Jeremia 48:29
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er overmåte stolt – om hans hovmod og hans arroganse og hans stolthet og hans hjertes overmot.
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er overmåte stolt – om hans hovmod og hans arroganse og hans stolthet og hans hjertes overmot.
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod og stolthet og overmot, om hjertets hovmod.
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er svært stolt – om hans hovmod, hans stolthet og hans overmot og hans stolte hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet -- det er svært hovmodig -- dets overmot, stolthet, hovmod og hjertets oppblåsthet.
Vi har hørt om Moabs stolthet; han er stolt, meget stolt, om hans hovmod, hans stolthet, hans arroganse og hans opphøyde hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet, svært arrogant, om den store høyheten, stoltheten og hjertehøyden.
Vi har hørt stoltheten til Moab, (han er svært stolt) hans høyhet, og hans arroganse, og hans stolthet, og hans hovmodige hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet — storslått er han — hans opphøyelse og hovmod, hans stolthet og hjertets hovmodighet.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hans store stolthet, hans overmot, hans hovmod og hans hovne hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet, (han er overmåte stolt) hans overmot, arroganse, stolthet og hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet – han er usedvanlig hovmodig – hans oppblåste sinn, hans stolthet og det hovmodige i hans hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet, (han er overmåte stolt) hans overmot, arroganse, stolthet og hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet—hans overordentlige stolthet—hans høyhet, hans hovmod, hans arroganse og en oppblåst hjerte.
We have heard of Moab's pride—so very proud—his arrogance, pride, conceit, and the haughtiness of his heart.
Vi har hørt om Moabs stolthet - han er meget stolt - hans høyhet, hans stolthet, hans hovmod og hans hjertefullhet.
Vi have hørt Moabs Hovmodighed, — han er saare hovmodig — hans Ophøielse og hans Hoffærdighed og hans Stolthed og hans Hjertes Høihed.
We have heard the pride of Moab, (he is exceeding proud) his loftiness, and his arrogancy, and his pride, and the haughtiness of his heart.
Vi har hørt om Moabs stolthet, (han var svært stolt) hans overlegenhet, hans hovmod, hans stolthet og hjertets arroganse.
We have heard the pride of Moab (he is exceedingly proud), his loftiness, and his arrogance, and his pride, and the haughtiness of his heart.
Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er svært stolt; hans opphøyethet, hans stolthet, hans hovmod, og hans hjertes overmot.
Vi har hørt om Moabs overmot, han er overmåte stolt! Hans hovmod, hans stolthet og hans hjerte.
Vi har hørt om Moabs stolthet, at han er meget stolt; hans høye tanker, og hans stolthet, og hans overmodighet, og hjertets hovmodighet.
Vi har hørt om Moabs stolthet, hvor stor den er; hvordan han har løftet seg i stolthet og sin høye mening om seg selv, og at hans hjerte er løftet opp.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogancy, and the haughtiness of his heart.
As for Moabs pryde, we haue herde off it, she is very hie mynded. I knowe hir stoutnesse, hir boostinge, hir arogacy and the pryde off hir stomack, saieth the LORDE.
We haue heard the pride of Moab (hee is exceeding proude) his stoutnesse, and his arrogancie, and his pride, and the hautinesse of his heart.
As for Moabs pride we haue hearde of it, she is very hye minded, I knowe her stoutenesse, her boasting, her arrogancie, and the pride of her stomacke, saith the Lorde.
We have heard the pride of Moab, (he is exceeding proud) his loftiness, and his arrogancy, and his pride, and the haughtiness of his heart.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogance, and the haughtiness of his heart.
We have heard of the arrogance of Moab, Exceeding proud! His haughtiness, and his arrogance, And his pride, and the height of his heart,
We have heard of the pride of Moab, `that' he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogancy, and the haughtiness of his heart.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogancy, and the haughtiness of his heart.
We have had word of the pride of Moab, how great it is; how he is lifted up in pride; and his great opinion of himself, and that his heart is lifted up.
We have heard of the pride of Moab, [that] he is very proud; his loftiness, and his pride, and his arrogance, and the haughtiness of his heart.
I have heard how proud the people of Moab are, I know how haughty they are. I have heard how arrogant, proud, and haughty they are, what a high opinion they have of themselves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt—om hans hovmod og hans stolthet og hans vrede; men hans tomme skryt skal ikke holde.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
40For så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab.
41Kerijot er tatt, og de sterke festningene er overrumplet. Og de mektige menns hjerter i Moab skal den dagen være som hjertet til en kvinne i sine veer.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Redsel, grop og snare skal komme over deg, Moabs innbygger, sier Herren.
10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
30Jeg kjenner hans harme, sier Herren, men det skal ikke gå slik; hans løgner skal ikke få det til å skje.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.
13Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
17Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
28Dere som bor i Moab, forlat byene og bo i klippen, og vær som duen som bygger rede i sidene ved hulens åpning.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
35Jeg vil også la i Moab opphøre, sier Herren, den som ofrer på haugene, og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
3Hjertets stolthet har forført deg, du som bor i klippekløftene, du som har din bolig høyt oppe, du som sier i ditt hjerte: 'Hvem kan styrte meg ned til jorden?'
12Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.
13Dette er ordet som Herren har talt om Moab fra den gang.
14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli ringeaktet, trods hele den store mengden; og det som blir igjen, skal være svært lite og svakt.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
16Din fryktinngytelse har forført deg, og ditt hjertes stolthet, du som bor i fjellets kløfter, som holder høyden på haugen. Om du så bygger ditt rede høyt som ørnen, skal jeg bringe deg ned derfra, sier Herren.
11Menneskenes stolte blikk skal ydmykes, og mennenes hovmod bøyes ned; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
12For Herren, Allhærs Gud, har en dag mot hver stolt og opphøyd og mot hver som hever seg; han blir ydmyket.
11Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
2Han går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; på alle hoder er håret barbert, og hvert skjegg er klipt av.
9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –
18Hovmod går forut for undergang, og en stolt ånd forut for fall.
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
47Likevel vil jeg føre Moab tilbake fra fangenskap i de siste dager, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
9Og hele folket skal få vite det, både Efraim og Samarias innbyggere, de som i stolthet og i hjertets hårdhet sier:
17Menneskenes stolthet skal bøyes, og mennenes hovmod skal ydmykes; og Herren alene skal være opphøyd den dagen.
15Hør og lytt! Vær ikke stolte, for Herren har talt.
12Før undergang er menneskets hjerte hovmodig, og før ære kommer ydmykhet.
10For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal tråkkes ned under ham, som halm tråkkes ned i gjødselgropa.