Jeremia 48:13
Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
Moab skal bli til skamme for Kemosj, som Israels hus ble til skamme for Betel, sin tillit.
Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, sin tillit.
Moab skal bli til skamme over Kemosj, slik Israels hus ble til skamme over Betel, som de satte sin lit til.
Da skal Moab bli til skamme av Kemosh, på samme måte som Israels hus ble til skamme fra Betel, som de stolte seg på.
Moab skal bli skamfull over Chemosh, slik Israels hus ble skamfull over Betel, deres tilflukt.
Og Moab skal bli flau over Chemosh, slik huset til Israel ble flau over Betel sin tillit.
Moab skal bli skamfull over Kamos, som Israels hus ble skamfulle over Betel, som de satte sin lit til.
Moab skal bli skamfull over Kamosj, slik Israels hus ble skamfullt over Betel, deres tillitssted.
Moab skal skamme seg over Chemosh, som Israels hus skammet seg over Betel, deres tillit.
Moab skal skamme seg over Chemosh, slik Israels hus skammet seg over Bethel, deres styrke.
Moab skal skamme seg over Chemosh, som Israels hus skammet seg over Betel, deres tillit.
Moab skal bli til skamme på grunn av Kamos, likesom Israels hus ble til skamme på grunn av Betel, deres tillit.
Then Moab will be ashamed of Chemosh, just as the house of Israel was ashamed of Bethel, their confidence.
Da skal Moab skamme seg over Kemosh, slik Israels hus skammet seg over Betel, deres tillit.
Og Moab skal beskjæmmes over Camos, ligesom Israels Huus blev beskjæmmet over Bethel, (hvorpaa) de forlode sig.
And Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Beth-el their confidence.
Moab skal bli til skamme med Chemosh, likesom Israels hus ble til skamme med Betel som de stolte på.
And Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Bethel their confidence.
Moab skal bli til skamme over Kemosj, som Israels hus ble til skamme over Betel deres tillit.
Moab skal bli til skamme for Chemosh, som Israels hus ble til skamme på grunn av Betel, deres tillit.
Og Moab skal bli til skamme over Kamosj, slik som Israels hus ble til skamme over Betel, deres trygghet.
Og Moab vil bli til skamme på grunn av Kamos, som Israels barn ble til skamme på grunn av Betel, deres håp.
And Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Beth-el their confidence.
And Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Bethel their confidence.
And Moab shalbe ashamed off Chamos, like as Israel was ashamed off Bethel, wherin she put hir trust.
And Moab shalbe ashamed of Chemosh as the house of Israel was ashamed of Beth-el their confidence.
And Moab shalbe ashamed of Chamos, lyke as Israel was ashamed of Bethel, wherein she put her trust.
And Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Bethel their confidence.
Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Bethel their confidence.
And ashamed hath been Moab because of Chemosh, As the house of Israel have been ashamed Because of Beth-El their confidence.
And Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Beth-el their confidence.
And Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Beth-el their confidence.
And Moab will be shamed on account of Chemosh, as the children of Israel were shamed on account of Beth-el their hope.
Moab shall be ashamed of Chemosh, as the house of Israel was ashamed of Bethel their confidence.
The people of Moab will be disappointed by their god Chemosh. They will be as disappointed as the people of Israel were when they put their trust in the calf god at Bethel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Kerijot er tatt, og de sterke festningene er overrumplet. Og de mektige menns hjerter i Moab skal den dagen være som hjertet til en kvinne i sine veer.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Redsel, grop og snare skal komme over deg, Moabs innbygger, sier Herren.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
21Ja, dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahas og over Mefaat,
38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
45De som flyktet, sto i Hesjbons skygge på grunn av makten. Men en ild skal gå ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, og den skal fortære Moabs hjørne og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
47Likevel vil jeg føre Moab tilbake fra fangenskap i de siste dager, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
23og over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon,
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
7For fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Og Kemosj skal gå ut i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene hans.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Også dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.
10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
26Som tyven blir til skamme når han blir funnet, slik blir Israels hus til skamme—de, kongene deres, fyrstene deres, prestene deres og profetene deres.
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er overmåte stolt – om hans hovmod og hans arroganse og hans stolthet og hans hjertes overmot.
12Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil sende til ham menn som heller, som skal få ham til å vingle, og de skal tømme hans kar og knuse krukkene hans.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: Se, Judas hus er likt alle de andre folkene,
9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –
5Samarias innbyggere skal frykte på grunn av kalvene i Bet-Aven. Folket der skal sørge over dem, og prestene som gledet seg over dem, over deres herlighet – for den er tatt fra dem.
6Også den skal føres til Assyria som gave til kong Jareb. Efraim skal bli til skam, og Israel skal skamme seg over sitt eget råd.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
6Vi har hørt om Moabs stolthet; han er svært stolt—om hans hovmod og hans stolthet og hans vrede; men hans tomme skryt skal ikke holde.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
12Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.
12Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne ikke engang rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres hjemsøkelsestid kommer, skal de bli styrtet, sier Herren.
16De skal bli til skamme og også stå der med skam, alle som én; sammen skal de gå til forvirring, de som lager avgudsbilder.
54Da skal du bære din egen skam og rødme over alt det du har gjort, fordi du er blitt en trøst for dem.
35Jeg vil også la i Moab opphøre, sier Herren, den som ofrer på haugene, og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
15Skammet de seg da de hadde gjort avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke det minste, de visste ikke å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg hjemsøker dem, skal de bli slått ned, sier Herren.
14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli ringeaktet, trods hele den store mengden; og det som blir igjen, skal være svært lite og svakt.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
8Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg skoen min; over Filisterlandet vil jeg rope i jubel.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.