Jesaja 5:21
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke på seg selv!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke på seg selv!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker.
Ve dem som er kloke i egne øyne og forstandige etter sitt eget syn!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egen tanke!
Ve dem som er kloke i egne øyne, og forstandige i sine egne tanker!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egen tanke.
Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i eget sinn!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Ve dem som er kloke i egne øyne og ser seg selv som intelligente!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Ve dem som er vise i sine egne øyne og kloke etter egen vurdering!
Ve dem som er vise i egne øyne og kloke i egne tanker!
Ve dem som er vise i sine egne øyne og kloke i egne tanker.
Woe to those who are wise in their own eyes and clever in their own sight!
Ve dem som er vise i sine egne øyne, og kloke etter sitt eget skjønn!
Vee dem, som ere vise for deres (egne) Øine og forstandige hos sig selv!
Woe unto them that are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i egen oppfatning!
Woe to those who are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i egne tanker!
Ve dem som er vise i egne øyne, og kloke i sine egne tanker!
Ve dem som er kloke i egne øyne og kløktige i egne tanker!
Forbannet er de som er kloke i egne øyne, og som tar stolthet i sin egen forståelse!
Wo vnto them that are wyse in their owne sight, and thinke them selues to haue vnderstodinge.
Woe vnto them that are wise in their owne eyes, and prudent in their owne sight.
Wo be vnto them that are wise in their owne syght, and thynke them selues to haue vnderstandyng.
Woe unto [them that are] wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Woe to those who are wise in their own eyes, And prudent in their own sight!
Wo `to' the wise in their own eyes, And -- before their own faces -- intelligent!
Woe unto them that are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Woe unto them that are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Cursed are those who seem wise to themselves, and who take pride in their knowledge!
Woe to those who are wise in their own eyes, and prudent in their own sight!
Beware, those who think they are wise, those who think they possess understanding.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Ve dem som er helter til å drikke vin, og tapre til å blande sterk drikk,
23som frikjenner den skyldige for bestikkelser og tar rettferden fra den rettferdige!
18Ve dem som drar skyld med tomhetens tau og synd som med et vogntau,
19som sier: La ham skynde seg, la ham fremskynde sitt verk så vi får se det! La rådet fra Israels Hellige komme nær og komme, så vi får kjenne det!
20Ve dem som kaller ondt godt og godt ondt, som setter mørke for lys og lys for mørke, som setter bittert for søtt og søtt for bittert!
15Ve dem som i det skjulte søker å gjemme sitt råd for Herren, som gjør sine gjerninger i mørket og sier: Hvem ser oss? Hvem kjenner oss?
11Ve dem som står tidlig opp om morgenen for å jage etter sterk drikk, som blir værende til sent på kvelden til vinen brenner i dem!
21Hør dette nå, du uforstandige folk uten innsikt, som har øyne, men ikke ser, som har ører, men ikke hører.
15Dårens vei er rett i hans egne øyne, men den som hører på råd, er vis.
12Ser du en mann som er vis i egne øyne? For en tåpe er det mer håp enn for ham.
7Vær ikke klok i egne øyne; frykt Herren og vend deg bort fra det onde.
1Vin er en spotter, sterk drikk er en bråkmaker; den som lar seg villede av det, er ikke vis.
4Da sa jeg: Sannelig, dette er fattige folk; de er uforstandige, for de kjenner verken Herrens vei eller sin Guds rett.
3Så sier Herren Gud: Ve de tåpelige profetene, som følger sin egen ånd og ikke har sett noe!
8Den klokes visdom er å forstå sin vei, men dårers dårskap er bedrag.
18La ingen bedra seg selv. Om noen blant dere synes å være vis i denne verden, la ham bli en dåre, for at han kan bli vis.
19For denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det står skrevet: «Han fanger de vise i deres egen list.»
20Og igjen: «Herren kjenner de vises tanker, at de er forgjeves.»
31derfor skal de spise frukten av sin egen vei og mettes av sine egne planer.
32For de uerfarnes frafall skal drepe dem, og dårers sorgløshet skal ødelegge dem.
8Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov er hos oss? Se, sannelig, til ingen nytte er den blitt; skriverens penn har arbeidet forgjeves.
9De vise blir til skamme, de blir forferdet og fanget. For de har forkastet Herrens ord; hva slags visdom har de da?
15Ve den som gir sin neste å drikke, som rekker ham begeret og også gjør ham drukken, for at du kan se på deres nakenhet!
2En manns vei er rett i hans egne øyne, men Herren veier hjertene.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.
11Den rike er vis i egne øyne, men den fattige som har forstand, gjennomskuer ham.
22For mitt folk er tåpelig, de kjenner meg ikke. De er barn uten forstand; de har ingen innsikt. Til å gjøre ondt er de kloke, men å gjøre godt kjenner de ikke.
1Ve dere som lever trygt på Sion og stoler på Samarias fjell, dere som kalles de fremste blant folkene, som Israels hus kommer til!
1Ve over stolthetens krone, Efraims drukkenbolter, deres strålende skjønnhet som er en visnende blomst, som pryder hodet av deres fete daler, de som er overveldet av vin!
4Et hovmodig blikk og et stolt hjerte – ja, selv de ondes pløying – er synd.
15Se da til at dere lever varsomt, ikke som dårer, men som vise,
12Den rettferdige betrakter den ondes hus med klokskap, men Gud styrter de onde på grunn av deres ondskap.
1Ve dem som vedtar urettferdige vedtak og nedskriver harde påbud som de selv har fastsatt,
22Mens de hevdet å være vise, ble de dårer,
25Ve dere som er mette nå! For dere skal hungre. Ve dere som ler nå! For dere skal sørge og gråte.
1Ve de opprørske barna, sier Herren, som søker råd, men ikke hos meg, og som legger planer og slutter forbund, men ikke ved min Ånd, for å legge synd til synd.
5Svar en tåpe etter hans dårskap, så han ikke blir vis i egne øyne.
13Han fanger de vise i deres egen list, og rådet til de vrange blir styrtet.
21Dårskap er glede for den som mangler forstand, men den forstandige vandrer rett.
22En vis mann bestiger de sterkes by og bryter ned det de setter sin tillit til.
12Den kloke ser ulykken og skjuler seg; men de enfoldige går videre og får sin straff.
2Men også han er vis; han vil føre ulykken over dem og tar ikke sine ord tilbake. Han reiser seg mot ugjerningsmennenes hus og mot støtten til dem som gjør urett.
10For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg.
14Den vises øyne er i hans hode, men dåren vandrer i mørke. Og jeg merket også at én og samme hendelse rammer dem alle.
3Den kloke ser ulykken og gjemmer seg; de uforstandige går videre og straffes.
16Vær ikke altfor rettferdig, og gjør deg heller ikke altfor vis; hvorfor skulle du ødelegge deg selv?
24Visdommen er rett foran den som har forstand, men dårens øyne er ved jordens ender.
5For den som har det godt, er ulykken noe å forakte; den rammer dem hvis fot er nær ved å gli.
5Dere uerfarne, forstå visdom; og dere dårer, få et forstandig hjerte.
9Hvem er vis, så han forstår dette? Hvem er forstandig, så han kjenner det? For Herrens veier er rette; de rettferdige vandrer på dem, men overtredere snubler på dem.