2 Kongebok 4:21

Norsk KJV Aug 2025

Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 4:32 : 32 Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.
  • 1 Kong 17:19 : 19 Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.
  • 2 Kong 4:7 : 7 Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.
  • 2 Kong 4:10 : 10 La oss, vær så snill, lage et lite rom på taket og sette inn for ham en seng, et bord, en stol og en lampe. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    29Han sa til Gehasi: Gjør deg klar, ta staven min i hånden og gå. Møter du noen, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ikke. Legg staven min på ansiktet til gutten.

    30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.

    31Gehasi gikk i forveien og la staven på ansiktet til gutten, men det var verken lyd eller reaksjon. Han gikk tilbake og møtte ham og sa: Gutten har ikke våknet.

    32Da Elisa kom inn i huset, se, da lå gutten død på sengen hans.

    33Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.

    34Så gikk han opp og la seg over gutten, la sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender. Han strakte seg ut over ham, og guttens kropp ble varm.

    35Han gikk tilbake og vandret fram og tilbake i huset. Så gikk han opp igjen og strakte seg ut over ham. Da nøs gutten sju ganger, og han åpnet øynene.

    36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.

    37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.

  • 80%

    22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.

    23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.

    24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.

    25Slik dro hun og kom til Guds mann på fjellet Karmel. Da Guds mann så henne på lang avstand, sa han til tjeneren Gehasi: Se, der borte er den sjunemittkvinnen.

    26Løp henne i møte og si: Går det bra med deg? Går det bra med mannen din? Går det bra med barnet? Hun svarte: Det går bra.

    27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.

  • 79%

    14Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.

    15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.

    16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.

    17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.

    18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.

    19Da ropte han til faren: Hodet mitt! Hodet mitt! Faren sa til en gutt: Bær ham til moren hans.

    20Han tok ham og bar ham til moren. Gutten satt på fanget hennes til midt på dagen, og så døde han.

  • 78%

    17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?

    19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20Han ropte til Herren og sa: Herre min Gud, har du også latt ulykke ramme den enken jeg bor hos, ved å ta livet av sønnen hennes?

    21Så strakte han seg ut over barnet tre ganger og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la dette barnets sjel vende tilbake i ham.

  • 76%

    4Når du kommer inn, så lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.

    5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.

    6Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det fins ikke flere kar. Da stanset oljen.

    7Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.

  • 76%

    9Hun sa til sin mann: Hør nå, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann, som stadig går forbi her.

    10La oss, vær så snill, lage et lite rom på taket og sette inn for ham en seng, et bord, en stol og en lampe. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.

    11En dag kom han dit, gikk opp i rommet og la seg der.

    12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.

  • 72%

    19Men denne kvinnens barn døde om natten, fordi hun lå over det.

    20Så sto hun opp ved midnatt, tok min sønn fra siden av meg mens din tjenestekvinne sov, la ham i sin favn og la sitt døde barn i min favn.

    21Da jeg sto opp om morgenen for å amme barnet mitt, var det dødt. Men da jeg så nærmere på det om morgenen, var det ikke min sønn, som jeg hadde født.

  • 17Jeroboams kone sto opp og dro av sted og kom til Tirsa. Da hun nådde dørterskelen, døde barnet.

  • 4Derfor sier Herren: Du skal ikke stå opp fra sengen du ligger i; du skal sannelig dø. Og Elia gikk.

  • 12Stå nå opp, gå til ditt hus. Når føttene dine går inn i byen, skal barnet dø.

  • 23Elia tok barnet, bar det ned fra kammeret inn i huset og ga det til moren. Og Elia sa: Se, sønnen din lever.

  • 2Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med husstanden sin og bodde i filisternes land i sju år.

  • 7Og mennene satte etter dem på veien mot Jordan, helt til vadestedene. Så snart forfølgerne var gått ut, stengte de porten.

  • 17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.

  • 4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.

  • 23Ehud gikk ut gjennom forhallen, lukket dørene til kammeret bak seg og låste dem.

  • 28Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.

  • 1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.

  • 11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.