2 Kongebok 8:2

Norsk KJV Aug 2025

Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med husstanden sin og bodde i filisternes land i sju år.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 3:3 : 3 Det var: de fem fyrstene hos filisterne, og alle kanaaneerne, sidonierne og hivittene som bodde i Libanonfjellet, fra Baal-Hermon-fjellet til inngangen til Hamat.
  • 1 Sam 27:1-3 : 1 David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd. 2 Så brøt David opp og dro over med de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat. 3 David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin husstand, også David med sine to koner: Ahinoam fra Jisre’el og Abigajil fra Karmel, Nabals kone.
  • 1 Tim 5:8 : 8 Men om noen ikke sørger for sine egne, særlig for dem i sitt eget hus, har han fornektet troen og er verre enn en vantro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å bønnfalle kongen om huset og jorden sin.

    4Kongen snakket med Gehasi, tjeneren til Guds mann, og sa: Fortell meg, jeg ber deg, om alle de store gjerningene Elisa har gjort.

    5Mens han fortalte kongen hvordan han hadde vekket en død til live, se, da ropte kvinnen som hadde fått sønnen sin gjort levende igjen, til kongen om huset og jorden sin. Da sa Gehasi: Herre min, konge, dette er kvinnen, og dette er sønnen hennes, som Elisa gjorde levende igjen.

    6Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Så satte kongen en bestemt embetsmann over saken og sa: Gi henne tilbake alt som tilhørte henne, og all avkastning av åkeren fra den dagen hun forlot landet og fram til nå.

    7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.

  • 1Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.

  • 75%

    5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.

    6Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det fins ikke flere kar. Da stanset oljen.

    7Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.

    8En dag kom Elisa til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun bad ham inntrengende om å spise hos seg. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.

    9Hun sa til sin mann: Hør nå, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann, som stadig går forbi her.

  • 15Hun gikk og gjorde etter det Elia hadde sagt, og hun, han og huset hennes spiste i mange dager.

  • 73%

    12Han sa til sin tjener Gehasi: Kall hit denne sjunemittkvinnen. Da han hadde kalt henne, sto hun foran ham.

    13Han sa til ham: Si nå til henne: Se, du har vist oss all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Vil du at vi skal tale din sak for kongen eller for hærføreren? Hun svarte: Jeg bor blant mitt eget folk.

    14Da sa han: Hva kan vi da gjøre for henne? Gehasi svarte: Hun har ingen barn, og mannen hennes er gammel.

    15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.

    16Han sa: Neste år på denne tiden skal du holde en sønn i armene. Hun sa: Nei, min herre, du Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne.

    17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.

    18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.

  • 72%

    36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.

    37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.

  • 30Barnets mor sa: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Da reiste han seg og fulgte henne.

  • 71%

    8Da kom Herrens ord til ham:

    9Bryt opp og gå til Sarepta, som hører under Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.

    10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet vedpinner. Han ropte til henne og sa: Hent, jeg ber deg, litt vann i et kar, så jeg kan få drikke.

  • 71%

    1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.

    2Elisa sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke olje.

  • 71%

    21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.

    22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.

    23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.

    24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.

    25Slik dro hun og kom til Guds mann på fjellet Karmel. Da Guds mann så henne på lang avstand, sa han til tjeneren Gehasi: Se, der borte er den sjunemittkvinnen.

  • Rut 1:6-7
    2 vers
    71%

    6Da brøt hun opp sammen med sine svigerdøtre for å vende tilbake fra Moabs land; for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde tatt seg av sitt folk og gitt dem brød.

    7Hun dro derfor ut fra stedet der hun var, og de to svigerdøtrene hennes med henne. De la i vei for å vende tilbake til landet Juda.

  • 70%

    17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.

    18Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er du kommet til meg for å minne om min synd og ta livet av sønnen min?

  • 27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.

  • 1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.

  • 2Arameerne hadde dratt ut i streiftog og ført bort en liten jente fra Israels land; hun kom i tjeneste hos Na’amans kone.

  • 8Kongen sa til kvinnen: Gå hjem, så skal jeg gi ordre i din sak.

  • 18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.

  • 4Na’aman gikk og fortalte sin herre: Slik og slik sa jenta fra Israels land.

  • 38Han sa: Gå. Og han lot henne gå for to måneder. Hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.

  • 18Hun sa: Må din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger bedrøvet.

  • 6Kvinnen gikk og fortalte det til mannen sin og sa: En gudsmann kom til meg. Hans utseende var som en Guds engel, meget fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han var fra, og han fortalte meg ikke navnet sitt.

  • 16Og hun sa til dem: Dra opp i fjellene, så ikke forfølgerne treffer på dere. Skjul dere der i tre dager, til forfølgerne er kommet tilbake. Deretter kan dere gå deres vei.

  • 68%

    1Og det skjedde, da Herren skulle ta Elia opp til himmelen i en virvelvind, at Elia dro sammen med Elisa fra Gilgal.

    2Elia sa til Elisa: Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel. Men Elisa svarte: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke. Så gikk de ned til Betel.

  • 7Da filisterne hørte at israelittene var samlet i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da israelittene fikk høre det, ble de redde for filisterne.

  • 24Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg ved dette at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.