Esekiel 25:10

Norsk KJV Aug 2025

til folkene fra Østen sammen med ammonittene; jeg vil gi dem til eiendom, så ammonittene ikke lenger blir husket blant folkene.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 21:32 : 32 Du skal bli brensel for ilden; blodet ditt skal være midt i landet; du skal ikke mer bli husket. For jeg, Herren, har talt.
  • Esek 25:4 : 4 skal jeg derfor overgi deg som eiendom til folkene fra Østen. De skal reise sine palasser hos deg og slå seg ned der. De skal spise frukten din og drikke melken din.
  • Sal 83:3-6 : 3 De legger listige planer mot ditt folk og rådslår mot dine vernede. 4 De sier: Kom, la oss utslette dem som folk, så Israels navn ikke mer blir husket. 5 For de har rådslått sammen med ett sinn; de har sluttet forbund mot deg. 6 Edoms telt og ismaelittene, Moab og hagarittene;
  • Jes 23:16 : 16 Ta en harpe, gå rundt i byen, du glemte skjøge! Spill vakkert, syng mange sanger, så du blir husket.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    1Herrens ord kom igjen til meg og sa:

    2Menneskesønn, vend ansiktet mot ammonittene og profeter mot dem;

    3Og si til ammonittene: Hør Herrens Guds ord! Så sier Herren Gud: Fordi du sa: Ha! mot min helligdom da den ble vanhelliget, og mot Israels land da det ble lagt øde, og mot Judas hus da de ble ført i fangenskap,

    4skal jeg derfor overgi deg som eiendom til folkene fra Østen. De skal reise sine palasser hos deg og slå seg ned der. De skal spise frukten din og drikke melken din.

    5Jeg vil gjøre Rabba til stall for kameler og ammonittenes land til liggeplass for småfe. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.

    6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land,

    7skal jeg derfor rekke ut hånden mot deg og overgi deg som bytte til hedningene. Jeg vil utrydde deg fra folkene og la deg gå til grunne blant landene. Jeg vil ødelegge deg, og du skal kjenne at jeg er Herren.

    8Så sier Herren Gud: Fordi Moab og Se’ir sier: Se, Judas hus er likt alle de andre folkene,

    9skal jeg derfor blottlegge Moabs side, fra byene hans på grensene – landets pryd: Bet-Jesjimot, Baal-Meon og Kirjatajim –

  • 78%

    18Du skal i dag gå forbi Ar, ved Moabs grense.

    19Og når du kommer nær ammonittene, gjør dem ikke urett og bland deg ikke i strid med dem. For jeg vil ikke gi deg noe av ammonittenes land som eiendom; jeg har gitt det til Lots barn som eiendom.

  • 11Jeg vil fullbyrde dom over Moab, og de skal kjenne at jeg er Herren.

  • 77%

    8Jeg har hørt Moabs hån og Ammons barns skjellsord, hvordan de har hånet mitt folk og gjort seg store mot deres grense.

    9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.

    10Dette får de for sin stolthet, fordi de har hånet og gjort seg store mot folket til Herren, hærskarenes Gud.

  • 21Edom, Moab og Ammons barn;

  • 75%

    1Om ammonittene. Så sier Herren: Har ikke Israel sønner? Har han ingen arving? Hvorfor arver da deres konge Gad, og hans folk bor i Gads byer?

    2Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg lar krigsrop høres i Rabba hos ammonittene; den skal bli til en øde ruinhaug, og datterbyene hennes skal brennes opp med ild. Da skal Israel ta i arv dem som tok hans arv, sier Herren.

  • 9Og Herren sa til meg: Angrip ikke moabittene og gå ikke til strid med dem, for jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For byen Ar har jeg gitt til Lots barn som eiendom.

  • 6Og siden vil jeg vende ammonittenes skjebne, sier Herren.

  • 10Og nå: se, ammonittene og moabittene og Se’ir-fjellet – dem du ikke lot Israel angripe da de kom fra Egyptens land, men de gikk utenom dem og utryddet dem ikke –

    11se hvordan de lønner oss ved å komme for å drive oss ut av din eiendom, som du har gitt oss til arv.

  • 72%

    13Så sier Herren: For tre misgjerninger av ammonittene, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi de skar opp de gravide kvinnene i Gilead for å utvide grensene sine.

    14Men jeg vil tenne ild i Rabbas mur, og den skal fortære palassene der, med stridsrop på kampens dag, med en storm på virvelvindens dag.

  • 72%

    9Jeg vil gjøre deg til evige ødemarker, og byene dine skal ikke bli gjenreist. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.

    10Fordi du har sagt: Disse to folkene og disse to landene skal bli mine, og vi skal ta dem i eie — enda Herren var der,

  • 18Og dette er bare en lett sak i Herrens øyne: Han vil også gi moabittene i deres hånd.

  • 15Han sa til ham: Så sier Jefta: Israel tok verken landet til Moab eller landet til ammonittene.

  • 24Men Israel slo ham med sverd og tok landet hans i eie fra Arnon til Jabbok, helt til ammonittene, for ammonittenes grense var sterk.

  • 70%

    22De tok alle amorittenes områder i eie, fra Arnon helt til Jabbok, og fra ørkenen helt til Jordan.

    23Nå har da Herren, Israels Gud, drevet amorittene bort for sitt folk Israel. Skulle du da ta landet i eie?

    24Tar ikke du i eie det Kemosj, din gud, gir deg å ta i eie? Så alle som Herren vår Gud driver bort for oss, dem vil vi ta i eie.

  • 13Kongen over ammonittene svarte sendebudene fra Jefta: Israel tok landet mitt da de kom opp fra Egypt, fra Arnon helt til Jabbok og til Jordan. Gi nå landene tilbake i fred.

  • 10og alle byene til Sihon, amorittenes konge, som regjerte i Hesjbon, helt til ammonittenes grense;

  • 25Deres område var Jaser og alle byene i Gilead, og halvparten av ammonittenes land, til Aroer som ligger foran Rabba,

  • 19Derfor skal det være slik: Når Herren din Gud har gitt deg ro fra alle dine fiender rundt omkring, i landet som Herren din Gud gir deg til arv for å eie det, da skal du utslette minnet om Amalek under himmelen; du skal ikke glemme det.

  • 9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.

  • 41Han skal også gå inn i det herlige landet, og mange skal falle. Men disse skal unnslippe hans hånd: Edom og Moab og de fremste blant Ammons sønner.

  • 14De skal falle over filisternes områder i vest; sammen skal de plyndre folkeslagene i øst. De legger hånd på Edom og Moab, og Ammons barn skal adlyde dem.

  • 28Og du, menneskesønn, profeter og si: Så sier Gud Herren om ammonittene og om deres hån: Si: Sverdet, sverdet er trukket; for slakt er det blankpusset, for å fortære med sitt glitrende skjær.

  • 6For jeg vil ikke lenger vise medynk med landets innbyggere, sier Herren; se, jeg overgir menneskene, hver og en, i sin nabos hånd og i deres konges hånd. De skal slå landet, og jeg vil ikke redde dem ut av deres hånd.

  • 3Mitt fjell på marken! Jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine offerhauger, som er din synd, overalt innenfor dine grenser.

  • 23For ammonittene og moabittene reiste seg mot innbyggerne på Se’ir-fjellet for fullstendig å slå og utrydde dem. Og da de var ferdige med Seirs innbyggere, hjalp de hverandre til å ødelegge hverandre.

  • 42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.

  • 15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.

  • 47De tok landet hans i eie, og landet til Og, kongen i Basan, to av amorittenes konger, som var på østsiden av Jordan, mot soloppgangen,

  • 2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.

  • 24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.

  • 1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi han brente knoklene til kongen av Edom til kalk.