4 Mosebok 21:29
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
«Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk! Han lot sine sønner flykte og sine døtre gå i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.»
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne. Han lot sønnene sine flykte og døtrene sine gå i fangenskap til Sihon, amorittkongen.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, du Kemosjs folk! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til fanger for Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, du folkene til Kemosj! Han har gjort sine sønner til flyktninger og sine døtre til krigsfanger for amorittkongen Sihon.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kemosj! Han har overgitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre som fanger til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, å folk av Kemosh; han har gitt sine sønner som unnslapp og sine døtre i fangenskap til Sihon, kongen av amorittene.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre i fangenskap til Sihon, amoritternes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, folk av Kemosj! Hans sønner er blitt rømlinger, og hans døtre fanget, til amorittenes konge Sihon.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du, Kemos folk! Han har gitt de etterlatte sønnene og døtrene sine i fangenskap til Sihon, amoréernes konge.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er knust. Han har gitt sine sønner som unnslapp, og sine døtre, til fangenskap hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemoshs folk! Han har gitt sine sønner til flukt og sine døtre til fangenskap for amorittenes konge, Sihon.
Woe to you, Moab! You have been destroyed, O people of Chemosh! He has given up his sons as fugitives and his daughters as captives to Sihon, king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er omkommet, folk av Kamos! Han har gitt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittkongen Sihon.
Vee dig, Moab! du Camos Folk er fortabt; han haver givet sine Sønner, som vare undkomne, og sine Døttre i Fængsel, til Sihon, Amoriternes Konge.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du folk av Kemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna, og sine døtre, til fangenskap hos amorittenes konge Sihon.
Woe to you, Moab! You are undone, O people of Chemosh: he has given his sons that escaped, and his daughters, into captivity to Sihon king of the Amorites.
Ve deg, Moab! Du er fortapt, Chemoshs folk! Han har gitt sine sønner på flukt, sine døtre i fangenskap, til Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Du er ødelagt, folk av Kjemosj. Han har gitt sine sønner som slapp unna og også døtrene hans i fangenskap til amorittenes konge, Sihon.
Ve deg, Moab! Du er gått til grunne, folk av Kamos: Han har gjort sønnene sine til flyktninger og døtrene sine til fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Ve deg, Moab! Ødeleggelse skal komme over deg, folk av Kemos. Hans sønner har flyktet, og hans døtre har blitt fanger hos Sihon, amorittenes konge.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Wo be to the Moab: o people of Chemos ye are forloren. His sonnes are put to flighte and his doughters brought captyue vnto Sihon kinge of the Amorites.
Wo vnto the Moab, thou people of Camos art vndone. His sonnes are put to flighte, & his doughters brought captyue vnto Sihon the kynge of the Amorites.
Wo be to thee, Moab: O people of Chemosh, thou art vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, and his daughters to be in captiuitie to Sihon the king of the Amorites.
Wo to thee Moab, O people of Chamos ye are vndone: he hath suffered his sonnes to be pursued, & his daughters to be in captiuitie vnto Sehon the kyng of the Amorites.
Woe to thee, Moab! thou art undone, O people of Chemosh: he hath given his sons that escaped, and his daughters, into captivity unto Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh: He has given his sons as fugitives, His daughters into captivity, To Sihon king of the Amorites.
Wo to thee, O Moab, Thou hast perished, O people of Chemosh, He hath given his sons who escape -- Also his daughters -- Into captivity, to a king of the Amorite -- Sihon!
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Woe to thee, Moab! Thou art undone, O people of Chemosh: He hath given his sons as fugitives, And his daughters into captivity, Unto Sihon king of the Amorites.
Sorrow is yours, O Moab! Destruction is your fate, O people of Chemosh: his sons have gone in flight, and his daughters are prisoners, in the hands of Sihon, king of the Amorites.
Woe to you, Moab! You are undone, people of Chemosh! He has given his sons as fugitives, and his daughters into captivity, to Sihon king of the Amorites.
Woe to you, Moab. You are ruined, O people of Chemosh! He has made his sons fugitives, and his daughters the prisoners of King Sihon of the Amorites.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
45De som flyktet, sto i Hesjbons skygge på grunn av makten. Men en ild skal gå ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, og den skal fortære Moabs hjørne og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
47Likevel vil jeg føre Moab tilbake fra fangenskap i de siste dager, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
30Vi skjøt på dem. Hesjbon er gått til grunne, like til Dibon; vi har lagt dem øde like til Nofa, som strekker seg til Medeba.
28For en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by. Den har fortært Ar i Moab og herrene over høydene ved Arnon.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
21Ja, dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahas og over Mefaat,
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
26For Hesjbon var byen til Sihon, amorittenes konge; han hadde ført krig mot den tidligere kongen av Moab og tatt hele landet hans fra ham, helt til Arnon.
41Kerijot er tatt, og de sterke festningene er overrumplet. Og de mektige menns hjerter i Moab skal den dagen være som hjertet til en kvinne i sine veer.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Redsel, grop og snare skal komme over deg, Moabs innbygger, sier Herren.
9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
2For det skal gå slik: Som en hjemløs fugl, jaget ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
7For fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Og Kemosj skal gå ut i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene hans.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Også dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
18Du datter som bor i Dibon, stig ned fra din herlighet og sett deg i tørke! For Moabs ødelegger skal komme over deg og ødelegge dine sterke festninger.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.
4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
13Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi han brente knoklene til kongen av Edom til kalk.
2Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet.
34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
10og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;
21Edom, Moab og Ammons barn;
23De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
23For ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Se’ir-fjellet for fullstendig å slå og utrydde dem. Og da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.
9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –
4HERREN skal gjøre med dem slik han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med landet deres, som han ødela.
9Og Herren sa til meg: Angrip ikke moabittene og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For byen Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.
18Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.
29På den tiden slo de omkring ti tusen av moabittene, alle kraftige og tapre menn; ikke en eneste slapp unna.