Jeremia 48:15
Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er lagt øde, byene hans er gått opp i røyk; de beste av hans unge menn har gått ned til slakting, sier Kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, og byene hennes er gått tapt. De beste av hans unge menn går ned til slakt, sier kongen – Herren, Allhærs Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, og det er dratt opp fra sine byer, og dets utvalgte unge menn er dratt ned til slaktningen, sier Kongen, HERREN, hærskarenes Gud, er hans navn.
Moab er ødelagt og hans byer er gått opp i røyk; de beste av hans ungdom har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er ødelagt og har gått opp fra sine byer; dens utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er gått ned til slaktingen, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
Moab er ødelagt, og fiender har gått inn i byene, og de utvalgte unge mennene er ført til slakting, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, byene hans er inntatt, hans beste unge menn er gått ned til slakting, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud.
Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og den har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er dratt ned til slakt, sier Kongen, hvis navn er HERRENS hærskarer.
Moab er plyndret og flyttet fra sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren over hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
Moab is devastated, and its towns have been destroyed! The best of its young men have gone down to slaughter, declares the King, whose name is the LORD of Hosts.
Moab er ødelagt, og byene hennes stormes. De beste unge mennene går ned til slaktingen, sier Kongen, hans navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab er ødelagt, og man er stegen op i dens Stæder, og dens udvalgte unge Karle skulle gaae ned at slagtes, siger Kongen, hvis Navn er Herre Zebaoth.
Moab is spoiled, and gone up out of her cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is the LORD of hosts.
Moab er ødelagt og har måttet forlate sine byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakt, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Moab is plundered, and gone up out of her cities, and his chosen young men have gone down to the slaughter, says the King, whose name is the LORD of hosts.
Moab er lagt øde, og de har gått opp til hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slaktingen, sier kongen, han som heter hærskarenes Herre.
Moab er plyndret, hans byer er stormet, og hans unge menn går til slakting, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
Moab er ødelagt, og de har gått opp i hans byer, og hans utvalgte unge menn har gått ned til nedslaktning, sier Kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud.
Den som gjør ende på Moab, har gått mot henne; og de beste av hennes unge menn har gått til sin død, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene.
Moab shalbe destroyed, and hir cities brente vp: hir chosen yonge men shall be slayne, saieth the kinge, whose name is the LORDE off hoostes.
Moab is destroyed, & his cities burnt vp, & his chose yong men are gone downe to slaughter, saith ye King, whose name is ye Lord of hostes.
Moab is destroyed, and her cities brent vp, her chosen young men be slayne, saith the kyng whose name is the Lorde of hoastes.
Moab is spoiled, and gone up [out of] her cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name [is] the LORD of hosts.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, says the King, whose name is Yahweh of Hosts.
Spoiled is Moab, and her cities hath one gone up, And the choice of its young men Have gone down to slaughter, An affirmation of the King, Jehovah of Hosts `is' His name.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is Jehovah of hosts.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, saith the King, whose name is Jehovah of hosts.
He who makes Moab waste has gone up against her; and the best of her young men have gone down to their death, says the King, whose name is the Lord of armies.
Moab is laid waste, and they are gone up into his cities, and his chosen young men are gone down to the slaughter, says the King, whose name is Yahweh of Armies.
Moab will be destroyed. Its towns will be invaded. Its finest young men will be slaughtered. I, the King, the LORD of Heaven’s Armies, affirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
17Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
18Du datter som bor i Dibon, stig ned fra din herlighet og sett deg i tørke! For Moabs ødelegger skal komme over deg og ødelegge dine sterke festninger.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
41Kerijot er tatt, og de sterke festningene er overrumplet. Og de mektige menns hjerter i Moab skal den dagen være som hjertet til en kvinne i sine veer.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Redsel, grop og snare skal komme over deg, Moabs innbygger, sier Herren.
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
21Ja, dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahas og over Mefaat,
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Også dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
45De som flyktet, sto i Hesjbons skygge på grunn av makten. Men en ild skal gå ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, og den skal fortære Moabs hjørne og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
47Likevel vil jeg føre Moab tilbake fra fangenskap i de siste dager, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.
10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
2Han går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; på alle hoder er håret barbert, og hvert skjegg er klipt av.
38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
13Dette er ordet som Herren har talt om Moab fra den gang.
14Men nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli ringeaktet, trods hele den store mengden; og det som blir igjen, skal være svært lite og svakt.
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal utryddes den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
30Vi skjøt på dem. Hesjbon er gått til grunne, like til Dibon; vi har lagt dem øde like til Nofa, som strekker seg til Medeba.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
35Jeg vil også la i Moab opphøre, sier Herren, den som ofrer på haugene, og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
23De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!
29Vi har hørt om Moabs stolthet – han er overmåte stolt – om hans hovmod og hans arroganse og hans stolthet og hans hjertes overmot.
2Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet.
3Jeg utrydder dommeren midt iblant dem og dreper alle deres fyrster sammen med ham, sier Herren.
10For på dette fjellet skal Herrens hånd hvile, og Moab skal tråkkes ned under ham, som halm tråkkes ned i gjødselgropa.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
11Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
11Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren.