Jeremia 48:34
Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Hesjbons skrik like til El'ale, til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, Eglat-Sjelisjia. For også Nimrims vann skal bli til ødemarker.
Fra Hesjbons skrik til Eleale, helt til Jahas, løfter de sin røst; fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisjia. For Nimrims vann blir til ødemarker.
Fra skriket i Hesjbon til Elale, like til Jahas, har de latt sin røst lyde, fra Soar til Horonajim, til Eglat-Sjelisija. For også Nimrims vann skal bli til ørken.
Fra ropet av Heshbon til Eleale og Jahaz har de latt stemmen høre, fra Tsoar til Horonajim og Eglat-Sjelisjia; for selv Nimrims vann skal bli til ødemark.
Fra ropet i Hesjbon til Ele’ale, og til Jahaza, har de latt sin røst høres, fra So’ar til Horona’im, som en tre års gammelt storfe, for vannene i Nimrim skal bli ødelagt.
Fra gråten i Heshbon til Elealeh, og til Jahaz, har de hevet stemmen; fra Zoar til Horonaim, som en tre-åring av kalv: for vassene av Nimrim skal bli øde.
På grunn av ropet fra Hesbon til Eleale, til Jahaz, har de gitt sin stemme til Zoar, som treffer Horonaim, den tre år gamle kua; for også Nimrims vann skal bli øde.
Slik er ropet fra Hesjbon til Elale, selv til Jahas, høyt opp til Soar og Horonaim, ved Eglat-Sjelisjia, for også Nimrims vann skal bli til ørkenområder.
Fra Heshbons rop til Elealeh, og til Jahaz, har de løftet sine stemmer, fra Soar til Horonaim, som en tre år gammel ku, for også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Heshbons rop helt til Elealeh, og helt til Jahaz, har de løftet sine stemmer; fra Zoar helt til Horonaim, som en treårings kalv, for selv vannene i Nimrim skal bli øde.
Fra Heshbons rop til Elealeh, og til Jahaz, har de løftet sine stemmer, fra Soar til Horonaim, som en tre år gammel ku, for også Nimrims vann skal bli øde.
Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
The crying of Heshbon resounds to Elealeh and Jahaz, they have raised their voices from Zoar to Horonaim and Eglath-shelishiyah. Even the waters of Nimrim are dried up.
Fra ropene i Hesjbon til Eleale og Jahas har de hevet sine stemmer. Fra Soar til Horonaim som en treårig kvige; for også vannene i Nimrim blir til ørkener.
For det Skrigs Skyld i Hesbon ind til Eleale udgave de deres Røst indtil Jahaz, fra Zoar indtil Horonaim, den treaars Qvie; thi ogsaa Nimrims Vande skulle blive (aldeles) øde.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, and even unto Jahaz, have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, as an heifer of three years old: for the waters also of Nimrim shall be desolate.
Fra ropet i Heshbon like til Eleale, ja, til Jahaza, har de gitt lyd fra seg, fra Zoar like til Horonaim, som en tre år gammel kalv; for Nimrims vann skal også bli øde.
From the cry of Heshbon even to Elealeh and to Jahaz they have uttered their voice, from Zoar to Horonaim, as an heifer of three years old; for the waters also of Nimrim shall be desolate.
Fra Hesjbons rop til og med Elealeh, til og med Jahas har de latt stemmen lyde, fra Soar til Horonaim, til Egla-Sjelisjia: for også Nimrims vann skal bli øde.
På grunn av ropet fra Hesjbon til Elealeh, til Jahaz har de løftet sin røst, fra Soar til Horonaim, en tre år gammel ku, ja, vannene i Nimrim er ødelagt.
Fra Hesbons rop like til Eleale, like til Jahaz, har de løftet sin stemme, fra Soar, like til Horonajim, til Eglat-Selisia; for Nimrims vann skal også bli øde.
Gråten fra Hesjbon når til Elale; til Jahaza lyder deres røst; fra Soar til Horonaim og til Eglat-Selisia: for Nimrims vann vil tørke opp.
which afore tyme were herde from hesebon to Eleale and Ioaz, which lifted vp their voyce from Zoar vnto Horonaim, that bullock off thre yeare olde. The waters also off Nemrim shalbe dried vp.
From the cry of Heshbon vnto Elaleh and vnto Iahaz haue they made their noyse fro Zoar vnto Horonaim, ye heiffer of three yere old shal go lowing: for ye waters also of Nimrim shalbe wasted.
Whiche aforetyme were hearde from Hesbon to Eleale, and Iahaz, whiche lyfted vp their voyce from Zoar vnto Horonaim, that bullocke of three yere olde: the waters also of Nemrim shalbe dryed vp.
From the cry of Heshbon [even] unto Elealeh, [and even] unto Jahaz, have they uttered their voice, from Zoar [even] unto Horonaim, [as] an heifer of three years old: for the waters also of Nimrim shall be desolate.
From the cry of Heshbon even to Elealeh, even to Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even to Horonaim, to Eglath Shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
Because of the cry of Heshbon unto Elealeh, Unto Jahaz they have given their voice, From Zoar unto Horonaim, A heifer of the third `year', For even waters of Nimrim become desolations.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, even unto Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
From the cry of Heshbon even unto Elealeh, even unto Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even unto Horonaim, to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
The cry of Heshbon comes even to Elealeh; to Jahaz their voice is sounding; from Zoar even to Horonaim and to Eglath-shelishiyah: for the waters of Nimrim will become dry.
From the cry of Heshbon even to Elealeh, even to Jahaz have they uttered their voice, from Zoar even to Horonaim, to Eglath Shelishiyah: for the waters of Nimrim also shall become desolate.
Cries of anguish raised from Heshbon and Elealeh will be sounded as far as Jahaz. They will be sounded from Zoar as far as Horonaim and Eglath Shelishiyah. For even the waters of Nimrim will be dried up.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
2Han går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; på alle hoder er håret barbert, og hvert skjegg er klipt av.
3I gatene binder de sekkestrie om seg; på hustakene og i gatene skal alle hyle og gråte bittert.
4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
6For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
7Derfor bærer de bort den overfloden de har vunnet, og det de har samlet, til Pilebekken.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
9For Dimons vann blir fulle av blod; for jeg vil føre mer over Dimon: løver over den som slipper unna fra Moab, og over dem som er igjen i landet.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
32Du vintre i Sibma, jeg vil gråte over deg med Jasers gråt. Dine planter har gått over havet, de rekker helt til Jasers hav. Ødeleggeren er falt over dine sommerfrukter og over din vintid.
33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
21Ja, dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahas og over Mefaat,
22og over Dibon og over Nebo og over Bet-Diblatajim,
23og over Kirjatajim og over Bet-Gamul og over Bet-Meon,
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
8For Hesjbons marker visner, og Sibmas vintre; folkeslagenes fyrster har brutt ned dens edleste ranker. De nådde helt til Jaser, de flakket gjennom ørkenen; hennes skudd strakte seg ut, de gikk over havet.
9Derfor vil jeg gråte over Sibmas vintre med Jasers gråt; jeg vil vanne dere med mine tårer, Hesjbon og Elale. For jubelen over din sommerfrukt og over din høst er falt.
10Gleden er tatt bort, og fryden fra den fruktbare mark; i vingårdene blir det verken sang eller rop. Tråkkerne tråkker ikke vin i pressene; jeg har gjort ende på høstjubelen.
11Derfor bruser mine innvoller som en harpe for Moab, mitt indre for Kir-Heres.
35Jeg vil også la i Moab opphøre, sier Herren, den som ofrer på haugene, og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
45De som flyktet, sto i Hesjbons skygge på grunn av makten. Men en ild skal gå ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, og den skal fortære Moabs hjørne og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
2Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres i Rabba hos ammonittene; den skal bli til en øde ruinhaug, og datterbyene hennes skal brennes opp med ild. Da skal Israel ta i arv dem som tok hans arv, sier Herren.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.
28For en ild har gått ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons by. Den har fortært Ar i Moab og herrene over høydene ved Arnon.
30Vi skjøt på dem. Hesjbon er gått til grunne, like til Dibon; vi har lagt dem øde like til Nofa, som strekker seg til Medeba.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Også dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
18Du datter som bor i Dibon, stig ned fra din herlighet og sett deg i tørke! For Moabs ødelegger skal komme over deg og ødelegge dine sterke festninger.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
11Moab har vært i ro fra sin ungdom, han har ligget i ro på sitt bunnfall. Han er ikke blitt helt fra kar til kar, og han er ikke gått i fangenskap. Derfor er smaken hans blitt værende i ham, og duften hans er ikke forandret.
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.