva som hadde skjedd. Han sa: «Gå og selg oljen, betal din gjeld, og bruk resten for å møte ditt behov og dine sønners behov.»
And she sent, and tolde the man of God. He sayde: Go thy waye, sell the oyle, and paye the creditour: but lyue thou and yi sonnes of the resydue.
Then shee came and tolde the man of God; he saide, Goe, and sell the oyle, and pay them that thou art in det vnto, and liue thou and thy children of the rest.
Then she came and tolde the man of God: And he sayde, Go, and sell the oyle, and pay them that thou art in debt vnto: but lyue thou and thy children of the rest.
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay thy debt, and live thou and thy children of the rest.
Then she came and told the man of God. He said, Go, sell the oil, and pay your debt, and live you and your sons of the rest.
And she cometh and declareth to the man of God, and he saith, `Go, sell the oil, and repay thy loan; and thou `and' thy sons do live of the rest.'
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay thy debt, and live thou and thy sons of the rest.
Then she came and told the man of God. And he said, Go, sell the oil, and pay thy debt, and live thou and thy sons of the rest.
So she came to the man of God and gave him word of what she had done. And he said, Go and get money for the oil and make payment of your debt, and let the rest be for the needs of yourself and your sons.
Then she came and told the man of God. He said, "Go, sell the oil, and pay your debt; and you and your sons live on the rest."
She went and told the prophet. He said,“Go, sell the olive oil. Repay your creditor, and then you and your sons can live off the rest of the profit.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
2Elisa sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke olje.
3Da sa han: Gå ut og lån deg kar fra alle naboene dine, tomme kar; lån ikke bare noen få.
4Når du kommer inn, så lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det fins ikke flere kar. Da stanset oljen.
1Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.
2Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med husstanden sin og bodde i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å bønnfalle kongen om huset og jorden sin.
4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisa har gjort.
5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.
6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så satte kongen en bestemt embetsmann over saken og sa: Gi henne tilbake alt som tilhørte henne, og all avkastning av åkeren fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.
36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
38Elisa kom igjen til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren: Sett over den store gryten og kok en gryterett for profetdisiplene.
8En dag kom Elisa til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun bad ham inntrengende om å spise hos seg. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
9Hun sa til sin mann: Hør nå, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann, som stadig går forbi her.
8Da kom Herrens ord til ham:
9Bryt opp og gå til Sarepta, som hører under Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet vedpinner. Han ropte til henne og sa: Hent, jeg ber deg, litt vann i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
12Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt. Men bak først en liten kake til meg og bring den til meg; siden kan du lage til for deg og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Krukken med mel skal ikke bli tom, og muggen med olje skal ikke bli tom, til den dagen Herren sender regn over jorden.
15Hun gikk og gjorde etter det Elia hadde sagt, og hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
16Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.
25Slik dro hun og kom til Guds mann på fjellet Karmel. Da Guds mann så henne på lang avstand, sa han til tjeneren Gehasi: Se, der borte er den sjunemittkvinnen.
26Løp henne i møte og si: Går det bra med deg? Går det bra med mannen din? Går det bra med barnet? Hun svarte: Det går bra.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
1Da sa Elisa: «Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen ved denne tiden skal en måleenhet fint mel selges for én sekel, og to måleenheter bygg for én sekel, ved porten i Samaria.»
21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.
13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.
14Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.
30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.
23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.
24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.
41Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
42En mann kom fra Ba'al-Sjalisha og brakte Guds mann brød av førstegrøden: tjue byggbrød og hele kornaks med skallet på. Elisa sa: Gi det til folket, så de kan spise.
43Hans tjener sa: Skal jeg sette dette fram for hundre menn? Men han sa igjen: Gi det til folket, så de kan spise! For så sier Herren: De skal spise, og det skal bli til overs.
4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.