Salmenes bok 137:8

Norsk KJV Aug 2025

Datter Babylon, du som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg slik du har handlet mot oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Åp 18:6 : 6 Gi henne igjen slik hun har gitt dere, ja, gi henne dobbelt igjen etter hennes gjerninger; i begeret hun har fylt, skal dere fylle henne dobbelt.
  • Jes 13:1-9 : 1 Domsordet over Babylon, som Jesaja, sønn av Amoz, så. 2 Reis et banner på det høye fjellet, la stemmen lyde til dem, vift med hånden, så de kan gå inn gjennom stormennenes porter. 3 Jeg har gitt mine innviede ordre; jeg har også kalt mine mektige for å fullbyrde min vrede, de som jubler over min storhet. 4 Larm fra en folkemengde i fjellene, som av et stort folk; en voldsom larm av riker, av folkeslag som er samlet. Herren, hærskarenes Gud, mønstrer krigshæren. 5 De kommer fra et land langt borte, fra himmelens ende – ja, Herren og redskapene for hans harme – for å ødelegge hele landet. 6 Hyl, for Herrens dag er nær; den kommer som ødeleggelse fra Den Allmektige. 7 Derfor skal alle hender bli slappe, og hvert menneskehjerte skal smelte. 8 De skal bli grepet av skrekk; kramper og smerter tar dem; de vrir seg som en kvinne i barnsnød; de ser forbløffet på hverandre; ansiktene deres blir som flammer. 9 Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å gjøre landet øde; han skal utrydde synderne derfra. 10 For himmelens stjerner og stjernebilder skal ikke gi sitt lys; solen blir formørket når den går opp, og månen lar ikke lyset sitt skinne. 11 Jeg vil straffe verden for dens ondskap og de onde for deres misgjerning; jeg vil gjøre slutt på de stoltes overmot og legge de grusommes hovmod lavt. 12 Jeg vil gjøre en mann sjeldnere enn fint gull, et menneske mer kostbart enn gullkilen fra Ofir. 13 Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal rykke ut av sitt sted, i Herrens, hærskarenes Guds, harme og på hans brennende vredes dag. 14 Som et jaget rådyr og som en sau som ingen samler inn, skal hver og en vende seg til sitt eget folk og flykte, hver til sitt eget land. 15 Hver den som blir funnet, skal gjennombores, og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet. 16 Deres barn skal bli knust for øynene på dem; husene deres skal plyndres, og konene deres skal voldtas. 17 Se, jeg egger mederne mot dem; de bryr seg ikke om sølv, og gull behager dem ikke. 18 Med buene sine skal de felle de unge mennene; de vil ikke ha medynk med livsfrukten, og øynene deres skal ikke skåne barn. 19 Og Babylon, rikers herlighet, kaldeernes ypperste pryd, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. 20 Det skal aldri mer bli bebodd; fra slekt til slekt skal ingen bo der. Arabere skal ikke slå opp telt der, og gjetere skal ikke lage sin innhegning der. 21 Men ørkenens ville dyr skal legge seg der; husene skal være fulle av klagende skapninger; ugler skal bo der, og satyrer skal danse der. 22 Ørkens villdyr skal ule i hennes øde hus, og sjakaler i hennes prektige palasser. Hennes tid er nær, og hennes dager skal ikke bli forlenget.
  • Jes 14:4-9 : 4 skal du stemme i denne spottesangen mot Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gyldne byen er blitt til intet! 5 Herren har brutt de ugudeliges stav, herskernes septer. 6 Han som slo folk i vrede med uavlatelige slag, han som hersket over folkene i harme, blir nå forfulgt, og ingen hindrer. 7 Hele jorden har fått hvile og er stille; de bryter ut i sang. 8 Ja, sypressene jubler over deg, og Libanons sedrer sier: Siden du ble lagt ned, har ingen hogger kommet opp mot oss. 9 Dødsriket der nede rører seg for å møte deg når du kommer; det vekker de døde for din skyld, alle jordens mektige, det reiser alle folkenes konger opp fra deres troner. 10 Alle tar til orde og sier til deg: Er også du blitt svak som vi? Er du blitt lik oss? 11 Din prakt er ført ned i graven, også dine harpers larm. Mark er bredt ut under deg, og mark dekker deg. 12 Hvordan er du falt fra himmelen, Lucifer, morgenrødens sønn! Hvordan er du hugget ned til jorden, du som svekket folkene! 13 Det var du som sa i ditt hjerte: Jeg vil stige opp til himmelen, jeg vil opphøye min trone over Guds stjerner. Jeg vil også sitte på forsamlingens fjell, lengst i nord. 14 Jeg vil stige opp over skyhøydene, jeg vil være lik Den Høyeste. 15 Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp. 16 De som ser deg, vil stirre nøye på deg og tenke: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve og riker til å skake, 17 som gjorde verden til en ørken og ødela dens byer, som ikke åpnet fangenes hus? 18 Alle folkenes konger, hver eneste en, ligger med ære, hver i sitt eget gravkammer. 19 Men du er kastet bort uten grav som en avskyelig kvist, som klærne til dem som er drept, gjennomboret av sverd, de som går ned til gropens steiner—som et kadaver tråkket ned. 20 Du skal ikke bli lagt i graven sammen med dem, fordi du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. En slekt av ugjerningsmenn skal aldri få ry. 21 Gjør klar slakt for hans barn for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg, ikke tar landet i eie og ikke fyller jordens overflate med byer. 22 For jeg reiser meg mot dem, sier Herren over hærskarene, og utrydder fra Babylon navn og rest, sønn og sønnesønn, sier Herren. 23 Jeg gjør det til bolig for rørdrum og til dammer av vann. Jeg feier det bort med ødeleggelsens sopelime, sier Herren over hærskarene. 24 Herren over hærskarene har sverget og sagt: Sannelig, som jeg har tenkt, slik skal det skje, og som jeg har besluttet, slik skal det stå.
  • Jes 21:1 : 1 Budskap om ørkenen ved havet. Som stormer fra sør feier fram, slik kommer det fra ørkenen, fra et fryktinngytende land.
  • Jes 44:28 : 28 Jeg sier om Kyros: Han er min hyrde, han skal fullføre alt jeg vil; og jeg sier til Jerusalem: Du skal bygges; og til templet: Grunnvollen skal legges.
  • Jes 47:1-9 : 1 Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt. 2 Ta kvernsteinene og mal mel; blott håret, gjør benet nakent, avdekk låret; vad over elvene. 3 Din nakenhet skal bli avdekket, ja, din skam skal bli sett. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne. 4 Vår gjenløser—Herren, hærskarenes Gud, er hans navn—Israels Hellige. 5 Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene. 6 Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; på de gamle la du ditt åk svært tungt. 7 Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende. 8 Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn. 9 Men disse to tingene skal komme over deg plutselig, på én og samme dag: barns tap og enkestand. De skal komme over deg i fullt mål, for dine mange trolldomskunster og for den store mengden av dine besvergelser. 10 For du har satt din lit til din ondskap; du sa: Ingen ser meg. Din visdom og din kunnskap har forført deg, og du har sagt i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. 11 Derfor skal ulykke komme over deg; du skal ikke vite hvor den stiger opp fra. Uhell skal falle over deg; du skal ikke kunne avverge det. Ødeleggelse skal komme plutselig over deg, uten at du vet av det. 12 Stå nå fram med dine besvergelser og med mengden av dine trolldomskunster, som du har slitt med fra din ungdom; kanskje kan du få utbytte, kanskje kan du vinne fram. 13 Du er blitt trett av dine mange råd. La nå astrologene, stjernekikkerne og de som spår måned for måned, stå fram og frelse deg fra det som skal komme over deg. 14 Se, de skal bli som halmstrå; ilden skal brenne dem. De skal ikke kunne berge seg fra flammens makt. Det blir ikke en glød å varme seg ved, ikke en ild å sitte foran. 15 Slik skal det gå med dem du har strevd sammen med, ja dine kjøpmenn, fra din ungdom av: Hver og en skal dra til sitt; ingen skal frelse deg.
  • Jer 25:12-14 : 12 Når sytti år er fullført, vil jeg straffe Babylons konge og det folket, sier Herren, for deres misgjerning, og kaldeernes land. Jeg vil gjøre det til evige ødemarker. 13 Jeg vil la komme over det landet alle mine ord som jeg har talt mot det – alt som står skrevet i denne boken, det Jeremia har profetert mot alle folkene. 14 For mange folkeslag og store konger skal også gjøre dem til tjenere, og jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerninger og etter deres henders verk.
  • Jer 50:1-51:64 : 1 Det ordet som Herren talte mot Babylon og mot kaldeernes land ved profeten Jeremia. 2 Forkynn blant folkene, kunngjør og reis et banner; kunngjør og hold det ikke skjult. Si: Babylon er tatt! Bel blir gjort til skamme, Marduk er knust; hennes avguder blir gjort til skamme, hennes bilder blir knust. 3 For fra nord kommer et folk opp mot henne; de skal gjøre landet hennes øde, ingen skal bo der. De drar bort, de går sin vei, både mennesker og dyr. 4 I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende; de skal gå og søke Herren sin Gud. 5 De skal spørre etter veien til Sion med ansiktene vendt dit og si: Kom, la oss slutte oss til Herren i en evig pakt som ikke skal bli glemt. 6 Mitt folk har vært bortkomne sauer; deres gjetere har fått dem til å gå seg vill. De har ført dem bort i fjellene; de har gått fra fjell til ås, de har glemt sin hvileplass. 7 Alle som fant dem, har fortært dem, og deres motstandere sa: Vi gjør oss ikke skyldige, for de har syndet mot Herren, rettferdighetens bolig, Herren, deres fedres håp. 8 Dra ut fra midten av Babylon, gå ut av kaldeernes land, og vær som ledebukkene foran flokkene. 9 For se, jeg reiser og lar en forsamling av store folkeslag fra landet i nord komme opp mot Babylon. De skal stille seg opp mot henne; derfra skal hun bli tatt. Deres piler skal være som fra en mektig, dyktig mann; ingen vender tilbake forgjeves. 10 Og Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren. 11 Fordi dere var glade, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som kvigen på beite og brølte som okser, 12 skal deres mor bli dypt til skamme; hun som fødte dere, skal skamme seg. Se, den sist i rekken av folkene skal bli en villmark, et tørt land og en ørken. 13 På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager. 14 Still dere opp mot Babylon rundt omkring, alle dere som spenner buen; skyt på henne, spar ikke pilene, for hun har syndet mot Herren. 15 Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne. 16 Utrydd såmannen fra Babylon og den som svinger sigden i høstens tid. I frykt for det undertrykkende sverdet skal hver og en vende tilbake til sitt folk, og hver og en flykte til sitt eget land. 17 Israel er en spredt sau; løvene har drevet ham bort. Først har Assyrias konge fortært ham, og til sist har denne Nebukadnesar, Babylons konge, knust hans bein. 18 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg straffet Assyrias konge. 19 Og jeg vil føre Israel tilbake til hans bosted; han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal mettes på Efraims fjell og i Gilead. 20 I de dager og på den tid, sier Herren, skal en lete etter Israels skyld, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet. For jeg vil tilgi dem jeg lar bli igjen. 21 Dra opp mot landet Meratajim, ja, mot det, og mot innbyggerne i Pekod. Legg det øde og utslett det fullstendig, sier Herren, og gjør i samsvar med alt jeg har befalt deg. 22 Det lyder krigslyd i landet, og stor ødeleggelse. 23 Hvordan er hele jordens hammer blitt kuttet i stykker og knust! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene! 24 Jeg har lagt en snare for deg, og du er også tatt, Babylon, og du visste det ikke. Du er funnet og også grepet, fordi du har stridd mot Herren. 25 Herren har åpnet sitt våpenhus og tatt fram vredens våpen. For dette er gjerningen til Herren, hærskarenes Gud, i kaldeernes land. 26 Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake. 27 Slakt alle hennes okser; la dem gå ned til slaktingen. Ve dem! For deres dag er kommet, tiden for deres oppgjør. 28 Røsten av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land, for å kunngjøre i Sion Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel. 29 Kall sammen bueskytterne mot Babylon, alle dere som spenner buen; slå leir mot henne rundt omkring, la ingen slippe unna. Gjengjeld henne etter hennes gjerning; etter alt hun har gjort, gjør slik mot henne. For hun har vært hovmodig mot Herren, mot Israels Hellige. 30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn skal bli utryddet den dagen, sier Herren. 31 Se, jeg er imot deg, du mest hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, den tid jeg vil straffe deg. 32 Og den mest hovmodige skal snuble og falle, og ingen skal reise ham opp. Jeg vil tenne en ild i hans byer, og den skal fortære alt rundt ham. 33 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Israels barn og Judas barn ble undertrykt sammen, og alle som tok dem til fange, holdt dem fast; de nektet å la dem gå. 34 Deres gjenløser er sterk; Herren, hærskarenes Gud er hans navn. Han skal føre deres sak grundig, så han gir landet ro og gjør Babylons innbyggere urolige. 35 Sverd over kaldeerne, sier Herren, og over Babylons innbyggere og over hennes fyrster og over hennes vise menn. 36 Sverd over løgnerne, og de skal bli tåpelige. Sverd over hennes mektige menn, og de skal bli forferdet. 37 Sverd over deres hester og over deres vogner og over alle de blandede folkene som er midt i henne; de skal bli som kvinner. Sverd over hennes skatter, og de skal bli plyndret. 38 Tørke over hennes vann; de skal tørke ut. For det er et land av utskårne bilder, og de er besatt av sine avguder. 39 Derfor skal ørkenens ville dyr sammen med øyenes villdyr bo der, og uglene skal bo der. Det skal ikke mer bli bebodd for evig, og fra slekt til slekt skal det ikke bo noen der. 40 Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, slik skal ingen bo der, og ingen menneskesønn skal bo i den. 41 Se, et folk kommer fra nord, og et stort folkeslag; mange konger reises opp fra jordens ytterste kanter. 42 De holder bue og lanse; de er grusomme og viser ingen barmhjertighet. Deres røst bruser som havet, og de rir på hester, hver mann satt i orden, som en mann til strid, mot deg, Babylons datter. 43 Babylons konge har hørt ryktet om dem, og hendene hans ble slappe; angst grep ham, smerter som hos en kvinne i barnsnød. 44 Se, han skal stige opp som en løve fra Jordans kratt mot den faste beitemarken. Men jeg vil plutselig jage dem bort fra henne. Og hvem er den utvalgte som jeg kan sette over henne? For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Og hvem er den hyrden som kan stå fram for meg? 45 Derfor, hør Herrens råd som han har rådet mot Babylon, og hans planer som han har planlagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste i flokken skal dra dem ut; sannelig, han skal gjøre deres bolig øde sammen med dem. 46 Ved bulderet når Babylon blir tatt, rister jorden, og ropet høres blant folkene. 1 Så sier Herren: Se, jeg reiser opp mot Babylon, og mot dem som bor midt iblant dem som reiser seg mot meg, en ødeleggende vind. 2 Jeg sender mot Babylon kornrensere som skal kaste henne og tømme landet hennes; for på ulykkens dag skal de omringe henne på alle kanter. 3 Mot ham som spenner buen, la bueskytteren spenne sin bue, og mot den som tar på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd fullstendig hele hennes hær. 4 Slik skal de falne falle i kaldeernes land, og gjennomborede på hennes gater. 5 For Israel er ikke forlatt, heller ikke Juda, av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt med skyld mot Israels Hellige. 6 Flykt ut fra Babylon, berg hver og en livet! Gå ikke til grunne i hennes skyld; for dette er tiden for Herrens hevn; han vil gi henne den gjengjeld hun fortjener. 7 Babylon har vært et gullbeger i Herrens hånd og gjort hele jorden drukken; folkene har drukket av vinen hennes, derfor har folkene tapt vettet. 8 Brått er Babylon falt og knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes smerte – kanskje hun kan bli helbredet. 9 Vi ville ha helbredet Babylon, men hun ble ikke helbredet. Forlat henne, og la oss gå hver til sitt land; for hennes dom når til himmelen og løfter seg helt til skyene. 10 Herren har ført fram vår rett. Kom, la oss fortelle i Sion om Herren vår Guds gjerning. 11 Gjør pilene blanke, samle skjoldene! Herren har oppvekket ånden hos kongene hos mederne, for hans plan er vendt mot Babylon, for å ødelegge det; for det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel. 12 Reis banneret på Babylons murer, styrk vakten, sett ut vektere, gjør i stand bakhold! For Herren har både planlagt og utført det han talte mot innbyggerne i Babylon. 13 Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt. 14 Herren, hærskarenes Gud, har svoret ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med menn som med gresshopper, og de skal løfte et rop mot deg. 15 Han har skapt jorden ved sin kraft, han har grunnfestet verden ved sin visdom, og han har spent ut himmelen ved sin innsikt. 16 Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre. 17 Hver mann blir dum av sin kunnskap; hver støper blir gjort til skamme av det utskårne bildet, for hans støpte bilde er løgn, og det er ingen ånde i dem. 18 De er tomhet, et verk av villfarelse; i hjemsøkelsens tid skal de gå til grunne. 19 Jakobs del er ikke som disse; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. 20 Du er min stridsøks og krigsvåpen; med deg vil jeg knuse folkene, og med deg vil jeg ødelegge riker. 21 Med deg vil jeg knuse hest og rytter, og med deg vil jeg knuse stridsvogn og kusk. 22 Med deg vil jeg også knuse mann og kvinne, med deg vil jeg knuse gammel og ung, med deg vil jeg knuse ung mann og jomfru. 23 Med deg vil jeg knuse hyrde og flokk, og med deg vil jeg knuse bonden og hans åk av okser; og med deg vil jeg knuse førere og herskere. 24 Jeg vil la Babylon og alle innbyggerne i Kaldea få igjen for all den ondskap de har gjort mot Sion, for øynene på dere, sier Herren. 25 Se, jeg er imot deg, du ødeleggende fjell, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg vil rekke ut hånden mot deg, rulle deg ned fra klippene og gjøre deg til et brent fjell. 26 Fra deg skal en ikke ta en stein til hjørne eller en stein til grunnvoll; for du skal være øde for alltid, sier Herren. 27 Reis et banner i landet, blås i horn blant folkene, gjør folkene klare mot henne, kall sammen mot henne kongerikene Ararat, Minni og Asjkenas; sett en anfører mot henne; la hestene rykke fram som en sverm av gresshopper. 28 La folkene rykke ut mot henne, sammen med kongene hos mederne, deres førere og alle deres herskere, ja hele landet under deres herredømme. 29 Landet skal skjelve og være i angst; for hver plan Herren har lagt, blir utført mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere. 30 Babylons mektige menn har avstått fra å kjempe, de holder seg i festningene; deres kraft har sviktet, de er blitt som kvinner. Fienden har brent hennes boliger, hennes portbommer er brutt. 31 Det ene ilbudet løper for å møte det andre, og den ene budbringeren for å møte den andre, for å melde Babylons konge at byen hans er tatt fra den ene enden. 32 Vaðestedene er stengt, sivene har de brent med ild, og krigsmennene er skremt. 33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; tiden er inne til å treske henne. Enda en liten stund, så kommer tiden for hennes høst. 34 Babylons konge Nebukadnesar har oppspist meg, han har knust meg, han har gjort meg til et tomt kar; han slukte meg som en drage, han fylte magen med mine kostbare ting, han kastet meg bort. 35 «Volden gjort mot meg og mot min kropp komme over Babylon,» skal Sions innbygger si; «og mitt blod over kaldeernes innbyggere,» skal Jerusalem si. 36 Derfor sier Herren så: Se, jeg vil føre din sak og ta hevn for deg. Jeg vil tørke ut hennes hav og gjøre hennes kilder tørre. 37 Og Babylon skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, en forferdelse og en hvislen – uten innbyggere. 38 De skal brøle sammen som løver, rope som løveunger. 39 I deres hete vil jeg gjøre til dem et gjestebud; jeg gjør dem drukne, så de jubler, og de skal sove en evig søvn og ikke våkne, sier Herren. 40 Jeg fører dem ned som lam til slakt, som værer sammen med bukker. 41 Hvordan er Sjesjak tatt! Hvordan er hele jordens pryd overrumplet! Hvordan er Babylon blitt til forferdelse blant folkene! 42 Havet har steget opp over Babylon; hun er dekket av mengden av bølgene. 43 Byene hennes er en ødemark, et tørt land og en ørken, et land der ingen bor og intet menneske går forbi. 44 Jeg vil straffe Bel i Babylon og la det han har slukt, komme ut av munnen hans; og folkeslag skal ikke mer strømme sammen til ham. Ja, Babylons mur skal falle. 45 Mitt folk, gå ut fra henne, og berg hver og en livet fra Herrens brennende vrede. 46 La ikke hjertet bli motløst, og vær ikke redde for ryktet som blir hørt i landet. Et rykte kommer det ene året, og etter det et nytt rykte det neste året – vold i landet, hersker mot hersker. 47 Se, dager kommer da jeg vil holde dom over Babylons utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne. 48 Da skal himmel og jord og alt som er i dem, juble over Babylon; for ødeleggerne kommer over henne fra nord, sier Herren. 49 Som Babylon lot Israels drepte falle, slik skal de drepte fra hele jorden falle i Babylon. 50 Dere som har sluppet unna sverdet, dra av sted, stå ikke stille! Husk Herren i det fjerne, og la Jerusalem komme dere i hu. 51 Vi er vanæret, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i helligdommene i Herrens hus. 52 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil holde dom over hennes utskårne bilder, og gjennom hele hennes land skal de sårede stønne. 53 Om Babylon så skulle stige opp til himmelen, og om hun befestet høyden av sin styrke, så skal det likevel komme ødeleggere fra meg over henne, sier Herren. 54 Et rop høres fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land. 55 For Herren har ødelagt Babylon og gjort slutt på den mektige røsten i henne. Når bølgene hennes bruser som store vann, høres drønnet av deres røst. 56 For ødeleggeren er kommet over henne, ja over Babylon; hennes mektige menn er tatt, hver av buene deres er brutt; for Herren, gjengjeldelsens Gud, skal sannelig gjengjelde. 57 Jeg vil gjøre hennes fyrster og de vise, hennes førere, hennes herskere og hennes mektige menn drukne; de skal sove en evig søvn og ikke våkne, sier Kongen, som heter Herren, hærskarenes Gud. 58 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Babylons brede murer skal fullstendig brytes ned, og hennes høye porter skal brennes med ild. Folk sliter forgjeves, folk arbeider for ilden, og de blir trette. 59 Dette er ordet som profeten Jeremia bød Seraja, sønn av Nerja, sønn av Maaseja, da han dro med Sidkia, Judas konge, til Babylon i det fjerde året av hans regjering. Og denne Seraja var hoffsjef. 60 Jeremia skrev i en bok alle ulykkene som skulle komme over Babylon, ja alle disse ordene som er skrevet mot Babylon. 61 Og Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon og ser og leser alle disse ordene, 62 da skal du si: Herre, du har talt mot dette stedet for å utrydde det, så ingen skal bli igjen i det, verken menneske eller dyr; det skal være øde for evig. 63 Og når du er ferdig med å lese denne boken, skal du binde en stein til den og kaste den midt ut i Eufrat. 64 Og du skal si: Slik skal Babylon synke og ikke reise seg igjen fra den ulykken som jeg fører over henne; og de skal bli trette. Så langt er Jeremias ord.
  • Sak 2:7 : 7 Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.
  • Åp 14:8-9 : 8 Og en annen engel fulgte etter og sa: Falt, falt er Babylon, den store byen, for hun har fått alle folkeslag til å drikke av sin horelivs vredes vin. 9 En tredje engel fulgte dem og sa med høy røst: Hvis noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på pannen sin eller på hånden, 10 så skal også han drikke av Guds vredes vin, skjenket ufortynnet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel i nærvær av de hellige engler og i nærvær av Lammet. 11 Og røyken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ingen hvile, verken dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot dets navns merke.
  • Åp 17:1-9 : 1 En av de sju englene som hadde de sju skålene, kom og talte med meg og sa: Kom hit! Jeg vil vise deg dommen over den store skjøgen som sitter ved de mange vann. 2 Med henne har jordens konger drevet hor, og jordens innbyggere er blitt beruset av vinen fra hennes horeri. 3 Han førte meg i Ånden ut i ørkenen. Der så jeg en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr, fullt av spottenavn; det hadde sju hoder og ti horn. 4 Kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og smykket med gull, edelstener og perler. I hånden hadde hun en gullkopp, full av vederstyggeligheter og urenhetene fra hennes horeri. 5 På pannen hennes var et navn skrevet: Hemmelighet: Babylon den store, mor til skjøger og til jordens vederstyggeligheter. 6 Jeg så at kvinnen var beruset av blodet fra de hellige og av blodet fra Jesu martyrer. Da jeg så henne, undret jeg meg stort. 7 Og engelen sa til meg: Hvorfor undret du deg? Jeg skal fortelle deg hemmeligheten om kvinnen og om dyret som bærer henne, det som har sju hoder og ti horn. 8 Dyret du så, var og er ikke, og det skal stige opp fra avgrunnen og gå mot undergang. Og de som bor på jorden, de hvis navn ikke er skrevet i livets bok fra verdens grunnleggelse, skal undre seg når de ser dyret: at det var, og ikke er, og skal komme igjen. 9 Her trengs visdom: De sju hodene er sju fjell som kvinnen sitter på. 10 Det er også sju konger: fem har falt, én er, og den andre er ennå ikke kommet; og når han kommer, må han bare være en kort tid. 11 Og dyret som var og ikke er, det er selv den åttende, og det hører til de sju, og går mot undergang. 12 De ti hornene du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike, men de får makt som konger for en kort stund sammen med dyret. 13 Disse har én og samme tanke og gir sin makt og styrke til dyret. 14 De skal føre krig mot Lammet, og Lammet skal seire over dem, for han er herrenes herre og kongenes konge, og de som er med ham, er kalt og utvalgt og trofaste. 15 Han sa til meg: Vannene du så, der skjøgen sitter, er folk, skarer, folkeslag og språk. 16 Og de ti hornene som du så på dyret, de skal hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, ete hennes kjøtt og brenne henne opp med ild. 17 For Gud har lagt i deres hjerter å fullføre hans vilje, å handle i enighet og gi sitt rike til dyret, inntil Guds ord blir oppfylt. 18 Og kvinnen du så, er den store byen som hersker over jordens konger.
  • Åp 18:20 : 20 Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.
  • Sal 149:6-9 : 6 La Guds høye lovsang være i deres munn og et tveegget sverd i deres hånd; 7 for å fullbyrde hevn over hedningene og straffedommer over folkene; 8 for å binde deres konger med lenker og deres stormenn med jernlenker; 9 for å fullbyrde på dem den dom som er skrevet. Denne ære har alle hans hellige. Halleluja!

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 9Salig er den som tar dine små og knuser dem mot steinene.

  • 7Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.

  • 15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.

  • 24Jeg vil la Babylon og alle innbyggerne i Kaldea få igjen for all den ondskap de har gjort mot Sion, for øynene på dere, sier Herren.

  • 74%

    21Gled og fryd deg, Edoms datter, du som bor i Us’ land! Også til deg skal begeret gå rundt; du skal bli beruset og blotte deg.

    22Sions datter, straffen for din skyld er fullbyrdet; han vil ikke lenger føre deg bort i fangenskap. Han vil straffe din skyld, Edoms datter; han vil avsløre dine synder.

  • 33For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass; tiden er inne til å treske henne. Enda en liten stund, så kommer tiden for hennes høst.

  • 73%

    28Røsten av dem som flykter og slipper unna fra Babylons land, for å kunngjøre i Sion Herren vår Guds hevn, hevnen for hans tempel.

    29Kall sammen bueskytterne mot Babylon, alle dere som spenner buen; slå leir mot henne rundt omkring, la ingen slippe unna. Gjengjeld henne etter hennes gjerning; etter alt hun har gjort, gjør slik mot henne. For hun har vært hovmodig mot Herren, mot Israels Hellige.

  • 20Gled dere over henne, du himmel, og dere hellige apostler og profeter, for Gud har hevnet dere på henne.

  • 73%

    10Og Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.

    11Fordi dere var glade, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som kvigen på beite og brølte som okser,

  • 7Redd deg selv, Sion, du som bor hos Babels datter.

  • 13På grunn av Herrens vrede skal det ikke bli bebodd, men være helt øde. Hver den som går forbi Babylon, skal bli slått av undring og plystre over alle hennes plager.

  • 72%

    47Se, dager kommer da jeg vil holde dom over Babylons utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes drepte skal falle midt i henne.

    48Da skal himmel og jord og alt som er i dem, juble over Babylon; for ødeleggerne kommer over henne fra nord, sier Herren.

    49Som Babylon lot Israels drepte falle, slik skal de drepte fra hele jorden falle i Babylon.

  • 56For ødeleggeren er kommet over henne, ja over Babylon; hennes mektige menn er tatt, hver av buene deres er brutt; for Herren, gjengjeldelsens Gud, skal sannelig gjengjelde.

  • 19Og Babylon, rikers herlighet, kaldeernes ypperste pryd, skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.

  • 72%

    23Hvordan er hele jordens hammer blitt kuttet i stykker og knust! Hvordan er Babylon blitt en ødemark blant folkene!

    24Jeg har lagt en snare for deg, og du er også tatt, Babylon, og du visste det ikke. Du er funnet og også grepet, fordi du har stridd mot Herren.

  • 5Sitt i stillhet, og gå inn i mørket, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles herskerinnen over rikene.

  • 35«Volden gjort mot meg og mot min kropp komme over Babylon,» skal Sions innbygger si; «og mitt blod over kaldeernes innbyggere,» skal Jerusalem si.

  • 71%

    10Vri deg i smerte og fød, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen, du skal bo på marken, og du skal dra like til Babylon. Der skal du bli reddet; der skal Herren løskjøpe deg fra dine fienders hånd.

    11Nå er også mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.

  • 8Sion hørte det og gledet seg, og Judas døtre jublet over dine dommer, Herre.

  • 17HERREN har gjort det han hadde besluttet; han har oppfylt sitt ord, det han bød i eldgamle dager. Han har revet ned og ikke vist medynk; han har latt din fiende fryde seg over deg, han har løftet dine motstanderes horn.

  • 4skal du stemme i denne spottesangen mot Babylons konge og si: Hvordan har undertrykkeren opphørt! Den gyldne byen er blitt til intet!

  • 10Likevel ble hun ført bort, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne; det ble kastet lodd om hennes aktede menn, og alle hennes store menn ble bundet i lenker.

  • 1Ve deg som plyndrer, selv om du ikke ble plyndret, og som handler svikefullt, selv om de ikke handlet svikefullt mot deg! Når du gjør slutt på å plyndre, skal du selv bli plyndret; når du setter punktum for din svikefullhet, skal de handle svikefullt mot deg.

  • 16Deres barn skal bli knust for øynene på dem; husene deres skal plyndres, og konene deres skal voldtas.

  • 71%

    7Babylon har vært et gullbeger i Herrens hånd og gjort hele jorden drukken; folkene har drukket av vinen hennes, derfor har folkene tapt vettet.

    8Brått er Babylon falt og knust. Klag over henne! Ta balsam for hennes smerte – kanskje hun kan bli helbredet.

  • 11Hele dette landet skal bli en ødemark og en gru. Og disse folkene skal tjene kongen av Babylon i sytti år.

  • 1Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.

  • 6Gi henne igjen slik hun har gitt dere, ja, gi henne dobbelt igjen etter hennes gjerninger; i begeret hun har fylt, skal dere fylle henne dobbelt.

  • 15For Herrens dag er nær over alle folkeslagene. Som du har gjort, skal det gjøres mot deg; gjengjeld skal falle tilbake på ditt eget hode.

  • 54Et rop høres fra Babylon, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.

  • 15Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?

  • 26Kom mot henne fra de ytterste grensene, åpne hennes forrådshus. Kast opp hauger mot henne og legg henne helt øde; la ingenting av henne bli tilbake.

  • 21Gjør klar slakt for hans barn for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg, ikke tar landet i eie og ikke fyller jordens overflate med byer.

  • 13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.

  • 29Landet skal skjelve og være i angst; for hver plan Herren har lagt, blir utført mot Babylon, for å gjøre Babylons land til en ødemark uten innbyggere.

  • 4Hvorfor skryter du av dalene, din frodige dal, du frafalne datter, du som stolte på dine skatter og sa: Hvem kan komme mot meg?

  • 63Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere. Dere skal rykkes opp fra det landet som dere går inn i for å ta i eie.

  • 14Juble, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!

  • 41Hvordan er Sjesjak tatt! Hvordan er hele jordens pryd overrumplet! Hvordan er Babylon blitt til forferdelse blant folkene!

  • 44Jeg vil straffe Bel i Babylon og la det han har slukt, komme ut av munnen hans; og folkeslag skal ikke mer strømme sammen til ham. Ja, Babylons mur skal falle.

  • 15Salig er det folk som har det slik; ja, salig er det folk som har Herren til sin Gud.

  • 8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.