Jesaja 10:15
Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den, eller saga opphøye seg mot ham som svinger den? Som om staven skulle svinge ham som løfter den, eller stokken løfte seg selv, som om den ikke var tre.
Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den, eller saga opphøye seg mot ham som svinger den? Som om staven skulle svinge ham som løfter den, eller stokken løfte seg selv, som om den ikke var tre.
Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den? Kan saga gjøre seg stor mot ham som svinger den? Som om kjeppen svingte den som løfter den, som om staven løftet ham som ikke er tre!
Skal øksen gjøre seg stor mot den som hugger med den, eller saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven svinger den som løfter den, som om en kjepp løfter ham som ikke er tre!
Skal øksen skryte overfor den som hogger med den? Skal sagen hovere over den som bruker den? Som om stokken skulle svinge den som løfter den! Som om staven skulle løfte den som ikke er av tre!
Skal øksen heve seg mot den som bruker den? Eller skal saga opphøye seg over den som sager med den? Som om stokken kunne svinge dem som løfter den, eller som om staven kunne løfte dem som ikke er av tre!
Skal øksen rose seg mot den som hugger med den? Eller skal saga opphøye seg mot den som svinger den? Som om staven skulle svinge seg mot dem som løfter den opp, eller som om stokken skulle løfte seg selv opp, som om den ikke var tre.
Skal øksen skryte mot ham som hogger med den? Eller skal sagene opphøye seg mot ham som løfter dem? Som om staven skulle riste seg mot dem som løfter den, eller som om staven skulle heve seg selv, som om den ikke var tre.
Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den, eller sagen skryte mot ham som drar den? Som om en stav kunne svinges over den som løfter den, eller en kjepp kunne løftes opp, uten at den er av tre!
Vil øksen rose seg over den som bruker den, eller vil sagen forherlige seg over den som bruker den? Som skulle staven svinge den som løfter den, eller klubben løfte den som ikke er tre.
Skal øksen rose seg mot han som hugger med den? Skal saga gjøre seg stor mot den som sager med den? Like som om riset skulle riste dem som løfter det, eller stokken skulle løfte seg som om den ikke var av tre.
Skal øksa skryte mot den som hugger med den? Eller skal sagen rose seg over den som svinger den? Som om staven selv skulle riste seg mot dem som løfter den, eller som om stokken kunne løfte seg opp av seg selv, som om den ikke var tre.
Skal øksen rose seg mot han som hugger med den? Skal saga gjøre seg stor mot den som sager med den? Like som om riset skulle riste dem som løfter det, eller stokken skulle løfte seg som om den ikke var av tre.
Skal øksen prale mot den som hugger med den? Skal sagen rose seg mot den som bruker den? Som om staven skulle styre over den som løfter den, som om stokken ikke er av tre.
Does the axe exalt itself above the one who wields it? Or does the saw boast against the one who moves it? It would be like a rod waving the one who lifts it, or a staff acting as though it were not made of wood.
Roser øksen seg mot den som hugger med den? Opphøyer sagen seg over den som bruker den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, eller tornekratsen skulle løfte den som ikke er tre.
Kan og Øxen rose sig imod den, som hugger med den, eller Saugen trodse imod den, som drager den? (det var,) ligesom et Riis vilde bevæge sig imod dem, som opløfte det, eller ligesom en Kjep vilde opløfte sig, (og er den) ikke Træ?
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? or shall the saw magnify itself against him that shaketh it? as if the rod should shake itself against them that lift it up, or as if the staff should lift up itself, as if it were no wood.
Skal øksa rose seg mot han som hugger med den? Eller skal sagen opphøye seg over han som sager med den? Som om staven skulle svinge den som løfter den, eller som om stokken skulle løfte den som ikke er tre.
Shall the ax boast against him who cuts with it? Or shall the saw magnify itself against him who shakes it? As if the rod should shake itself against those who lift it up, or as if the staff should lift up itself, as if it were not wood.
Skal øksen rose seg mot ham som hogger med den? Skal sagen forstørre seg mot ham som bruker den? Som om staven skulle veie den som løfter den, eller stokken skulle løfte ham som ikke er av tre.
Vil øksen rose seg mot den som hugger med den? Vil saga heve seg over den som bruker den? Som om staven skulle løfte ham som ikke er tre!
Skal øksen rose seg mot den som hugger med den? Skal sagen rose seg mot den som sager med den? Som om stokken skulle føre dem som løfter den, eller som om staven skulle løfte ham som ikke er tre.
Vil øksen si store ord mot den som bruker den, eller sagen være full av stolthet mot den som sager med den? Som om en stav hadde makten til å riste den som bruker den, eller som om en pinne kunne løfte han som ikke er tre.
But doth the axe boost itself, agaynst him yt heweth therwith, or doth the sawe make eny krakinge, agaynst him that ruleth it? That were euen like, as yf the rod dyd exalte it self agaynst him, that beareth it: or as though ye staff shulde magnifie it self, as who saye: it were no wodd.
Shall the axe boast it selfe against him that heweth therewith? or shall the sawe exalt it selfe against him that moueth it? as if the rod shoulde lift vp it selfe against him that taketh it vp, or the staffe should exalt it selfe, as it were no wood.
Shall the axe boast it selfe against him that heweth therwith? or shal the sawe make any bragging against hym that ruleth it? That were euen lyke as if the rod did exalt it selfe against him that beareth it, or as though the staffe should magnifie it selfe as who say it were no wood.
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? [or] shall the saw magnify itself against him that shaketh it? as if the rod should shake [itself] against them that lift it up, [or] as if the staff should lift up [itself, as if it were] no wood.
Shall the axe boast itself against him who hews therewith? Shall the saw magnify itself against him who wields it? as if a rod should wield those who lift it up, [or] as if a staff should lift up [him who is] not wood.
-- Doth the axe glorify itself Against him who is hewing with it? Doth the saw magnify itself Against him who is shaking it? As a rod waving those lifting it up! As a staff lifting up that which is not wood!
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? shall the saw magnify itself against him that wieldeth it? as if a rod should wield them that lift it up, `or' as if a staff should lift up `him that is' not wood.
Shall the axe boast itself against him that heweth therewith? shall the saw magnify itself against him that wieldeth it? as if a rod should wield them that lift it up, [or] as if a staff should lift up [him that is] not wood.
Will the axe say high-sounding words against him who is using it, or the blade be full of pride against him who is cutting with it? As if a rod had the power of shaking him who is using it, or as if a stick might take up him who is not wood.
Should an axe brag against him who chops with it? Should a saw exalt itself above him who saws with it? As if a rod should lift those who lift it up, or as if a staff should lift up someone who is not wood.
Does an ax exalt itself over the one who wields it, or a saw magnify itself over the one who cuts with it? As if a scepter should brandish the one who raises it, or a staff should lift up what is not made of wood!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Menneskesønn, hva er vinstokken mer enn noe annet tre, eller en gren blant skogens trær?
3Tar man trevirke av den for å gjøre noe arbeid? Eller tar folk en plugg av den for å henge et kar på?
4Se, den blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer både endene på den, og midten blir brent. Er den da brukbar til noe arbeid?
5Se, da den var hel, var den ikke brukbar til noe arbeid; hvor mye mindre er den egnet til noe arbeid nå, når ilden har fortært den og den er brent?
10det er skjerpet for å gjøre stor slakt; det er blankpusset så det kan glitre. Skal vi da glede oss? Det forakter min sønns septer som hvilket som helst tre.
5Det var som når en mann løfter øksene sine mot de tette trærne.
6Men nå bryter de på én gang ned utskjæringene med økser og hammere.
14Han feller for seg sedrer og tar sypress og eik; han velger seg ut blant trærne i skogen. Han planter en ask, og regnet gir den vekst.
31For ved Herrens røst skal assyreren slås ned, han som slo med staven.
32Og på hvert sted hvor straffestaven går fram, den som Herren lar falle over ham, skal det lyde tamburiner og harper; i rystende kamper skal han stride mot ham.
3For folkenes skikker er tomhet: En hugger et tre ut av skogen; det bearbeides av håndverkeren med øks.
4De pryder det med sølv og gull; de fester det med spiker og hammer, så det ikke rikker seg.
5De står oppreist som en palme, men taler ikke; de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; de kan ikke gjøre ondt, og det ligger heller ikke i dem å gjøre godt.
9Den som flytter steiner, blir skadet av dem; og den som kløver ved, utsetter seg for fare ved det.
16Derfor skal Herren, hærskarenes Herre, sende tæring inn blant hans velnærte, og under hans herlighet skal han tenne en brann som brannen av ild.
33Se, Herren, hærskarenes Herre, hogger grenene av med forferdelse; de høye i vekst blir felt, og de hovmodige blir ydmyket.
34Han hogger ned krattet i skogen med jern, og Libanon faller for en mektig.
26Herren, hærskarenes Herre, skal svinge en svepe over ham som ved Midianslaktet ved Oreb-klippen. Som hans stav var over havet, slik skal han løfte den, på egyptisk vis.
12Kan jern knuse jernet fra nord og stålet?
9Ve den som tretter med sin skaper! Et leirskår blant jordens leirskår. Sier leiren til ham som former den: Hva er det du gjør? eller om ditt verk: Har han ingen hender?
4Uten meg må de knele blant fangene og falle blant de drepte. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
5Å, assyrer, min vredes ris; staven i hans hånd er min harme.
14Slik at ingen av trærne ved vannet opphøyer seg for sin høyde, ingen lar toppen skyte opp blant det tette grenverket, ingen reiser seg i sin høyde – alle som drikker vann; for de er alle gitt over til døden, til jordens dyp, midt blant menneskenes barn, sammen med dem som farer ned i graven.
10Slik at de ikke henter ved fra marken eller hugger noe i skogene, for de skal brenne våpnene. De skal plyndre dem som plyndret dem og røve dem som røvet dem, sier Herren Gud.
5Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer.
7som slåttekaren ikke fyller hånden med, heller ikke den som binder nek, sitt fang.
8Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss.
10Smid plogskjærene deres om til sverd og beskjæringsknivene til spyd. La den svake si: Jeg er sterk.
22Hennes røst er som en slange som hvesser; for de rykker fram med en hær og kommer mot henne med økser, som tømmerhoggere.
15Se, jeg gjør deg til en ny, skarp treskeslede med tenner; du skal treske fjell og knuse dem, og gjøre haugene til agner.
20Du er min stridsøks og krigsvåpen; med deg vil jeg knuse folkene, og med deg vil jeg ødelegge riker.
11Se, alle hans venner skal bli til skamme; håndverkerne er bare mennesker. La dem alle samle seg og tre fram; de skal likevel skjelve og bli til skamme alle sammen.
12Smeden arbeider med tenger ved kullene, former det med hamrer og bearbeider det med armens kraft. Han blir sulten, og kraften svikter; han drikker ikke vann og blir utmattet.
13For han sier: Ved min hånds kraft har jeg gjort det, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har flyttet folkenes grenser, jeg har røvet deres skatter, og jeg har styrtet innbyggerne som en helt.
14Min hånd fant som et rede folkens rikdom. Som en samler forlatte egg, har jeg samlet hele jorden; ingen rørte en vinge, åpnet munnen eller pipte.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du har løftet deg i høyden, og lot toppen skyte opp blant det tette grenverket, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din høyde,
13Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
24Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har felt det høye treet, opphøyet det lave, tørket det grønne treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt og gjort det.
13For dette er en prøvelse. Og hva om sverdet til og med forakter septeret? Da er det ute med det, sier Gud Herren.
11Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
9Men oliventreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på oljen min, den som med meg ærer Gud og mennesker, og gå for å herske over trærne?
10Da sa trærne til fikentreet: Kom du og hersk over oss.
31Den sterke blir som trevler, og hans verk som en gnist; de skal begge brenne sammen, og ingen slokker dem.
19Ve den som sier til treet: Våkn opp! til den stumme steinen: Reis deg! Skal den lære? Se, den er overtrukket med gull og sølv, men det er ikke ånde i den.
24Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Mitt folk, du som bor på Sion, frykt ikke for assyreren! Han skal slå deg med staven og løfte sin kjepp mot deg, som i Egypt.
3Se, Assyreren var et sedertre i Libanon, med vakre grener, skyggefullt løvverk og høy vekst; toppen hans raget blant det tette grenverket.
11Hun hadde sterke skudd til septere for dem som hersket; hennes vekst raget over de tette grenene, og hun ruvet i høyden med mangfoldet av sine grener.
5Men mens en felte en bjelke, falt øksehodet i vannet. Da ropte han: Å, min herre! Den var lånt.
2Se, Herren har en som er mektig og sterk: som en haglstorm og en ødeleggende storm, som en flom av veldige vannmasser som svulmer over, skal han med hånden slå alt til jorden.
14Han ropte høyt og sa: Hogg treet ned og kapp av grenene, rist av bladene og spre frukten! La dyrene komme seg bort fra under det, og fuglene fly fra grenene!