Jesaja 16:6
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt—om hans hovmod og hans stolthet og hans vrede; men hans tomme skryt skal ikke holde.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt—om hans hovmod og hans stolthet og hans vrede; men hans tomme skryt skal ikke holde.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor svært stolt han er, om hans hovmod, hans stolthet og hans harme; men hans skryt er tomt.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor overmåte hovmodig han er, om hans arroganse, hans stolthet og hans raseri — men det er tomme ord.
Vi har hørt om Moabs hovmod, dets store stolthet, dets overmod, stolthet og vrede - dets store ord er tomme.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er arrogant; hans hovmod og overmot er ubearbeidelige.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt: til og med hans hovmod, hans stolthet og hans vrede; men hans løgner skal ikke lykkes.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt: også hans hovmod, og hans vrede; men hans løgner skal ikke bestå.
Vi har hørt om Moabs stolthet, han er så svært stolt, ja, hans hovmod og arroganse, men hans falske ord skal ikke ha fremgang.
Vi har hørt om Moabs stolthet, han er overmåte stolt; om hans hovmod, hans overmot og hans raseri; hans tomme tale er ikke sann.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: selv i sin hovmodighet, sin stolthet og sin vrede: men hans løgner skal ikke bestå.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er ekstremt hovmodig – både med sitt overmot, sin stolthet og sin vrede – men hans bedrag skal ikke bestå slik.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: selv i sin hovmodighet, sin stolthet og sin vrede: men hans løgner skal ikke bestå.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store stolthet, om hans overmot, hans stolthet og hans vrede; hans tomme skryt holder ikke.
We have heard of Moab’s pride—how exceedingly proud and arrogant he is, full of pride, fury, and empty boasts.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store overmot, hans stolthet og arroganse, men hans tomme ord er ikke sanne.
Vi have hørt Moabs Hovmodighed, han er saare hovmodig, (ja) hans Stolthed og hans Hovmodighed og hans Grumhed; men hans løgnagtige (Ord skulle) ikke saaledes (faae Fremgang).
We have heard of the pride of Moab; he is very proud: even of his haughtiness, and his pride, and his wrath: but his lies shall not be so.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er meget stolt: også hans hovmod, hans stolthet, og hans vrede: men hans løgner skal ikke stå.
We have heard of the pride of Moab; he is very proud: even of his haughtiness, and his pride, and his wrath: but his lies shall not be so.
Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; også hans arroganse, stolthet og vrede; hans skryting er ingenting.
Vi har hørt om Moabs stolthet - veldig stolt, Hans stolthet, hans arroganse, og hans vrede, Hans planer er ikke riktig.
Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; om hans overmot, stolthet og vrede; hans skryt er ingenting.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor stor den er; hvordan han løfter seg i stolthet og lidenskap: hans høye ord om seg selv er falske.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; even of his arrogancy, and his pride, and his wrath; his boastings are nought.
We have heard of the pride of Moab; he is very proud: even of his haughtiness, and his pride, and his wrath: but his lies shall not be so.
As for Moabs pride (shal they answere) it is wel knowne. And all though they be excellent, proude, arrogant, & hie mynded: yet is their strength nothinge like.
We haue heard of the pride of Moab, (he is very proud) euen his pride, and his arrogancie, and his indignation, but his lies shall not be so.
We haue hearde of the pride of Moab, he is very proude, presumptuous, arrogant, and full of indignation, and vayne are his lyes.
¶ We have heard of the pride of Moab; [he is] very proud: [even] of his haughtiness, and his pride, and his wrath: [but] his lies [shall] not [be] so.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; even of his arrogance, and his pride, and his wrath; his boastings are nothing.
We have heard of the pride of Moab -- very proud, His pride, and his arrogance, and his wrath, Not right `are' his devices.
We have heard of the pride of Moab, `that' he is very proud; even of his arrogancy, and his pride, and his wrath; his boastings are nought.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; even of his arrogancy, and his pride, and his wrath; his boastings are nought.
We have had word of the pride of Moab, how great it is; how he is lifted up in pride and passion: his high words about himself are false.
We have heard of the pride of Moab, that he is very proud; even of his arrogance, his pride, and his wrath. His boastings are nothing.
We have heard about Moab’s pride, their great arrogance, their boasting, pride, and excess. But their boastful claims are empty!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er overmåte stolt – om hans hovmod og hans arroganse og hans stolthet og hans hjertes overmot.
30Jeg kjenner hans harme, sier Herren, men det skal ikke gå slik; hans løgner skal ikke få det til å skje.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Redsel, grop og snare skal komme over deg, Moabs innbygger, sier Herren.
11Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.
12Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.
13Dette er ordet som Herren har talt om Moab fra den gang.
14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli ringeaktet, trods hele den store mengden; og det som blir igjen, skal være svært lite og svakt.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.
10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.
13Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
17Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
2Han går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; på alle hoder er håret barbert, og hvert skjegg er klipt av.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi han brente knoklene til kongen av Edom til kalk.
2Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet.
18Hovmod går forut for undergang, og en stolt ånd forut for fall.
11Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
3Snakk ikke lenger så overmodig, la ikke hovmod komme ut av deres munn. For HERREN er en Gud som kjenner alt, og han veier gjerningene.
13Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
11Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren.
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
10For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal tråkkes ned under ham, som halm tråkkes ned i gjødselgropa.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: Se, Judas hus er likt alle de andre folkene,
9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –
4La mine forviste få bo hos deg, Moab; vær et skjul for dem mot plyndrerens angrep. For utpresseren er ved veis ende, plyndrerens herjing opphører, og undertrykkerne er ryddet ut av landet.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
5Israels stolthet vitner dem rett i ansiktet; derfor skal Israel og Efraim falle for sin skyld. Også Juda skal falle sammen med dem.