Jeremia 49:2
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres i Rabba hos ammonittene; den skal bli til en øde ruinhaug, og datterbyene hennes skal brennes opp med ild. Da skal Israel ta i arv dem som tok hans arv, sier Herren.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres i Rabba hos ammonittene; den skal bli til en øde ruinhaug, og datterbyene hennes skal brennes opp med ild. Da skal Israel ta i arv dem som tok hans arv, sier Herren.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsropet lyde mot Rabba i Ammon. Hun skal bli til en ruinhaug, og byene rundt henne skal settes i brann. Israel skal ta i eie dem som tok det i eie, sier Herren.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres mot Rabba i Ammon. Den skal bli til en ruinhaug, øde, og datterbyene hennes skal settes i brann. Israel skal drive bort dem som drev det bort, sier Herren.
Se, derfor kommer de dager, sier HERREN, da jeg lar krigsropet lyde mot Rabba i Ammon. Det skal bli en øde ruinhaug, og dets nabobyer skal brennes med ild. Da skal Israel ta i arv dem som arvet det, sier HERREN.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la krigens rop lyde mot Rabba, Ammons by. Den skal bli til en øde ruin, og dens byer skal brenne. Da vil Israel ta tilbake det som er deres, sier Herren.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la lyden av krig høres i Rabbas gater blant ammonittene. Den skal bli til en øde haug, og hennes byer skal brennes med ild. Da skal Israel arve dem som var hans arvinger, sier Herren.
Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, at jeg vil sende ut et krigsrop i Rabbah av ammonittene; den skal bli til et øde sted, og de skal brennes med ild: så skal Israel arve dem som tidligere tilhørte ham, sier Herren.
Derfor, se, dagene kommer, sier Herren, da jeg lar høre et krigsrop over Rabbat-Ammon, og byen skal bli til en ruinhaug, og tilhørende byer skal bli brent med ild. Men Israel skal ta tilbake de som eide ham, sier Herren.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la krigsrop høres mot Rabba, Ammons barns by. Den skal bli til en ruin, og dens døtre skal bli satt i brann. Da skal Israel ta over dem som tok hans eiendom, sier Herren.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la krigslarm bli hørt i Rabbah blant ammonittene. Byen skal bli en øde steinhaug, og hennes småbyer skal brennes med ild. Da skal Israel ta tilbake det som var deres arv, sier Herren.
Se, dagene kommer, sier Herren, da jeg skal få krigens alarm til å høres i Rabbah i ammonittene; og den skal ligge øde, og hennes døtre skal brennes med ild; da skal Israel arve dem som var hans arvtagere, sier Herren.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la krigslarm bli hørt i Rabbah blant ammonittene. Byen skal bli en øde steinhaug, og hennes småbyer skal brennes med ild. Da skal Israel ta tilbake det som var deres arv, sier Herren.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar det lyde et krigsrop mot Rabba, Ammonittenes hovedstad. Den skal bli en ruin, og dens omkringliggende byer skal brennes opp. Israel skal ta de som tok fra ham, i eie, sier Herren.
Therefore, behold, days are coming, declares the LORD, when I will sound the battle cry against Rabbah of the Ammonites. It will become a desolate heap, and its villages will be burned with fire. Then Israel will take possession of those who dispossessed him, declares the LORD.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal la krigsrop høres mot Rabba av Ammon. Byen skal bli en ruinhaug, og dens døtre skal oppslukes av ild. Da skal Israel ta dem som arvet ham, sier Herren.
Derfor, see, Dagene ere komne, siger Herren, da jeg vil lade høre et Krigsskrig over Ammons Børns Rabba, og den skal være til en øde Dynge, og dens tilhørende (Stæder) skulle antændes med Ild; men Israel skal eie dem, som eie ham, sagde Herren.
Therefore, behold, the days come, saith the LORD, that I will cause an alarm of war to be heard in Rabbah of the Ammonites; and it shall be a desolate heap, and her daughters shall be burned with fire: then shall Israel be heir unto them that were his heirs, saith the LORD.
Derfor skal de dager komme, sier Herren, da jeg skal la alarmsignalet for krig høres i Rabbah hos ammonittene. Den skal bli en ødemark, og hennes byer skal brennes med ild. Da skal Israel arve dem som var hans arvinger, sier Herren.
Therefore, behold, the days are coming, says the LORD, that I will cause the alarm of war to be heard in Rabbah of the Ammonites; and it will be a desolate heap, and her villages will be burned with fire. Then Israel will inherit those who were his heirs, says the LORD.
Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar et krigsrop høres mot Rabba hos Ammonittene; og det skal bli en ødemark, og hennes døtre skal brennes med ild: da skal Israel eie dem som tidligere eide dem, sier Herren.
Derfor skal dager komme, sier Herren, når jeg sender et krigsrop mot Rabba, Ammons by. Den skal bli til en ødemark, en ruin, og hennes landsbyer skal brennes. Da skal Israel ta tilbake det de har arvet, sier Herren.
Derfor, se, det kommer dager, sier Herren, da jeg vil gjøre at krigens alarm høres mot Rabba til ammonittene; og den skal bli en øde haug, og hennes døtre skal bli brent med ild. Da skal Israel ta tilbake dem som tok fra ham, sier Herren.
Derfor, se, dagene kommer når jeg vil la krigsskrik høres mot Rabba, byen til Ammons barn; den skal bli et øde sted med nedrevne murer, og dens datterbyer skal brennes med ild. Da skal Israel ta tilbake sitt arveland fra dem som tok det, sier Herren.
Therefore, behold, the days come, saith Jehovah, that I will cause an alarm of war to be heard against Rabbah of the children of Ammon; and it shall become a desolate heap, and her daughters shall be burned with fire: then shall Israel possess them that did possess him, saith Jehovah.
Therefore, behold, the days come, saith the LORD, that I will cause an alarm of war to be heard in Rabbah of the Ammonites; and it shall be a desolate heap, and her daughters shall be burned with fire: then shall Israel be heir unto them that were his heirs, saith the LORD.
Beholde therfore, the tyme commeth (saieth ye LORDE) that I will brynge a noyse off warre into Rabath off the Ammonites. Lahel shalbe desolate, and hir cities brent vp: and the Israelites shall be lordes ouer those, that had the in possession a fore, saieth the LORDE.
Therefore beholde the dayes come, sayeth the Lorde, that I will cause a noyse of warre to be heard in Rabbah of the Ammonites, and it shall be a desolate heape, and her daughters shall be burnt with fire: then shall Israel possesse those that possessed him, sayeth the Lord.
Beholde therefore, the tyme commeth saith the Lord, that I wyll bring a noyse of warre into Rabath of the Ammonites, and it shalbe layde on a desolate heape, and her cities brent vp, and the Israelites shalbe lordes ouer those that had them in possession afore saith the Lorde.
Therefore, behold, the days come, saith the LORD, that I will cause an alarm of war to be heard in Rabbah of the Ammonites; and it shall be a desolate heap, and her daughters shall be burned with fire: then shall Israel be heir unto them that were his heirs, saith the LORD.
Therefore, behold, the days come, says Yahweh, that I will cause an alarm of war to be heard against Rabbah of the children of Ammon; and it shall become a desolate heap, and her daughters shall be burned with fire: then shall Israel possess those who did possess him, says Yahweh.
Therefore, lo, days are coming, An affirmation of Jehovah, And I have sounded unto Rabbah of the sons of Ammon a shout of battle, And it hath been for a heap -- a desolation, And her daughters with fire are burnt, And Israel hath succeeded its heirs, Said hath Jehovah.
Therefore, behold, the days come, saith Jehovah, that I will cause an alarm of war to be heard against Rabbah of the children of Ammon; and it shall become a desolate heap, and her daughters shall be burned with fire: then shall Israel possess them that did possess him, saith Jehovah.
Therefore, behold, the days come, saith Jehovah, that I will cause an alarm of war to be heard against Rabbah of the children of Ammon; and it shall become a desolate heap, and her daughters shall be burned with fire: then shall Israel possess them that did possess him, saith Jehovah.
Because of this, see, the days are coming when I will have a cry of war sounded against Rabbah, the town of the children of Ammon; it will become a waste of broken walls, and her daughter-towns will be burned with fire: then Israel will take the heritage of those who took his heritage, says the Lord.
Therefore, behold, the days come, says Yahweh, that I will cause an alarm of war to be heard against Rabbah of the children of Ammon; and it shall become a desolate heap, and her daughters shall be burned with fire: then shall Israel possess those who did possess him, says Yahweh.
Because you did that, I, the LORD, affirm that a time is coming when I will make Rabbah, the capital city of Ammon, hear the sound of the battle cry. It will become a mound covered with ruins. Its villages will be burned to the ground. Then Israel will take back its land from those who took their land from them. I, the Lord, affirm it!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i Gads byer?
13Så sier Herren: For tre misgjerninger av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide grensene sine.
14Men jeg vil tenne ild i Rabbas mur, og den skal fortære palassene der, med stridsrop på kampens dag, med en storm på virvelvindens dag.
15Og deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
1Herrens ord kom igjen til meg og sa:
2Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem;
3Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Ha! mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap,
4skal jeg derfor overgi deg som eiendom til folkene fra Østen. De skal reise sine palasser hos deg og slå seg ned der. De skal spise frukten din og drikke melken din.
5Jeg vil gjøre Rabba til stall for kameler og ammonittenes land til liggeplass for småfe. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land,
8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.
9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.
6Og siden vil jeg vende ammonittenes skjebne, sier Herren.
10til folkene fra Østen sammen med ammonittene; jeg vil gi dem til eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.
22Se, jeg skal gi befaling, sier Herren, og la dem vende tilbake til denne byen. De skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild, og byene i Juda skal jeg gjøre til en ødemark uten innbygger.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
18Som ved omstyrtingen av Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, heller ikke skal noen menneskesønn slå seg ned der.
19Se, han kommer opp som en løve fra krattet ved Jordan mot det sikre beitet. Men jeg lar ham brått flykte fra det. Og hvem er den utvalgte jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvilken hyrde kan stå seg mot meg?
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
26Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle krigsmennene skal utryddes den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud.
27Jeg tenner ild i muren rundt Damaskus, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
45De som flyktet, sto i Hesjbons skygge på grunn av makten. Men en ild skal gå ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, og den skal fortære Moabs hjørne og kronen på hodet til de larmende.
46Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
17Derfor sier Herren: Din kone skal bli en prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverdet, din jord skal deles opp med målesnor, og du skal dø i et urent land. Og Israel skal helt sikkert føres bort i fangenskap fra sitt land.
24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.
12Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil sende til ham menn som heller, som skal få ham til å vingle, og de skal tømme hans kar og knuse krukkene hans.
15For se, jeg kaller på alle slektene i rikene i nord, sier HERREN. De skal komme, og hver skal sette sin trone ved inngangen til Jerusalems porter, mot alle murene rundt omkring, og mot alle byene i Juda.
20Lag en vei så sverdet kan komme til Rabba i ammonittenes land, og til Juda, til den befestede byen Jerusalem.
14Jeg har hørt et budskap fra Herren, og en sendemann er sendt til folkene: Samle dere og kom mot henne, og reis dere til strid.
22Det lyder krigslyd i landet, og stor ødeleggelse.
14Så sier HERREN om alle mine onde naboer som rører ved arven som jeg har gitt mitt folk Israel å arve: Se, jeg vil rykke dem opp fra deres land, og jeg vil rykke Judas hus opp fra midten av dem.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Også dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.
2Byene i Aroer er forlatt; de blir til beitemarker for flokker, som legger seg der uten at noen skremmer dem.
52Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil holde dom over hennes utskårne bilder, og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne.
2Herren har slukt alle Jakobs bosteder og ikke vist medynk; i sin vrede har han revet ned Judas datters festninger, han har lagt dem i grus. Han har vanhelliget riket og dets fyrster.
2Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett all den ulykken jeg har latt komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, i dag ligger de øde, uten noen som bor der.
13Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred.
26Joab kjempet mot Rabba i ammonittenes land og tok kongebyen.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
11Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler; Judas byer vil jeg gjøre øde, uten noen innbygger.
14Men se, jeg reiser opp et folk mot dere, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud. De skal trenge dere fra inngangen til Hamat og helt til bekken i ørkenen.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.