Dommernes bok 3:29
På den tiden slo de omkring ti tusen av moabittene, alle kraftige og tapre menn; ikke en eneste slapp unna.
På den tiden slo de omkring ti tusen av moabittene, alle kraftige og tapre menn; ikke en eneste slapp unna.
På den tiden slo de omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og tapre menn; ikke én kom seg unna.
Den gangen slo de ned omkring ti tusen menn av Moab, alle sterke og stridsdyktige menn; ikke én mann slapp unna.
Og de slo den gang omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og alle stridbare menn. Og ikke en mann slapp unna.
De slo Moab ned den gangen, omtrent ti tusen menn, alle sterke og tapre menn, ingen slapp unna.
De drepte på den tid omkring ti tusen av moabittene, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.
Og de drepte omkring ti tusen menn av moabitene den dagen, alle sterke og alle tapre menn; og ingen mann unnslapp.
De slo Moab den dagen, ti tusen sterke og dyktige menn; ikke en eneste kom unna.
På den tiden slo de ned omkring ti tusen moabitter, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.
På den tiden slo de omkring ti tusen mann av Moab, alle sterke og tapre menn, og ingen slapp unna.
De drepte på den tiden omtrent ti tusen moabitter, alle sterke og tapre menn, og ingen unnslapp.
På den tiden slo de omkring ti tusen mann av Moab, alle sterke og tapre menn, og ingen slapp unna.
De slo Moab den dagen, omkring ti tusen menn, alle sterke og tapre, og ingen slapp unna.
At that time, they struck down about ten thousand Moabite men, all strong and able-bodied; not a single one escaped.
Da slo de Moab på den tiden, omkring ti tusen menn, alle kraftige og tapre; ikke en eneste slapp unna.
Og de sloge Moabiterne paa den Tid, ved ti tusinde Mænd, hver stærk og hver duelig Mand; og ikke en Mand undkom.
And they slew of Moab at that time about ten thousand men, all lusty, and all men of valour; and there escaped not a man.
På den tiden slo de omkring ti tusen moabitter, alle kraftige og modige menn; ingen av dem unnslapp.
And they killed of Moab at that time about ten thousand men, all strong, and all men of valor; and not a man escaped.
De slo om moabittene den gangen omkring ti tusen menn, hver sterk mann og hver tapper mann; det unnslapp ikke en mann.
Og de slo Moab den gangen, omkring ti tusen menn, alle sterke og tapre, og ikke en mann unnslapp.
På den tiden slo de om lag ti tusen menn fra Moab, alle sterke og modige menn, og ingen unnslapp.
På den tiden drepte de omkring ti tusen moabittiske menn, alle sterke og kamptrente menn; ingen unnslapp.
and at ye same tyme they smote of the Moabites vpo a ten thousande men, all nobles and men of armes, so that there escaped not one.
And they slewe of the Moabites the same time about ten thousand men, all fed men, & all were warriours, and there escaped not a man.
And they slue of the Moabites the same time vpon a ten thousande men, which were all fatte, & men of warre, and there scaped not a man.
And they slew of Moab at that time about ten thousand men, all lusty, and all men of valour; and there escaped not a man.
They struck of Moab at that time about ten thousand men, every lusty man, and every man of valor; and there escaped not a man.
And they smite Moab at that time, about ten thousand men, all robust, and every one a man of valour, and not a man hath escaped,
And they smote of Moab at that time about ten thousand men, every lusty man, and every man of valor; and there escaped not a man.
And they smote of Moab at that time about ten thousand men, every lusty man, and every man of valor; and there escaped not a man.
At that time they put about ten thousand men of Moab to the sword, every strong man and every man of war; not a man got away.
They struck of Moab at that time about ten thousand men, every lusty man, and every man of valor; and there escaped not a man.
That day they killed about ten thousand Moabites– all strong, capable warriors; not one escaped.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustning, fra de yngste og oppover, og de stilte seg ved grensen.
22De sto tidlig opp om morgenen, og solen skinte på vannet, og moabittene så vannet på den andre siden, rødt som blod.
23De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!
24Men da de kom til Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, så de flyktet for dem. Israel rykket fram mens de slo moabittene, helt inn i landet deres.
25De brøt ned byene, og på hvert godt jordstykke kastet hver mann sin stein og fylte det. De stengte alle vannkilder og felte alle de gode trærne. Bare i Kir-Hareset lot de steinene bli stående; men slyngeskytterne omringet byen og angrep den.
26Da kongen av Moab så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd, for å bryte gjennom helt fram til Edoms konge. Men de kunne ikke.
28Han sa til dem: Følg etter meg! For Herren har gitt moabittene, deres fiender, i deres hånd. De gikk ned etter ham, tok vadestedene ved Jordan mot Moab og lot ikke en eneste mann komme over.
30Slik ble Moab den dagen underlagt Israel. Og landet hadde fred i åtti år.
7De førte krig mot midjanittene, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle mennene.
8De drepte også Midjans konger, foruten de andre som ble felt: Evi, Rekem, Sur, Hur og Reba, fem konger i Midjan. Bileam, Beors sønn, drepte de med sverd.
9Israels barn tok alle midjanittiske kvinner til fange, og barna deres, og de tok alt byttet: alt storfeet, alle småfeet og all eiendommen.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
10Da sendte forsamlingen dit tolv tusen av de tapreste menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
11Dette er det dere skal gjøre: Dere skal fullstendig utrydde hver mann og enhver kvinne som har ligget med en mann.
44Det falt 18 000 menn av Benjamin; alle var tapre krigere.
45De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen. Langs veiene hogg de ned fem tusen av dem; de forfulgte dem hardt til Gidom og slo i hjel ytterligere to tusen.
46Slik var antallet av benjaminittene som falt den dagen: 25 000 menn som bar sverd; alle var tapre krigere.
3Moab ble svært redd for folket, fordi de var så mange. Moab gruet seg for Israels barn.
16Så skjedde det, da hele slekten av stridsmenn var utslettet og døde ut blant folket,
15Da David var i Edom, og Joab, hærføreren, dro opp for å begrave de falne, etter at han hadde hugget ned alle mennene i Edom,
16(for i seks måneder ble Joab der med hele Israel, til han hadde utryddet alle mennene i Edom),
17Drep derfor hver gutt, og drep hver kvinne som har kjent en mann ved å ligge med ham.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
30Vi skjøt på dem. Hesjbon er gått til grunne, like til Dibon; vi har lagt dem øde like til Nofa, som strekker seg til Medeba.
10Sebah og Salmunna var nå i Karkor, og hærstyrkene med dem, omkring femten tusen mann – alle som var igjen av alle hærstyrkene til østens folk – for hundre og tjue tusen mann som dro sverd, hadde falt.
18Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.
19Dere skal slå hver befestede by og hver utvalgt by, felle hvert godt tre, tette alle vannkilder og ødelegge hvert godt jordstykke med steiner.
23For ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Se’ir-fjellet for fullstendig å slå og utrydde dem. Og da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.
24Da Juda kom opp mot vakttårnet i ødemarken og vendte blikket mot hæren, se, da lå det døde kropper strødd på jorden; ingen hadde sluppet unna.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
22For det falt mange drepte, fordi krigen var fra Gud. Og de bodde der i deres sted til bortføringen.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
13Og når Herren deres Gud gir den i deres hånd, skal dere slå alle mennene der med sverdets egg.
14Alt byttet fra disse byene og buskapen tok israelittene til seg. Men alle menneskene slo de med sverdets egg, til de hadde ødelagt dem fullstendig; de lot ikke noen bli igjen som pustet.
7Der ble Israels folk slått av Davids tjenere, og den dagen var det et stort mannefall: tjue tusen menn.
11De tok alt byttet, både av mennesker og av dyr.
33Og Herren vår Gud overga ham til oss, og vi slo ham, sønnene hans og hele folket hans.
11Og Amasja tok mot til seg, førte folket sitt ut og dro til Saltdalen. Der slo han ti tusen av Seirs folk.
65For Herren hadde sagt om dem: De skal visselig dø i ørkenen. Og det var ikke igjen noen av dem, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
30Også Libna og kongen der overgav Herren i Israels hånd. Han hogg byen ned med sverd, og alle som bodde der; han lot ingen bli igjen i byen. Med kongen der gjorde han som med kongen i Jeriko.
17Abia og hans folk hogg dem ned i stort antall; fem hundre tusen utvalgte menn fra Israel ble drept.
9Joab la fram summen av manntallet for kongen: I Israel var det åtte hundre tusen stridsdyktige menn som bar sverd, og i Juda var det fem hundre tusen menn.
7Da David hørte om dette, sendte han Joab av sted med hele hæren av de tapre mennene.