Salmenes bok 60:8
Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg skoen min; over Filisterlandet vil jeg rope i jubel.
Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg skoen min; over Filisterlandet vil jeg rope i jubel.
Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil juble, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.
Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg min sko; juble over meg, Filistea!
Gud har talt i sitt hellige tempel: «Jeg vil glede meg, jeg vil fordele Sikem og måle opp Sukkots dal som seier.»
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sko; Filistia, juble over meg.
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sandal; Filisterland, triumfer på mine vegne.
Gud taler i sin helligdom: 'Jeg vil fryde meg, jeg vil dele Sikem og måle ut Sukkot-dalen.'
Gud har talt i sin hellighet: Med glede vil jeg fordele Sikem og måle opp Sukkots dal.
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sko: Filistia, juble du på grunn av meg.
Moab er mitt vaskekar; over Edom vil jeg kaste min sko: Filistia, triumfer på min bekostning.
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sko: Filistia, juble du på grunn av meg.
Gud har talt i sin helligdom: «Jeg vil triumfere, jeg vil dele ut Sikem og måle opp Sukkots dal.»
God has spoken in his holiness: 'I will exult; I will divide Shechem and measure out the Valley of Succoth.'
Gud har talt i sin hellighet: Jeg vil triumfere, jeg vil dele ut Sikem og måle ut Sukkots dal.
Gud taler i sin Helligdom; jeg vil fryde mig; jeg vil dele Sichem og maale Succoths Dal.
Moab is my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.
Moab er min vaskevask; over Edom skal jeg kaste min sko: Filistia, fryd deg over meg.
Moab is My washpot; over Edom I will cast My shoe; Philistia, triumph because of Me.
Moab er mitt vaskevannsfat. På Edom kaster jeg min sko. Jeg roper i triumf over Filistia."
Moab er min vaskekum, over Edom kaster jeg min sko, rop over meg, O Filistea.
Moab er mitt vaskefat; over Edom vil jeg kaste min sko. Filistia, rop av glede på grunn av meg.
Moab er min vaskebolle; over Edom vil jeg kaste min sko; over Filisterland skal et gledeshyl lyde.
Moab is my washpot; Upon Edom will I cast my shoe: Philistia, shout thou because of me.
Moab is my washpotte, ouer Edom wil I stretch out my shue, Philistea shal be glad of me.
Moab shalbe my wash pot: ouer Edom will I cast out my shoe: Palestina shew thy selfe ioyfull for me.
Moab shalbe my washpot: ouer Edom I wyll cast my shoe, Philistea be thou glad of me.
Moab [is] my washpot; over Edom will I cast out my shoe: Philistia, triumph thou because of me.
Moab is my wash basin. I will throw my shoe on Edom. I shout in triumph over Philistia."
Moab `is' my pot for washing, over Edom I cast my shoe, Shout, concerning me, O Philistia.
Moab is my washpot; Upon Edom will I cast my shoe: Philistia, shout thou because of me.
Moab is my washpot; Upon Edom will I cast my shoe: Philistia, shout thou because of me.
Moab is my washpot; over Edom will I put out my shoe; over Philistia will a glad cry be sounded.
Moab is my wash basin. I will throw my shoe on Edom. I shout in triumph over Philistia."
Moab is my washbasin. I will make Edom serve me. I will shout in triumph over Philistia.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Gilead er mitt, Manasse er mitt; Efraim er hjelmen på mitt hode, Juda er min herskerstav.
9Moab er mitt vaskefat; over Edom kaster jeg min sko; over Filisterlandet vil jeg triumfere.
10Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder meg til Edom?
9Hvem vil føre meg inn i den befestede byen? Hvem leder meg inn i Edom?
7Gilead er min, og Manasse er min; Efraim er hjelmen på mitt hode; Juda er min lovgiver.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.
10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
10For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal tråkkes ned under ham, som halm tråkkes ned i gjødselgropa.
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: Se, Judas hus er likt alle de andre folkene,
9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –
4La mine forviste få bo hos deg, Moab; vær et skjul for dem mot plyndrerens angrep. For utpresseren er ved veis ende, plyndrerens herjing opphører, og undertrykkerne er ryddet ut av landet.
13Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
11Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land,
14Jeg vil la min hevn ramme Edom ved mitt folk Israels hånd. De skal gjøre med Edom etter min vrede og min harme. Og de skal kjenne min hevn, sier Herren Gud.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.
43Da knuste jeg dem til støv for jorden, trådte dem som gatenes søle og spredte dem omkring.
6Jeg vil trampe folkene ned i min vrede, gjøre dem beruset i min harme, og jeg vil la deres styrke falle til jorden.
10Da skal hun som er min fiende, se det, og skam skal dekke henne som sa til meg: Hvor er Herren din Gud? Mine øyne skal se på henne; nå skal hun bli tråkket ned som sølen i gatene.
21Edom, Moab og Ammons barn;
18Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
47Likevel vil jeg føre Moab tilbake fra fangenskap i de siste dager, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
42Da knuste jeg dem til støv for vinden; jeg kastet dem ut som skitt i gatene.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi han brente knoklene til kongen av Edom til kalk.
2Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
14De skal falle over filisternes områder i vest; sammen skal de plyndre folkeslagene i øst. De legger hånd på Edom og Moab, og Ammons barn skal adlyde dem.
12for at de skal ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som er kalt ved mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.
9Og Herren sa til meg: Angrip ikke moabittene og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For byen Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.
11Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.
4Om Edom sier: 'Vi er knust, men vi skal vende tilbake og bygge opp ruinene', så sier Herren over hærskarene: De skal bygge, men jeg skal rive ned. Da skal folk kalle dem 'ondskapens land' og 'folket som Herren er vred på for alltid'.
25Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene.
17Også Edom skal bli til øde; hver den som går forbi, skal bli slått av undring og plystre hånlig over alle plagene der.
18Edom skal bli til eiendom, Se’ir skal også bli til eiendom for hans fiender; men Israel skal gjøre storverk.