Dommernes bok 5:25
Han ba om vann, hun ga ham melk; i en prektig skål bar hun fram rømme.
Han ba om vann, hun ga ham melk; i en prektig skål bar hun fram rømme.
Han ba om vann, hun gav melk; i en skål for stormenn bar hun fram rømme.
Vann ba han om, melk gav hun; i en bolle for stormenn rakte hun fram rømme.
Han ba om vann, og hun ga ham melk. I en fornem skål bar hun frem fløte.
Han ba om vann, hun ga ham melk. I en høytidsskål rakte hun ham smør.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; i en høytidsskål serverte hun smør.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte fram smør i et passende fat.
Han ba om vann, hun gav melk; hun bar fram fløte i de ypperste skåler.
Han ba om vann, hun ga ham melk, i en herlig skål brakte hun smør.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i en herskapelig skål.
Han ba om vann, og hun gav ham melk; hun frembrakte smør i et herregladt fat.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i en herskapelig skål.
Han ba om vann, hun ga ham melk; i en høytidelig bolle kom hun med krem.
He asked for water, and she gave him milk; in a bowl fit for nobles, she brought him curd.
Vann ba han om, melk ga hun, i en stor skål bragte hun ham fløte.
Han begjærede Vand, hun gav Melk; hun bar Smør frem i de Ypperliges Skaal.
He asked water, and she gave him milk; she brought forth butter in a lordly dish.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun bar smør i en stor bolle.
He asked for water, and she gave him milk; she brought forth butter in a noble dish.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun kom med smør i et herskapelig fat.
Han ba om vann - hun ga melk; i en kongelig skål brakte hun smør nær.
Han ba om vann, og hun ga ham melk; hun brakte ham smør i en herskapelig skål.
Hans forespørsel var vann, hun ga ham melk; hun satte smør foran ham på et vakkert fat.
Whan he axed water, she gaue him mylke, & broughte forth butter in a lordly disshe.
He asked water, and shee gaue him milke: she brought forth butter in a lordly dish.
He asked water, and she gaue him mylke, she brought foorth butter in a lordly dysshe.
He asked water, [and] she gave [him] milk; she brought forth butter in a lordly dish.
He asked water, [and] she gave him milk; She brought him butter in a lordly dish.
Water he asked -- milk she gave; In a lordly dish she brought near butter.
He asked water, `and' she gave him milk; She brought him butter in a lordly dish.
He asked water, [and] she gave him milk; She brought him butter in a lordly dish.
His request was for water, she gave him milk; she put butter before him on a fair plate.
He asked for water. She gave him milk. She brought him butter in a lordly dish.
He asked for water, and she gave him milk; in a bowl fit for a king, she served him curds.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men Sisera flyktet til fots til teltet til Jael, Heber kenittens kone; for det var fred mellom Jabin, kongen i Hasor, og Heber kenittens hus.
18Jael gikk ut for å møte Sisera og sa til ham: Kom inn, herre, kom inn til meg; vær ikke redd. Han gikk inn til henne i teltet, og hun dekket ham til med et teppe.
19Han sa til henne: La meg, jeg ber deg, få litt vann å drikke, for jeg er tørst. Da åpnet hun en skinnsekk med melk, ga ham å drikke og dekket ham til.
20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.
21Da tok Jael, Hebers kone, en teltplugg og en hammer i hånden. Hun snek seg bort til ham og slo pluggen inn i tinningen hans, så den gikk ned i bakken; for han sov tungt, utmattet som han var. Så døde han.
22Og se, mens Barak forfulgte Sisera, kom Jael ut for å møte ham og sa til ham: Kom, så skal jeg vise deg mannen du leter etter. Han gikk inn til henne i teltet, og se, der lå Sisera død, med pluggen i tinningen.
24Velsignet framfor kvinner være Jael, kona til Heber, kenitten; velsignet være hun framfor kvinner i teltet.
26Hun rakte hånden ut etter teltpluggen, høyre hånd etter arbeidernes hammer; med hammeren slo hun Sisera, hun knuste hodet hans, da hun hadde gjennomboret og gjennomstukket tinningene hans.
27Ved hennes føtter sank han sammen, han falt, han la seg; ved hennes føtter sank han sammen, han falt. Hvor han sank sammen, der falt han død.
28Siseras mor så ut gjennom vinduet og ropte gjennom sprossene: Hvorfor drøyer vognen hans med å komme? Hvorfor sinker hjulene på vognene?
29Hennes kloke hoffdamer svarte henne, ja, hun svarte seg selv:
30Har de ikke hatt framgang? Har de ikke delt byttet: til hver mann en pike eller to; til Sisera et bytte av mangefargede tøyer, et bytte av mangefargede broderier, mangefargede broderier på begge sider, som passer til halsen på dem som tar byttet?
16Den unge kvinnen var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde kjent. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann av krukken din.
18Hun sa: Drikk, herre! Hun skyndte seg, senket krukken ned på hånden og gav ham å drikke.
19Da hun var ferdig med å gi ham å drikke, sa hun: Jeg skal også øse opp vann til kamelene dine, til de har drukket seg ut.
20Hun skyndte seg og tømte krukken i trauet, løp så igjen til kilden for å øse, og hun øste til alle kamelene hans.
43Se, jeg står ved vannkilden, og det skal skje at når jomfruen kommer for å hente vann, og jeg sier til henne: Gi meg, jeg ber deg, litt vann av krukken din å drikke,
44og hun sier til meg: Drikk du, og jeg vil også øse opp til kamelene dine—da skal hun være den kvinnen Herren har utsett for min herres sønn.
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med krukken på skulderen. Hun gikk ned til kilden og øste opp. Jeg sa til henne: La meg få drikke, jeg ber deg.
46Hun skyndte seg og senket krukken ned fra skulderen og sa: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene drikke.
6Hun sendte bud etter Barak, sønn av Abinoam, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen mann av Naftali og Sebulon?
7Så vil jeg lokke til deg, ved elven Kisjon, Sisera, hærføreren for Jabins hær, med vognene hans og hans store styrke, og jeg vil overgi ham i din hånd.
19Hun sa: Gi meg en velsignelse! For du har gitt meg land i Negev - gi meg også vannkilder. Da ga han henne de øvre kildene og de nedre kildene.
15Hun sa til ham: Gi meg en velsignelse! For du har gitt meg et landområde i sør; gi meg også vannkilder. Da ga Kaleb henne de øvre kildene og de nedre kildene.
13Han lot ham ri over jordens høyder så han fikk spise markenes grøde; han lot ham suge honning av klippen og olje av den harde flint.
14Smør av kyr og melk av sauer, med fete lam, værer av Basans avl og bukker, med det fineste av hveten; og du drakk druenes rene blod.
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Bring meg også, jeg ber deg, et stykke brød i hånden din.
19Da åpnet Gud øynene hennes, og hun fikk se en brønn med vann. Hun gikk bort, fylte skinnsekken med vann og ga gutten å drikke.
17Hun sa: Disse seks mål bygg ga han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
29samt honning, smør, sauer og kumelksost, til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultent, utmattet og tørst i ørkenen.
17Den velsmakende retten og brødet hun hadde tilberedt, ga hun i hånden på sin sønn Jakob.
8Så tok han smør og melk og kalven han hadde tilberedt, og satte det fram for dem. Han sto hos dem under treet mens de spiste.
24Kroppen hans er velnært, og knoklene er mettet med marg.
27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den bli gitt til de unge mennene som følger min herre.
21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.
15Han sa også: Bring kappen du har på deg, og hold den fram. Da hun holdt den fram, målte han opp seks mål bygg og la det i kappen hennes, og hun gikk inn til byen.
18Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
19Da kløv Gud en hulning som er i Lehi, og det kom vann ut av den. Da han hadde drukket, kom hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er i Lehi den dag i dag.
5Hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene til henne, og hun helte i.
5Kom, spis av mitt brød, og drikk av vinen jeg har blandet.
19Gideon gikk inn og gjorde i stand et kje og usyret brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under eiken og satte det fram.
14La det da skje at den unge kvinnen som jeg sier til: Senk krukken din, jeg ber deg, så jeg kan få drikke—og hun sier: Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke—la henne være den du har utsett for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist godhet mot min herre.
6da jeg vasket mine steg i fløte, og klippen helte ut elver av olje for meg;