Jeremia 50:11
Fordi dere var glade, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som kvigen på beite og brølte som okser,
Fordi dere var glade, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som kvigen på beite og brølte som okser,
For dere jublet og gledet dere, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang om som en kvige som tresker, og dere vrinsket som hingster.
For dere jublet, ja, dere jublet, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang omkring som en fet kvige som tresker, og dere vrinsket som sterke hingster.
For dere var glade, dere jublet, dere som plyndret min arv. Dere hoppet som en kalv på gresset og vrinsket som hingster.
For dere jublet og gledet dere som de som plyndret min arv; dere hoppet som kalver på grønne marker og vrinskende som sterke hester.
Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kvige på beite, dere rautet som sterke okser,
Fordi dere var glade og frydet dere, o dere som ødela mitt arveland, fordi dere har blitt feite som en kalv som beiter, og brøler som okser;
Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet over min arv da dere plyndret den, fordi dere hoppet som en kalv på beite og vrinsket som sterke hester.
Ja, gledes, ja, frydes, dere som har nedtrådt min arv, ja, sprenges som en ung okse i engen og vrinsker som sterke hester.
Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;
For dere gledet dere og jublet, dere ødeleggere av min arv, for dere har blitt fete som kalver på beite og brølt som okser;
Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;
For dere kan glede dere og juble, dere som plyndrer min arv. For dere sprikker som en ung ku som tråkker, og dere vrinsker som sterke hester.
'Because you rejoice and celebrate, you who plunder my inheritance; because you frolic like a threshing heifer and neigh like stallions,'
Fordi dere jublet, fordi dere frodet, dere som plyndret min arv, fordi dere tråkket som en kalv på en treskeplass og spratt som hingster,
fordi I glædede, fordi I frydede eder, da I plyndrede min Arv, fordi I sloge (op) som en Kalv i Græs, og vrinskede som de stærke (heste).
Because ye were glad, because ye rejoiced, O ye destroyers of mine heritage, because ye are grown fat as the heifer at grass, and bellow as bulls;
Fordi dere gleder dere og fryder dere, dere ødeleggere av min arv, fordi dere er blitt fete som en kalv på marken og bærer dere som okser,
Because you were glad, because you rejoiced, O you destroyers of my heritage, because you have grown fat as the heifer at grass, and bellow like bulls;
Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndrer min arv, fordi dere er så lystige som en kvige som tråkker ut kornet, og vrinsker som sterke hester;
Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndret min arv, fordømmer dere som en kalv i det grønne gresset, og brøler som okser,
Fordi dere fryder dere, fordi dere jubler, dere som plyndrer min arv, fordi dere er lystne som kviger som tråkker kornet, og vrinsker som sterke hester;
Fordi dere er glade, fordi dere er hovmodige, dere ødeleggere av min arv, fordi dere leker som en ung ku sluppet ut på gresset, og lager en lyd som sterke hester;
Because ye were glad, because ye rejoiced, O ye destroyers of mine heritage, because ye are grown fat as the heifer at grass, and bellow as bulls;
because ye were so chearfull & glad, to treade downe myne heretage, & fulfilled youre pleasures, as the calues in the grasse: and triumphed ouer them like the bulles, when ye had gotten the victory.
Because yee were glad and reioyced in destroying mine heritage, & because ye are growen fatte, as the calues in the grasse, and neied like strong horses,
Although ye were so chearfull & glad, to treade downe myne heritage, and fulfylled your pleasures as the calues in the grasse, and triumphed ouer them like bulles when ye had gotten the victorie
Because ye were glad, because ye rejoiced, O ye destroyers of mine heritage, because ye are grown fat as the heifer at grass, and bellow as bulls;
Because you are glad, because you rejoice, O you who plunder my heritage, because you are wanton as a heifer that treads out [the grain], and neigh as strong horses;
Because thou rejoicest, because thou exultest, O spoilers of Mine inheritance, Because thou increasest as a heifer `at' the tender grass, And dost cry aloud as bulls,
Because ye are glad, because ye rejoice, O ye that plunder my heritage, because ye are wanton as a heifer that treadeth out `the grain', and neigh as strong horses;
Because ye are glad, because ye rejoice, O ye that plunder my heritage, because ye are wanton as a heifer that treadeth out [the grain], and neigh as strong horses;
Because you are glad, because you are lifted up with pride, you wasters of my heritage, because you are playing like a young cow put out to grass, and you make a noise like strong horses;
Because you are glad, because you rejoice, O you who plunder my heritage, because you are wanton as a heifer that treads out [the grain], and neigh as strong horses;
“People of Babylonia, you plundered my people. That made you happy and glad. You frolic about like calves in a pasture. Your joyous sounds are like the neighs of a stallion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.
26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.
27Slakt alle hennes okser; la dem gå ned til slaktingen. Ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres oppgjør.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene, stampet med føttene og jublet i hjertet med all din forakt mot Israels land,
3Det lyder hyl fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt; det lyder brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er ødelagt.
12skal deres mor bli dypt til skamme; hun som fødte dere, skal skamme seg. Se, den sist i rekken av folkene skal bli en villmark, et tørt land og en ørken.
13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.
34Hyl, dere hyrder, og rop! Rull dere i aske, dere fornemme i flokken! For dagene for deres slakt og for deres spredning er kommet, og dere skal falle som et vakkert kar.
36Hør ropet fra hyrdene og hylene fra de fornemme i flokken! For Herren har lagt beitet deres øde.
37De fredelige boplassene er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?
10For den befestede byen skal bli øde, boligen forlatt og ligge som en ørken; der skal kalven beite, der skal den legge seg, og den skal gnage på grenene.
3For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr.
4Den dagen skal en stemme opp en spottesang mot dere og synge en dyster klagesang: Vi er fullstendig plyndret! Han har forandret mitt folks jordlodd. Hvordan kunne han ta det fra meg? Ved å drive bort eierne har han delt opp åkrene våre.
13Dere som jubler over et tomt ingenting og sier: "Har vi ikke skaffet oss horn med vår egen styrke?"
45Derfor, hør Herrens råd som han har rådet mot Babylon, og hans planer som han har planlagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem ut; sannelig, han skal gjøre deres bolig øde sammen med dem.
46Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene.
21Fordi dere har støtt med side og skulder og stanget alle de svake med hornene deres, helt til dere spredte dem vidt og bredt,
16Derfor skal alle som fortærer deg, selv bli fortært; alle dine motstandere, hver eneste av dem, skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
5Deres eiere dreper dem og holder seg ikke for skyldige; de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, for jeg er blitt rik. Og deres egne hyrder viser dem ikke medfølelse.
11Bli til skamme, dere bønder! Hyl, dere vingårdsarbeidere, over hvete og bygg, for høsten på marken er gått tapt.
38De skal brøle sammen som løver, rope som løveunger.
63Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere. Dere skal rykkes opp fra det landet som dere går inn i for å ta i eie.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For fra den tid du talte om ham, hoppet du av glede.
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land, for at dere skulle spise dets frukt og dets gode. Men da dere kom inn, vanhelliget dere landet mitt og gjorde min arv til en styggedom.
13Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett; dere har spist løgnens frukt, fordi dere stolte på deres egen vei, på mengden av deres mektige menn.
14Derfor skal det bli uro blant ditt folk, og alle dine festninger skal bli plyndret, slik Shalman plyndret Bet-Arbel på stridens dag: Moren ble knust sammen med barna sine.
19Disse to har rammet deg—hvem viser deg medynk? Ødeleggelse og undergang, sult og sverd—med hvem skal jeg trøste deg?
20Dine sønner har segnet om, de ligger ved hvert gatehjørne som en vill okse i garn. De er fulle av Herrens vrede, din Guds refselse.
17De skal spise opp avlingen din og brødet ditt, som sønnene og døtrene dine skulle spise; de skal spise opp småfeet ditt og storfeet ditt; de skal spise opp vintrærne og fikentrærne dine; med sverd skal de legge dine befestede byer, som du stolte på, øde.
3Du har gjort folket tallrikt, men ikke økt gleden; de gleder seg for ditt ansikt som i innhøstningens glede, som menn jubler når de deler byttet.
11så dere kan suge og bli mette ved hennes trøstens bryst, så dere kan die og fryde dere over overfloden av hennes herlighet.
12for å ta bytte og rov, for å rekke hånden ut mot de øde stedene som nå er bebodd og mot folket som er samlet fra folkeslagene, som har skaffet seg buskap og gods og bor midt i landet.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: Du land som fortærer mennesker og berøver dine folkeslag,
5Samarias innbyggere skal frykte på grunn av kalvene i Bet-Aven. Folket der skal sørge over dem, og prestene som gledet seg over dem, over deres herlighet – for den er tatt fra dem.
17Da skal lammene beite som vanlig, og på de øde markene etter de rike skal fremmede ete.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
19For dine ødemarker og dine øde steder, landet som ble lagt i ruiner, skal nå være for trangt for innbyggerne, og de som oppslukte deg, skal være langt borte.
6For se, jeg reiser opp kaldeerne, et bittert og hissig folk, som farer gjennom landets bredder for å ta i eie boliger som ikke er deres.
8Datter Babylon, du som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg slik du har handlet mot oss.
51De skal ete avkommet av buskapen din og frukten av landet ditt til du er ødelagt; de skal ikke la deg bli igjen korn, vin eller olje, eller tilveksten blant storfeet ditt eller småfeet ditt, til de har gjort ende på deg.
9Min arv er blitt for meg som en spraglete rovfugl; rovfuglene rundt omkring er imot den. Kom, samle alle markens dyr, kom for å fortære.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård; de har tråkket min arvedel ned, de har gjort min herlige del til en øde villmark.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull og båret mine kostelige skatter inn i templene deres.
3Mitt fjell på marken! Jeg vil gi din rikdom og alle dine skatter til plyndring, og dine offerhauger, som er din synd, overalt innenfor dine grenser.
31Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg.
10Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
18Hvor dyrene stønner! Kveghjordene er rådville, for de har ikke beite; ja, saueflokkene lider nød.
19Og jeg vil føre Israel tilbake til hans bosted; han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal mettes på Efraims fjell og i Gilead.