2 Kongebok 3:23
De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!
De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!
De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
De sa: Det er blod! Kongene har sannelig slått hverandre i hjel! Nå til plyndring, Moab!
De sa: «Det er blod! Kongene har kjempet og drept hverandre. Nå er det tid for plyndring, Moab!»
Og de sa: "Dette er blod: Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!"
Og de sa: 'Dette er blod; kongene er sikkert døde, og de har slått hverandre; derfor, Moab, til bytte!'
De sa: Dette er blod; kongene må ha kjempet mot hverandre og slått hverandre. Så nå, Moab, til plyndring!
De ropte: 'Dette er blod! Kongene har slaktet hverandre. La oss nå, Moab, dra til byttet!'
De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
De sa: 'Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre ned. Nå, Moab, til byttet!'
De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og drept hverandre. Nå, Moab, til rans!'.
They said, "This is blood! The kings have fought and killed each other. Now, to the plunder, Moab!"
De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og slått hverandre i hjel. Og nå, Moab, til byttet!
Og de sagde: Det er Blod, Kongerne ere aldeles ødelagte (af hverandre), og den Ene haver slaget den Anden; og nu, Moab, efter Bytte!
And they said, This is blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
De sa: «Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!»
And they said, "This is blood; the kings are surely slain, and they have struck one another. Now, Moab, to the spoil!"
Og de sa: «Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin nabo; nå derfor, Moab, til byttet.»
Da sa de: 'Dette er blod; kongene har sikkert vært i strid og har slått hverandre. Nå, Moab, til plyndring!'
Og de sa: Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin kamerat. Nå, Moab, til byttet!
Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods.
& they sayde: It is bloude, ye kynges haue destroyed them selues wt the swerde, & one hath smytten another. Now Moab get the vp to the spoyles.
And they saide, This is blood the Kings are surely slaine, and one hath smitten another: now therefore, Moab, to the spoyle.
And they saide, This is the blood of slaughter: The kinges are slaine, & one haue smitten another: Now therefore Moab get thee to the spoyle.
And they said, This [is] blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have struck each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
and say, `Blood this `is'; the kings have been surely destroyed, and they smite each his neighbour; and now for spoil, Moab!'
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have smitten each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have smitten each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
Then they said, This is blood: it is clear that destruction has come on the kings; they have been fighting one another: now come, Moab, let us take their goods.
They said, "This is blood. The kings are surely destroyed, and they have struck each other. Now therefore, Moab, to the spoil!"
The Moabites said,“It’s blood! The kings must have fought one another! The soldiers have struck one another down! Now, Moab, seize the plunder!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.
19Dere skal slå hver befestede by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, tette alle vannkilder og ødelegge hvert godt jordstykke med steiner.
20Om morgenen, da matofferet ble ofret, se, da kom det vann fra retning Edom, og området ble fylt med vann.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustning, fra de yngste og oppover, og de stilte seg ved grensen.
22De sto tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden, rødt som blod.
24Men da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem. Israel rykket fram mens de slo moabittene, helt inn i landet deres.
25De brøt ned byene, og på hvert godt jordstykke kastet hver mann sin stein og fylte det. De stengte alle vannkilder og felte alle de gode trærne. Bare i Kir-Hareset lot de steinene bli stående; men slyngeskytterne omringet byen og angrep den.
26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd, for å bryte gjennom helt fram til Edoms konge. Men de kunne ikke.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
30Vi skjøt på dem. Hesjbon er gått til grunne, like til Dibon; vi har lagt dem øde like til Nofa, som strekker seg til Medeba.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot Moab og lot ikke en eneste mann komme over.
29På den tiden slo de omkring ti tusen av moabittene, alle kraftige og tapre menn; ikke en eneste slapp unna.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israel. Og landet hadde fred i åtti år.
23For ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Se’ir-fjellet for fullstendig å slå og utrydde dem. Og da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.
24Da Juda kom opp mot vakttårnet i ødemarken og vendte blikket mot hæren, se, da lå det døde kropper strødd på jorden; ingen hadde sluppet unna.
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
4Moab sa til de eldste i Midian: Nå kommer denne skaren til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker i seg gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var på den tiden konge over moabittene.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
10Da sa Israels konge: Ve! Herren har kalt disse tre kongene sammen for å gi dem i Moabs hånd!
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
9For Dimons vann blir fulle av blod; for jeg vil føre mer over Dimon: løver over den som slipper unna fra Moab, og over dem som er igjen i landet.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
4Kong Mesa av Moab drev stort sauehold og betalte kongen i Israel tributt: hundre tusen lam og hundre tusen værer med ulla.
5Men da Akab var død, gjorde kongen av Moab opprør mot Israels konge.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
32Da kastet folket seg over byttet. De tok småfe, storfe og kalver, slaktet dem på bakken, og folket spiste dem med blodet i.
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
3De drepte blir også kastet ut, stanken stiger opp fra likene deres, og fjellene skal flyte av deres blod.
4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.
8De drepte også Midjans konger, foruten de andre som ble felt: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, fem konger i Midjan. Bileam, Beors sønn, drepte de med sverd.
10Forbannet være den som gjør Herrens gjerning svikefullt, og forbannet være den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.
15og ved strømmen av bekkene som renner ned til Ar og ligger ved Moabs grense.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
21Edom, Moab og Ammons barn;
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
7Han sendte også bud til Josjafat, kongen i Juda: Kongen av Moab har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg mot Moab til kamp? Han svarte: Jeg drar opp. Jeg er som du, mitt folk som ditt folk, og mine hester som dine hester.
13Dette er ordet som Herren har talt om Moab fra den gang.