2 Kongebok 3:23

Norsk KJV Aug 2025

De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 15:9 : 9 Fienden sa: Jeg vil forfølge, jeg vil innhente, jeg vil dele byttet; min grådighet skal stilles; jeg trekker mitt sverd, min hånd skal ødelegge dem.
  • Dom 5:30 : 30 Har de ikke hatt framgang? Har de ikke delt byttet: til hver mann en pike eller to; til Sisera et bytte av mangefargede tøyer, et bytte av mangefargede broderier, mangefargede broderier på begge sider, som passer til halsen på dem som tar byttet?
  • 2 Kong 6:18-20 : 18 Da de kom ned mot ham, ba Elisa til Herren og sa: Slå dette folket, jeg ber deg, med blindhet! Og han slo dem med blindhet, slik Elisa hadde sagt. 19 Elisa sa til dem: Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så skal jeg føre dere til mannen dere søker. Og han førte dem til Samaria. 20 Da de kom inn i Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene på disse mennene, så de kan se. Herren åpnet øynene deres, og de så, og se, de var midt i Samaria.
  • 2 Kong 7:6 : 6 For Herren hadde latt arameerhæren høre lyden av vogner og lyden av hester, lyden av en stor hær. De sa til hverandre: «Se, Israels konge har leid mot oss hettittenes konger og egypternes konger, så de skal falle over oss.»
  • 2 Krøn 20:25 : 25 Da Josjafat og hans folk kom for å ta byttet fra dem, fant de hos dem i mengde både rikdommer og kostbare smykker på de døde, og de røvet dem til seg; det var mer enn de kunne bære. De brukte tre dager på å samle byttet, så mye var det.
  • Jes 10:14 : 14 Min hånd fant som et rede folkens rikdom. Som en samler forlatte egg, har jeg samlet hele jorden; ingen rørte en vinge, åpnet munnen eller pipte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    18Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.

    19Dere skal slå hver befestede by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, tette alle vannkilder og ødelegge hvert godt jordstykke med steiner.

    20Om morgenen, da matofferet ble ofret, se, da kom det vann fra retning Edom, og området ble fylt med vann.

    21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustning, fra de yngste og oppover, og de stilte seg ved grensen.

    22De sto tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden, rødt som blod.

  • 81%

    24Men da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem. Israel rykket fram mens de slo moabittene, helt inn i landet deres.

    25De brøt ned byene, og på hvert godt jordstykke kastet hver mann sin stein og fylte det. De stengte alle vannkilder og felte alle de gode trærne. Bare i Kir-Hareset lot de steinene bli stående; men slyngeskytterne omringet byen og angrep den.

    26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd, for å bryte gjennom helt fram til Edoms konge. Men de kunne ikke.

  • 74%

    14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?

    15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.

    16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.

  • 73%

    29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.

    30Vi skjøt på dem. Hesjbon er gått til grunne, like til Dibon; vi har lagt dem øde like til Nofa, som strekker seg til Medeba.

  • 73%

    28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot Moab og lot ikke en eneste mann komme over.

    29På den tiden slo de omkring ti tusen av moabittene, alle kraftige og tapre menn; ikke en eneste slapp unna.

    30Slik ble Moab den dagen underlagt Israel. Og landet hadde fred i åtti år.

  • 23For ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Se’ir-fjellet for fullstendig å slå og utrydde dem. Og da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.

    24Da Juda kom opp mot vakttårnet i ødemarken og vendte blikket mot hæren, se, da lå det døde kropper strødd på jorden; ingen hadde sluppet unna.

  • 73%

    3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.

    4Moab sa til de eldste i Midian: Nå kommer denne skaren til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker i seg gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var på den tiden konge over moabittene.

  • 20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.

  • 10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!

  • 71%

    8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.

    9For Dimons vann blir fulle av blod; for jeg vil føre mer over Dimon: løver over den som slipper unna fra Moab, og over dem som er igjen i landet.

  • 71%

    2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.

    3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.

    4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.

  • 70%

    4Kong Mesa av Moab drev stort sauehold og betalte kongen i Israel tributt: hundre tusen lam og hundre tusen værer med ulla.

    5Men da Akab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.

  • 42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.

  • 32Da kastet folket seg over byttet. De tok småfe, storfe og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste dem med blodet i.

  • 69%

    24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.

    25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.

    26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.

  • 7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.

  • 39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.

  • 3De drepte blir også kastet ut, stanken stiger opp fra likene deres, og fjellene skal flyte av deres blod.

  • 4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.

  • 8De drepte også Midjans konger, foruten de andre som ble felt: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, fem konger i Midjan. Bileam, Beors sønn, drepte de med sverd.

  • 10Forbannet være den som gjør Herrens gjerning svikefullt, og forbannet være den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.

  • 15og ved strømmen av bekkene som renner ned til Ar og ligger ved Moabs grense.

  • 31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.

  • 46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.

  • 21Edom, Moab og Ammons barn;

  • 1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.

  • 7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.

  • 13Dette er ordet som Herren har talt om Moab fra den gang.