Dommernes bok 19:28

Norsk KJV Aug 2025

Han sa til henne: Stå opp, så går vi. Men ingen svarte. Da løftet mannen henne opp på eselet, sto opp og dro hjem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 20:5 : 5 Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
  • 1 Kong 18:29 : 29 Da det var blitt ettermiddag, holdt de på å profetere helt til tiden for kveldsofferet. Men det var verken lyd eller noen som svarte, og ingen som brydde seg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    21Så tok han ham med inn i huset sitt og ga fôr til eslene. De vasket føttene og spiste og drakk.

    22Mens de gjorde hjertene glade, kom mennene i byen, noen Belials sønner, og omringet huset. De banket på døren og sa til husets herre, den gamle mannen: Før ut mannen som kom inn i huset ditt, så vi kan ha seksuell omgang med ham.

    23Da gikk mannen, husets herre, ut til dem og sa: Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke noe så ondt. Siden denne mannen er kommet inn i huset mitt, gjør ikke denne dårskapen.

    24Se, her er min datter, en jomfru, og hans medhustru. Dem vil jeg føre ut nå; krenk dem og gjør med dem det som synes godt for dere. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe så nedverdigende.

    25Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen medhustruen sin og førte henne ut til dem. De voldtok og mishandlet henne hele natten til morgenen, og da det begynte å lysne, lot de henne gå.

    26Ved daggry kom kvinnen og falt ned ved døren til huset der hennes herre var, og der ble hun liggende til det ble lyst.

    27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei, og se, der lå hans medhustru ved husets dør, med hendene på terskelen.

  • 83%

    7Da mannen reiste seg for å dra, nødet svigerfaren ham, og han overnattet der igjen.

    8På den femte dagen sto han tidlig opp om morgenen for å dra. Da sa den unge kvinnens far: Styrk deg, jeg ber deg. Og de ble til ut på ettermiddagen, og begge spiste.

    9Da mannen reiste seg for å dra, han, medhustruen hans og tjeneren hans, sa svigerfaren, den unge kvinnens far, til ham: Se, nå heller dagen mot kveld. Jeg ber dere, bli her i natt. Se, dagen går mot slutten; overnatt her, så kan hjertet ditt være glad. I morgen tidlig kan dere legge ut på veien, så du kan dra hjem.

    10Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro av sted og kom i nærheten av Jebus, det er Jerusalem. Han hadde to esler som var salet, og medhustruen var også med ham.

    11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei gått, sa tjeneren til sin herre: Kom, jeg ber deg, la oss svinge inn til denne byen til jebusittene og overnatte der.

    12Men hans herre sa til ham: Vi skal ikke ta inn her i en fremmed by, som ikke tilhører Israels barn. Vi drar videre til Gibea.

    13Han sa til tjeneren sin: Kom, la oss gå nærmere et av disse stedene og overnatte i Gibea eller i Rama.

    14Så dro de videre, og solen gikk ned for dem da de var ved Gibea, som tilhører Benjamin.

    15De tok av dit for å gå inn og overnatte i Gibea. Da han gikk inn, satte han seg på byens torg, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for natten.

  • 80%

    1I de dagene da det ikke var noen konge i Israel, var det en levitt som bodde som fremmed i fjelllandet Efraim. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

    2Men medhustruen hans drev hor mot ham og dro fra ham til sin fars hus i Betlehem i Juda, og der ble hun i fire hele måneder.

    3Hennes mann sto opp og dro etter henne for å snakke vennlig med henne og føre henne tilbake. Han hadde tjeneren sin med seg og et par esler. Hun førte ham inn i sin fars hus, og da faren til den unge kvinnen så ham, ble han glad for å møte ham.

  • 79%

    29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep om medhustruen sin og stykket henne opp, sammen med knoklene, i tolv deler, og sendte delene til alle områdene i Israel.

    30Alle som så det, sa: Slikt er aldri gjort eller sett fra den dagen da Israels barn dro opp fra landet Egypt til denne dag. Tenk over det, rådslå dere og si hva dere mener.

  • 24Så salte hun eselet og sa til tjeneren: Få fart og dra av sted! Ikke hold igjen for min skyld, med mindre jeg sier fra.

  • 73%

    4Levitten, mannen til den drepte kvinnen, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som hører Benjamin til, jeg og min medhustru, for å ta inn for natten.

    5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.

    6Jeg tok medhustruen min, skar henne i stykker og sendte delene omkring i hele Israels land; for de har gjort en skamløs ugjerning og dårskap i Israel.

  • 38Han sa: Gå. Og han lot henne gå for to måneder. Hun gikk med sine venninner og sørget over sin jomfruelighet i fjellene.

  • 21Bileam sto opp om morgenen, salte eslet sitt og dro av sted med Moabs fyrster.

  • 3Neste morgen sto Abraham tidlig opp, salte eselet sitt, tok med seg to av sine tjenere og Isak, sønnen sin. Han kløvde veden til brennofferet og dro til stedet Gud hadde sagt ham.

  • 27For han fant henne ute på marken; den trolovede unge kvinnen ropte, men det var ingen som kunne hjelpe henne.

  • 14Hun lå ved føttene hans til morgenen; og hun sto opp før man kunne kjenne hverandre igjen. Han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

  • 61Rebekka og hennes tjenestepiker stod så opp og steg opp på kamelene og fulgte mannen. Tjeneren tok Rebekka med seg og dro av sted.

  • 19Så reiste hun seg og gikk sin vei. Hun la fra seg sløret og tok på seg enkeklærne igjen.

  • 5På den fjerde dagen sto de tidlig opp om morgenen, og han gjorde seg klar til å reise. Men den unge kvinnens far sa til sin svigersønn: Styrk deg med litt brød, så kan dere reise siden.

  • 27Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg. Og de salte det opp.

  • 13Han sa til sønnene sine: Sal opp eselet for meg. Så salte de eselet for ham, og han red av sted.

  • 22Hun ropte på sin mann og sa: Send meg, vær så snill, en av tjenesteguttene og et av eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.

  • 18Da hun kom til ham, fikk hun ham til å be sin far om en mark. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?

  • 18Da Noomi så at hun var fast bestemt på å gå med henne, sluttet hun å tale mer til henne om det.

  • 20Han sa også til henne: Stå i teltdøren, og dersom det kommer noen og spør deg og sier: Er det en mann her? skal du svare: Nei.

  • 14Da hun kom, fikk hun ham til å be sin far om et jordstykke. Hun steg ned av eselet, og Kaleb sa til henne: Hva vil du?

  • 69%

    17Da han løftet blikket, fikk han se en reisende mann på byens torg, og den gamle mannen sa: Hvor skal du, og hvor kommer du fra?

    18Han svarte: Vi er på vei fra Betlehem i Juda til fjelllandet Efraim. Der er jeg fra. Jeg dro til Betlehem i Juda, og nå går jeg til Herrens hus. Men det er ingen som tar imot meg i sitt hus.

  • 28Da han hadde sagt dette, gikk han foran dem og dro opp til Jerusalem.

  • 20Mens hun red på eselet og kom ned i skjul ved fjellsiden, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

  • 5Og da porten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere å følge etter dem, så tar dere dem igjen.

  • 14Men han ville ikke høre på henne. Han var sterkere enn henne og tvang henne og lå med henne.

  • 16Mannen hennes fulgte etter henne gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake! Og han gikk tilbake.