Jeremia 8:12
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne ikke engang rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres hjemsøkelsestid kommer, skal de bli styrtet, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne ikke engang rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres hjemsøkelsestid kommer, skal de bli styrtet, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde det avskyelige? Nei, skamme seg kan de ikke, å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg holder oppgjør med dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle over at de hadde gjort en styggedom? Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, å bli til skamme kan de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres tid for oppgjør kommer, skal de snuble, sier Herren.
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg slett ikke og visste ikke hva det var å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når straffens tid kommer, skal de styrte, sier HERREN.
De skammer seg fordi de har gjort avskyelige ting. De vet ikke engang hva skam er, de vet ikke hvordan det er å bli ydmyket. Derfor skal de falle sammen med dem som faller; når jeg straffer dem, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyeligheter? Nei, de ble ikke skamfulle i det hele tatt, heller ikke kunne de rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg besøker dem, skal de bli kastet ned, sier Herren.
Skammet de seg ikke da de begikk avskyelighet? Nei, de var overhodet ikke skammet; derfor skal de falle blant dem som faller; i tiden for deres besøkelse skal de bli nedkastet, sier Herren.
Er de skamfulle over å ha gjort avskyelighet? Nei, de skammer seg ikke og vet ikke at de burde føle skam; derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid kommer, sier Herren, skal de snuble.
De skal bli til skamme, for de har gjort noe avskyelig. Likevel skammer de seg ikke, og de vet ikke hva det vil si å være vanæret. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når straffen deres kommer, skal de snuble, sier Herren.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyelighet? Nei, de var slett ikke skamfulle, og de kunne ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid for besøk kommer, skal de falle, sier Herren.
Var de ikke skamfulle da de begikk grusomhet? Nei, de følte ingen skam, de kunne ikke engang rødmes; derfor skal de falle sammen med de som faller – i deres besøks tid skal de bli kastet ned, sier HERREN.
Ble de skamfulle da de hadde begått avskyelighet? Nei, de var slett ikke skamfulle, og de kunne ikke rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller. Når deres tid for besøk kommer, skal de falle, sier Herren.
Skammer de seg fordi de har gjort avskyelighet? Nei, de skammer seg ikke og vet ikke å ydmykes. Derfor skal de falle blant dem som faller; når straffens tid kommer, skal de snuble, sier Herren.
Are they ashamed of the abomination they have committed? No, they do not feel any shame. They do not even know how to blush. Therefore, they will fall among the fallen. At the time of their punishment, they will stumble, says the LORD.
Skammet de seg da de gjorde avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke i det hele tatt, de kunne ikke en gang rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; på den tid jeg besøker dem med straff, skal de snuble, sier Herren.
Ere de (vel) beskjæmmede (derfor), at de gjorde Vederstyggelighed? ja, de skammede sig aldeles ikke og vidste ikke, at de skulde være skamfulde; derfor skulle de falde iblandt dem, som falde; paa den Tid, naar de hjemsøges, skulle de støde sig, siger Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
Var de skamfulle da de begikk avskyelige ting? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, ei heller kunne de rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller: Når de blir opptatt til regnskap, skal de styrtes, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? No, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore, they shall fall among those that fall: when I punish them, they shall be cast down, says the LORD.
Var de skamfulle da de hadde begått avskyelige handlinger? Nei, de var ikke skamfulle i det hele tatt, de kunne heller ikke rødme; derfor skal de falle blant dem som faller; på den tiden de blir hjemsøkt, skal de styrtes, sier Herren.
De skammer seg når de gjør noe avskyelig! Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, og å rødme kjenner de ikke. Derfor skal de falle blant de fallende; i deres hjemsøkelses tid skal de snuble, sier Herren.
Var de skamfulle når de begikk vederstyggelighet? Nei, de var ikke i det hele tatt skamfulle, heller ikke kunne de rødme: derfor skal de falle blant dem som faller; i tiden for deres straff skal de bli kastet ned, sier Herren.
La dem bli gjort til skamme fordi de har gjort avskyelige ting. De hadde ingen skam, de klarte ikke å rødme av skam: derfor skal de falle sammen med dem som faller: i tiden for deres straff skal de bli ydmyket, sier Herren.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall; in the time of their visitation they shall be cast down, saith Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
Fye for shame, how abhominable thinges do they? And yet they be not ashamed, yee they knowe of no shame. Wherfore in the tyme of their visitacion, they shal fall amonge the deed bodies, saieth the LORDE.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not ashamed, neither coulde they haue any shame: therefore shall they fall among the slaine: when I shall visite them, they shall be cast downe, sayeth the Lorde.
Fye for shame, howe abhominable thinges do they? and yet they be not ashamed, yea they knowe of no shame: Wherefore in the tyme of their visitation they shal fal among the dead bodies, and be ouerthrowne, saith the Lorde.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall: in the time of their visitation they shall be cast down, saith the LORD.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among those who fall; in the time of their visitation they shall be cast down, says Yahweh.
They were ashamed when they did abomination! Yea, they are not at all ashamed, And blushing they have not known, Therefore, they do fall among falling ones, In the time of their inspection they stumble, said Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall; in the time of their visitation they shall be cast down, saith Jehovah.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among them that fall; in the time of their visitation they shall be cast down, saith Jehovah.
Let them be put to shame because they have done disgusting things. They had no shame, they were not able to become red with shame: so they will come down with those who are falling: in the time of their punishment they will be made low, says the Lord.
Were they ashamed when they had committed abomination? nay, they were not at all ashamed, neither could they blush: therefore shall they fall among those who fall; in the time of their visitation they shall be cast down, says Yahweh.
Are they ashamed because they have done such disgusting things? No, they are not at all ashamed! They do not even know how to blush! So they will die just like others have died. They will be brought to ruin when I punish them, says the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Skammet de seg da de hadde gjort avskyelige ting? Nei, de skammet seg ikke det minste, de visste ikke å rødme. Derfor skal de falle blant dem som faller; når jeg hjemsøker dem, skal de bli slått ned, sier Herren.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.
26Som tyven blir til skamme når han blir funnet, slik blir Israels hus til skamme—de, kongene deres, fyrstene deres, prestene deres og profetene deres.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; derfor vil jeg forvandle deres ære til skam.
13Jeg vil visselig gjøre ende på dem, sier Herren. Det skal ikke være druer på vinranken, heller ikke fiken på fikentreet, og bladet skal visne. Det jeg har gitt dem, skal tas fra dem.
12Derfor skal deres vei bli for dem som glatte stier i mørket; de skal bli drevet bort og falle der. For jeg vil føre ulykke over dem, i hjemsøkelsens år, sier Herren.
5Se, jeg er imot deg, sier Herren, hærskarenes Gud. Jeg vil løfte opp skjørtet ditt over ansiktet ditt og vise folkeslagene din nakenhet og rikene din skam.
6Jeg vil kaste avskyelig skitt på deg, gjøre deg foraktet og sette deg til spott og spe.
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
9Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
26Derfor vil jeg løfte skjørtene dine opp over ansiktet ditt, så din skam blir synlig.
9De har fordervet seg dypt, som i dagene i Gibea; derfor vil han huske deres misgjerning, han vil straffe deres synder.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem; han overga dem til ulykke, til forferdelse og til hånlig plystring, slik dere ser med egne øyne.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger, som du har syndet mot meg med. For da vil jeg fjerne fra din midte dem som jubler i ditt hovmod, og du skal ikke mer være hovmodig på grunn av mitt hellige fjell.
57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —
58du har båret din skamløshet og dine vederstyggeligheter, sier Herren.
24For Skammen har fortært frukten av våre fedres arbeid fra vår ungdom av – deres småfe og deres storfe, deres sønner og deres døtre.
25Vi legger oss ned i vår skam, og vår vanære dekker oss. For vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag, og vi har ikke adlydt Herren vår Guds røst.
13Derfor sier Herren: Spør nå blant folkeslagene: Hvem har hørt slike ting? Israels jomfru har gjort noe helt forferdelig.
18De skal binde sekkestrie om seg, og skrekk skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle deres hoder.
54Da skal du bære din egen skam og rødme over alt det du har gjort, fordi du er blitt en trøst for dem.
2Og de skal spre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de har elsket, som de har tjent, som de har fulgt, som de har søkt og som de har tilbedt. De skal ikke samles og ikke begraves; de skal bli til møkk på markens flate.
26Etter at de har båret sin skam og alle sine overtredelser som de har gjort mot meg, da de bodde trygt i sitt land uten at noen skremte dem.
29Skulle jeg ikke straffe for slikt? sier Herren; skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
29For dere skal skamme dere over eikene som dere har begjært, og rødme for hagene dere har valgt.
10Hos deg har de avdekket sin fars nakenhet; hos deg har de ydmyket henne som var avsondret i sin urenhet.
11Den ene har begått en vederstyggelighet med sin nestes hustru; en annen har skamløst gjort sin svigerdatter uren; og en tredje hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter.
6‘Profeter ikke!’ sier de til dem som profeterer. De må ikke profetere om slike ting; skam skal ikke komme over oss.
4De innretter ikke sine gjerninger slik at de kan vende om til sin Gud; for utuktens ånd er midt iblant dem, og de kjenner ikke Herren.
5Israels stolthet vitner dem rett i ansiktet; derfor skal Israel og Efraim falle for sin skyld. Også Juda skal falle sammen med dem.
10Når du lar dette folket få høre alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har HERREN kunngjort alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, og hva er vår synd som vi har begått mot HERREN vår Gud?
11For skaden på mitt folks datter har de leget lett og sagt: Fred, fred! – men det er ingen fred.
17Jeg vil la trengsel komme over menneskene, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som møkk.
9De vise blir til skamme, de blir forferdet og fanget. For de har forkastet Herrens ord; hva slags visdom har de da?
16De skal bli til skamme og også stå der med skam, alle som én; sammen skal de gå til forvirring, de som lager avgudsbilder.
9De av dere som unnslipper, skal huske meg blant folkene som de blir ført i fangenskap til, fordi jeg er knust over deres utro hjerte som har vendt seg bort fra meg, og over øynene deres, som driver hor etter avgudene deres. De skal avsky seg selv for det onde de har gjort i alle sine styggedommer.
52Du som dømte dine søstre, bær din egen skam for de synder du har gjort, som er mer avskyelige enn deres. De er mer rettferdige enn du. Ja, bli du også til skamme og bær din skam, siden du har rettferdiggjort dine søstre.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv av redsel, bli helt forferdet, sier Herren.
16Du er fylt med skam, ikke med herlighet. Drikk du også, og la din nakenhet bli avdekket. Herrens høyre hånds beger skal gå over til deg, og skammelig oppkast skal komme over din herlighet.
17La dem bli forvirret og urolige til evig tid; ja, la dem bli til skamme og gå til grunne;
7Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Når jeg hadde mettet dem, drev de hor; de flokket seg i hop i horehusene.
40Og jeg vil la en evig vanære og en varig skam komme over dere, som ikke skal bli glemt.
10Så sier Herren om dette folket: Slik elsker de å flakke omkring; de har ikke holdt seg tilbake. Derfor godtar Herren dem ikke. Nå vil han huske deres misgjerning og hjemsøke deres synder.
7Herre, rettferdigheten tilhører deg, men oss tilhører skam i ansiktet, slik som i dag, både mennene i Juda, innbyggerne i Jerusalem og hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte, i alle de landene dit du har drevet dem, på grunn av den troløshet de har vist mot deg.
13Og Moab skal bli til skamme for Kemosj, slik Israels hus ble til skamme for Betel, deres tillit.
6For straffen for mitt folks datters synd er større enn straffen for Sodomas synd, som ble omstyrtet i et øyeblikk, uten at menneskehender rørte henne.
4Du skal også si til dem: Så sier Herren: Skal en falle og ikke reise seg? Skal en vende seg bort og ikke vende tilbake?