Jobs bok 36:32
Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
I sine hender skjuler han lynet, og han befaler det å treffe målet.
Han dekker hendene med lynet og befaler det å treffe målet.
Med skyene dekker han lyset og byr det å ikke skinne ved den sky som kommer imellom.
Han duser lys med sine hender og befaler det til å falle.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne ved skyen som kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det å ikke skinne gjennom skyene som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine flate hender og sender skyene av sted.
Han dekker lyset med sine hender og befaler det å slå til.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Med skyer dekker han lyset og forbyr det å skinne når en sky kommer mellom.
Med skyer dekker han lyset; og befaler det ikke å skinne ved skyen som kommer imellom.
Han dekker lyset med sine hender, og befaler at den skal slå.
He covers His hands with the lightning and commands it to strike its target.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Han skjuler Lyset (som) med flade Hænder, og byder derover derved, at en (Sky) kommer derimod.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
With clouds he covers the light; and commands it not to shine by the cloud that comes between.
Han dekker sine hender med lyn, og befaler det å treffe målet.
Med begge hender dekker Han lyset, og gir befaling over det i møte.
Han dekker sine hender med lynet og gir det en ladning for å treffe målet.
Han tar lyset i sine hender og sender det mot målet.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
With clouds he covereth the light; and commandeth it not to shine by the cloud that cometh betwixt.
In ye turnynge of a hande he hydeth the light, & at his commaundement it commeth agayne.
He couereth the light with the clouds, and commandeth them to go against it.
With the cloudes he hydeth the light, and at his commaundement it breaketh out:
With clouds he covereth the light; and commandeth it [not to shine] by [the cloud] that cometh betwixt.
He covers his hands with the lightning, And commands it to strike the mark.
By two palms He hath covered the light, And layeth a charge over it in meeting,
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He covereth his hands with the lightning, And giveth it a charge that it strike the mark.
He takes the light in his hands, sending it against the mark.
He covers his hands with the lightning, and commands it to strike the mark.
With his hands he covers the lightning, and directs it against its target.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom det mørke skylaget?
14Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
8Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
9Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
11Også med regn tynger han den tette skyen; han sprer sin lysende sky.
12Den blir drevet rundt etter hans råd, for at de skal gjøre alt det han befaler dem over hele jordens flate.
27For han trekker opp vanndråpene; de strømmer ned som regn etter den dampen som stiger.
28Dette lar skyene falle og strømme rikelig ned over menneskene.
29Hvem kan også forstå skyenes utbredelse eller drønnet fra hans telt?
30Se, han brer sitt lys over det og dekker havets bunn.
31For ved dem dømmer han folkene; han gir mat i overflod.
15Vet du når Gud ordnet dem og lot lyset fra sin sky skinne?
16Vet du noe om skyenes likevekt, om de underfulle gjerningene til ham som er fullkommen i kunnskap?
3Han lar den fare under hele himmelen, og sine lyn til jordens ender.
4Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
5Gud tordner underfullt med sin røst; store ting gjør han, som vi ikke kan forstå.
6For han sier til snøen: Bli på jorden! Likeså til småregnet og til det kraftige regnet som viser hans kraft.
12Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen.
33Bulderet forkynner om det; også buskapen varsler om uværet.
21Og nå ser ikke menneskene det klare lyset i skyene; men vinden blåser forbi og renser dem.
22Fra nord kommer klart vær; hos Gud er fryktinngytende majestet.
26Da han satte en lov for regnet og en vei for lynet i tordenen:
34Kan du løfte din røst til skyene, så mengder av vann dekker deg?
35Kan du sende lynet av sted, så det går og sier til deg: Her er vi?
11Han gjorde mørket til sitt skjul; hans telt rundt ham var mørke vann og tette skyer i himlene.
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
7Han befaler solen, og den går ikke opp; han forsegler stjernene.
24På hvilken vei blir lyset fordelt, og østvinden spredt over jorden?
25Hvem har laget en renne for strømmende vann, og en vei for lynet i tordenen,
26for å la regnet falle på jorden der ingen er, på ødemarken hvor det ikke er et menneske,
16Når han lar sin røst lyde, er det brus av vann i himmelen; han lar dampene stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
7Han lar skyer stige opp fra jordens ender; han lager lyn til regnet; han fører vinden ut fra sine forrådskamre.
11Mørke er det, så du ikke ser, og mengder av vann dekker deg.
9da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den,
11Det setter demninger for vannstrømmer, og det som er skjult, bringer det fram i lyset.
13Når han lar sin røst lyde, er det en mengde vann i himmelen, og han lar tåker stige opp fra jordens ender; han gjør lyn med regn og fører vinden ut av sine forrådskamre.
32Han lar en sti skinne etter seg; en skulle tro dypet var gråhvitt.
2Skyer og mørke omgir ham; rettferd og dom er grunnvollen for hans trone.
2Du som kler deg i lys som i en kappe; som spenner himmelen ut som et forheng;
3Er det tall på hans hærer? Over hvem går ikke hans lys opp?
4La den dagen bli mørke; la ikke Gud se den fra oven, la heller ikke lys skinne på den.
5La mørket og dødsskyggen formørke den; la en sky bo over den; la dagens mørke slå den med skrekk.
37Hvem kan telle skyene med visdom, eller holde igjen himmelens vannsekker,
29Når han gir ro, hvem kan da skape uro? Og når han skjuler sitt ansikt, hvem kan da se ham? Enten det gjelder en nasjon eller bare et enkelt menneske,
7Når jeg slukker deg, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene der mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
2Før solen, lyset, månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
44Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke skulle slippe igjennom.
18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?
19Hvor går veien dit lyset bor? Og mørket, hvor er dets sted,
6Lyset skal bli mørkt i hans telt, og lampen hans skal slukkes sammen med ham.