Jeremia 48:46
Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk går til grunne. For dine sønner blir tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve deg, Moab! Folket til Kemosj er tilintetgjort, for sønnene dine er tatt i fangenskap og døtrene dine i bortføring.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt i fangenskap og dine døtre i eksil.
Ve deg, Moab! Kemosjs folk er fortapt! For dine sønner er ført bort som fanger og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er ødelagt, for dine sønner og døtre er ført i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fangenskap.
Ve over deg, O Moab! folket til Chemosh går til grunde; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre til fange.
Ve deg, Moab! Kamos' folk har gått tapt; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamosjs folk er gått til grunne, for dine sønner er ført bort i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, o Moab! Chemosh' folk går til grunne; dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er også fanget.
Ve deg, Moab! Chemoshs folk går til grunne, for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamos' folk er ødelagt. Dine sønner er ført i fangenskap, og dine døtre i fangenskapslenker.
Woe to you, Moab! The people of Chemosh are destroyed. Your sons have been taken into exile, and your daughters into captivity.
Ve deg, Moab! Kemoshs folk er gått til grunne, for dine sønner er tatt til fange og dine døtre ført bort.
Vee dig, Moab! Camos's Folk er fortabt; thi dine Sønner ere tagne til Fængslet, og dine Døttre til Fængslet.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Ve over deg, Moab! Chemosh sitt folk går til grunne; for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre også til fange.
Woe to you, O Moab! The people of Chemosh perish, for your sons are taken captive and your daughters captive.
Ve deg, Moab! folket til Kemosj er ødelagt; for dine sønner er tatt som fanger, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Folket til Chemosh har gått til grunne, for dine sønner er blitt tatt i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
Ve deg, Moab! Kamosj folk er ødelagt; for dine sønner er bortført som fanger, og dine døtre i fangenskap.
Sorg er over deg, Moab! Kamosh-folket er beseiret: for dine sønner er tatt til fange, og dine døtre gjort til tjenere.
Wo be vnto the (o Moab) for thou people off Chamos shalt perish: Yee thy sonnes and doughters shall be led awaye captyue.
Wo be vnto thee, O Moab: the people of Chemosh perisheth: for thy sonnes are taken captiues, and thy daughters led into captiuitie.
Wo be vnto thee O Moab, thou people of Chamos shalt perishe: yea thy sonnes and daughters shalbe led away captiue.
Woe be unto thee, O Moab! the people of Chemosh perisheth: for thy sons are taken captives, and thy daughters captives.
Woe to you, O Moab! the people of Chemosh is undone; for your sons are taken away captive, and your daughters into captivity.
Wo to thee, O Moab, Perished hath the people of Chemosh, For thy sons were taken with the captives, And thy daughters with the captivity.
Woe unto thee, O Moab! the people of Chemosh is undone; for thy sons are taken away captive, and thy daughters into captivity.
Woe unto thee, O Moab! the people of Chemosh is undone; for thy sons are taken away captive, and thy daughters into captivity.
Sorrow is yours, O Moab! the people of Chemosh are overcome: for your sons have been taken away as prisoners, and your daughters made servants.
Woe to you, O Moab! the people of Chemosh is undone; for your sons are taken away captive, and your daughters into captivity.
Moab, you are doomed! You people who worship Chemosh will be destroyed. Your sons will be taken away captive. Your daughters will be carried away into exile.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Ve deg, Moab! Du er fortapt, Kemosjs folk. Han har gitt sine sønner som slapp unna og sine døtre i fangenskap til Sihon, amorittenes konge.
30Vi skjøt på dem. Hesjbon er gått til grunne, like til Dibon; vi har lagt dem øde like til Nofa, som strekker seg til Medeba.
47Likevel vil jeg føre Moab tilbake fra fangenskap i de siste dager, sier Herren. Så langt er dommen over Moab.
1Mot Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo! For den er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og tatt; Misgab er til skamme og fylt av skrekk.
2Det skal ikke lenger være ros av Moab. I Hesjbon har de lagt onde planer mot det: Kom, la oss utrydde det så det ikke lenger er et folk. Også du, Madmen, skal bli felt; sverdet skal forfølge deg.
3Et rop skal høres fra Horonajim: plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er knust; hennes små lar klagerop lyde.
5For på oppstigningen til Luhit skal en uavlatelig gråt stige opp; for på nedstigningen til Horonajim har fiendene hørt et rop om ødeleggelse.
38Klage skal det være overalt på Moabs hustak og på gatene der, for jeg har knust Moab som et kar det ikke er glede i, sier Herren.
39De skal hyle og si: Hvordan er det knust! Hvordan har Moab vendt ryggen i skam! Slik skal Moab bli til latter og til skrekk for alle rundt ham.
40For så sier Herren: Se, han skal fly som en ørn og bre sine vinger over Moab.
41Kerijot er tatt, og de sterke festningene er overrumplet. Og de mektige menns hjerter i Moab skal den dagen være som hjertet til en kvinne i sine veer.
42Og Moab skal bli utslettet som folk, fordi han har gjort seg stor mot Herren.
43Redsel, grop og snare skal komme over deg, Moabs innbygger, sier Herren.
13Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
14Hvordan kan dere si: Vi er mektige, sterke menn til krig?
15Moab er ødelagt, han er gått opp fra byene sine, og hans utvalgte unge menn har gått ned til slakten, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Moabs ulykke er nær, den kommer, og hans trengsel haster.
17Alle som er omkring ham, klag over ham! Og alle som kjenner navnet hans, si: Hvordan er den sterke staven brutt, den vakre staven!
18Du datter som bor i Dibon, stig ned fra din herlighet og sett deg i tørke! For Moabs ødelegger skal komme over deg og ødelegge dine sterke festninger.
20Moab er til skamme, for det er knust. Hyl og skrik! Kunngjør det ved Arnon: Moab er ødelagt.
21Ja, dommen er kommet over slettelandet, over Holon og over Jahas og over Mefaat,
7For fordi du stolte på dine gjerninger og dine skatter, skal også du bli tatt. Og Kemosj skal gå ut i fangenskap, sammen med prestene og fyrstene hans.
8Ødeleggeren skal komme over hver by, og ingen by skal slippe unna. Også dalen skal gå til grunne, og sletten skal bli ødelagt, slik Herren har sagt.
9Gi Moab vinger, så han kan fly og slippe unna! For byene hans skal bli øde, uten noen som bor der.
45De som flyktet, sto i Hesjbons skygge på grunn av makten. Men en ild skal gå ut fra Hesjbon, en flamme fra Sihons midte, og den skal fortære Moabs hjørne og kronen på hodet til de larmende.
9Derfor — så sant jeg lever, sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud —: Sannelig, Moab skal bli som Sodoma og Ammons barn som Gomorra, et sted for nesler, saltgroper og evig øde. Resten av mitt folk skal plyndre dem, og det som er igjen av mitt folk skal ta landet deres i eie.
2For det skal gå slik: Som en hjemløs fugl, jaget ut av redet, slik skal Moabs døtre være ved Arnons vadesteder.
24og over Kerijot og over Bosra og over alle byene i Moabs land, både fjerne og nære.
25Moabs horn er avhugget, og hans arm er brutt, sier Herren.
26Gjør ham drukken, for han har gjort seg stor mot Herren. Også Moab skal velte seg i sitt oppkast og bli til latter.
33Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken og fra Moabs land. Jeg har gjort at vinen svikter i vinpressene. Ingen skal trå med jubelrop; ropet deres skal ikke være noe jubelrop.
34Fra ropet i Hesjbon helt til Elale, og helt til Jahas, har de løftet sin røst; fra Soar helt til Horonajim, som en tre år gammel kvige. For også Nimrims vann skal bli øde.
35Jeg vil også la i Moab opphøre, sier Herren, den som ofrer på haugene, og den som brenner røkelse for sine guder.
36Derfor skal mitt hjerte klinge for Moab som fløyter, og mitt hjerte skal klinge som fløyter for mennene i Kir-Heres, fordi rikdommen han har vunnet, er gått tapt.
31Derfor vil jeg hyle for Moab, jeg vil rope for hele Moab; mitt hjerte sørger for mennene i Kir-Heres.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; over grunnvollene i Kir-Hareset skal dere sørge; sannelig er de slått.
3Klag, Hesjbon, for Aj er ødelagt! Rop, dere Rabbas døtre! Kled dere i sekkestrie, klag, og løp hit og dit langs gjerdene! For deres konge skal gå i fangenskap, og hans prester og fyrster sammen med ham.
1Utsagnet om Moab. For om natten blir Ar i Moab lagt øde og brakt til taushet; for om natten blir Kir i Moab lagt øde og brakt til taushet.
1Så sier Herren: For tre overtredelser av Moab, ja for fire, vil jeg ikke holde straffen tilbake, fordi han brente knoklene til kongen av Edom til kalk.
2Men jeg sender en ild over Moab; den skal fortære palassene i Kerijot. Og Moab skal gå til grunne i larm, i rop og ved lyden av hornet.
8For skriket har gått rundt hele Moabs grense; jamringen når til Eglaim, og jamringen når til Beer-Elim.
4Hesjbon og Eleale roper; deres røst høres helt til Jahas. Derfor roper Moabs væpnede menn; livet blir dem tungt.
5Mitt hjerte roper for Moab; hans flyktninger flykter til Soar, en treårig kvige. For på oppstigningen til Luhit går de gråtende opp; på veien til Horonajim hever de rop om ødeleggelse.
12Og det skal skje: Når det viser seg at Moab er trett på offerhøyden, går han til sin helligdom for å be; men han når ikke fram.
13Dette er ordet som Herren har talt om Moab fra den gang.
6Og siden vil jeg vende ammonittenes skjebne, sier Herren.
4La mine forviste få bo hos deg, Moab; vær et skjul for dem mot plyndrerens angrep. For utpresseren er ved veis ende, plyndrerens herjing opphører, og undertrykkerne er ryddet ut av landet.