2 Kongebok 4:5
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De rakte henne karene, og hun helte.
Hun gikk fra ham og stengte døren etter seg og sine sønner. De rakte henne karene, og hun helte.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De ga henne karene, og hun fylte dem.
Så gikk hun fra ham, lukket døren etter seg og sine sønner, som brakte henne karene, og hun helte i.
Så gikk hun fra ham, lukket døren bak seg og sønnene som brakte henne krukkene; og hun begynte å helle ut.
Hun forlot ham og gikk hjem, lukket døren bak seg og sønnene, og de kom med karene til henne mens hun helte i.
Så gikk hun fra ham og lukket døren bak seg og sine sønner, og de brakte krukkene til henne, og hun helte i.
Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.
Så dro hun bort, lukket døren for seg og sine sønner, som hadde hentet beholderne, og hun begynte å helle olje i dem.
Hun forlot ham og lukket døren etter seg og sine sønner, som bar karene til henne, og hun helte i.
Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun fylte dem.
So she left him, shut the door behind her and her sons, and they kept bringing vessels to her while she poured the oil.
Hun dro fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner; de rakte henne karene, og hun helte.
Og hun gik fra ham og lukkede Døren efter sig og efter sine Sønner; de bare frem til hende, og hun øste i.
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons, who brought the vessels to her; and she poured out.
Hun gikk fra ham og stengte døren bak seg og sine sønner. De brakte krukkene til henne, og hun helte.
So she went from him, and shut the door behind her and her sons, who brought the vessels to her; and she poured out.
Så gikk hun fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner; de bar karene til henne, og hun helte i.
Hun dro fra ham, stengte døren bak seg og sønnene sine; de brakte karene til henne, og hun helte.
Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine; og de bar karene til henne, og hun helte olje.
Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene. De ga henne kannene, og hun helte olje i dem.
She wente, and shut the dore vnto her with hir sonnes, which broughte her the vessels, and so she poured in.
So shee departed from him, and shut the doore vpon her, and vpon her sonnes; they brought to her, and she powred out.
And so she went from him, and shut the doore after her & after her sonnes: And they brought to her, & she powred out.
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons, who brought [the vessels] to her; and she poured out.
So she went from him, and shut the door on her and on her sons; they brought [the vessels] to her, and she poured out.
And she goeth from him, and shutteth the door upon her, and upon her sons; they are bringing nigh unto her, and she is pouring out,
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons; they brought `the vessels' to her, and she poured out.
So she went from him, and shut the door upon her and upon her sons; they brought [the vessels] to her, and she poured out.
So she went away, and when the door was shut on her and her sons, they took the vessels to her and she put oil into them.
So she went from him, and shut the door on her and on her sons; they brought the containers to her, and she poured out.
So she left him and closed the door behind her and her sons. As they were bringing the containers to her, she was pouring the olive oil.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da ropte en kvinne, en av konene til profetdisiplene, til Elisa og sa: Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener hadde frykt for Herren. Nå er långiveren kommet for å ta mine to sønner som slaver.
2Elisa sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en krukke olje.
3Da sa han: Gå ut og lån deg kar fra alle naboene dine, tomme kar; lån ikke bare noen få.
4Når du kommer inn, så lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell i alle disse karene. Det som blir fullt, skal du sette til side.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det fins ikke flere kar. Da stanset oljen.
7Hun gikk og fortalte det til Guds mann. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og barna dine av det som blir igjen.
8En dag kom Elisa til Sjunem. Der var det en velstående kvinne, og hun bad ham inntrengende om å spise hos seg. Siden, hver gang han kom forbi, tok han inn der for å spise.
9Hun sa til sin mann: Hør nå, jeg forstår at dette er en hellig Guds mann, som stadig går forbi her.
10La oss, vær så snill, lage et lite rom på taket og sette inn for ham en seng, et bord, en stol og en lampe. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.
21Hun gikk opp og la ham i Guds manns seng, lukket døren etter seg og gikk ut.
22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.
23Han sa: Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymånedag eller sabbat. Hun svarte: Det skal gå bra.
24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.
25Slik dro hun og kom til Guds mann på fjellet Karmel. Da Guds mann så henne på lang avstand, sa han til tjeneren Gehasi: Se, der borte er den sjunemittkvinnen.
36Han ropte på Gehasi og sa: Kall hit sjunemittkvinnen. Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: Ta opp sønnen din.
37Da gikk hun inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sønnen og gikk ut.
38Elisa kom igjen til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetdisiplene satt foran ham. Han sa til tjeneren: Sett over den store gryten og kok en gryterett for profetdisiplene.
9Bryt opp og gå til Sarepta, som hører under Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.
10Han brøt opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet vedpinner. Han ropte til henne og sa: Hent, jeg ber deg, litt vann i et kar, så jeg kan få drikke.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
12Men hun sa: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke et brød; bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en mugge. Nå samler jeg to vedpinner, så jeg kan gå inn og lage det i stand for meg og sønnen min; så skal vi spise det og siden dø.
13Da sa Elia til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt. Men bak først en liten kake til meg og bring den til meg; siden kan du lage til for deg og sønnen din.
14For så sier Herren, Israels Gud: Krukken med mel skal ikke bli tom, og muggen med olje skal ikke bli tom, til den dagen Herren sender regn over jorden.
15Hun gikk og gjorde etter det Elia hadde sagt, og hun, han og huset hennes spiste i mange dager.
16Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.
17Etter dette hendte det at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk; og sykdommen ble så alvorlig at det ikke var ånde igjen i ham.
15Han sa: Kall henne. Da han hadde kalt henne, ble hun stående i døren.
33Han gikk inn, stengte døren så de var alene, og ba til Herren.
6Men hun hadde ført dem opp på hustaket og skjult dem blant linstråene som hun hadde lagt i ordnede lag på taket.
7Og mennene satte etter dem på veien mot Jordan, helt til vadestedene. Så snart forfølgerne var gått ut, stengte de porten.
18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: Jeg skal også øse opp vann til kamelene dine, til de har drukket seg ut.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
17Han ropte på tjeneren som betjente ham, og sa: Få nå denne kvinnen ut herfra, og sett slåen for døren etter henne.
4Men de kloke tok med seg olje i kar sammen med lampene sine.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn året etter, på samme tid som Elisa hadde sagt.
18Gutten vokste til. En dag gikk han ut til sin far, til høstarbeiderne.
1Da sa Elisa til kvinnen hvis sønn han hadde gjort levende igjen: Stå opp, reis bort, du og din husstand, og ta opphold hvor dere kan; for Herren har kalt fram en hungersnød, og den skal ramme landet i sju år.
2Kvinnen sto opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro av sted med husstanden sin og bodde i filisternes land i sju år.
3Da de sju årene var gått, vendte kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å bønnfalle kongen om huset og jorden sin.
15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
19Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Så tok han ham fra fanget hennes, bar ham opp i loftsrommet der han bodde, og la ham på sin egen seng.
27Da hun kom til Guds mann på høyden, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å skyve henne bort, men Guds mann sa: La henne være! Hun er dypt fortvilet, og Herren har skjult det for meg og ikke latt meg få vite det.
16Den gangen det skjedde at når en kom til en haug som skulle gi tjue mål, ble det bare ti; når en kom til vinpressen for å øse opp femti kar, ble det bare tjue.
25Han ba om vann, hun ga ham melk; i en prektig skål bar hun fram rømme.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
41Han sa: Hent mel. Han kastet det i gryten og sa: Øs opp til folket, så de kan spise. Da var det ikke lenger noe skadelig i gryten.
18Hun bar det med seg og gikk inn i byen. Svigermoren hennes så hva hun hadde sanket. Hun tok fram og ga henne det hun hadde satt til side etter at hun var blitt mett.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
4For alle disse ga av sin overflod til offergavene for Gud, men hun ga av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.