Jobs bok 22:14
Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
Tykke skyer skjuler ham, så han ikke ser; han vandrer på himmelhvelvingen.
Skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingen.
Tykke skyer er et skjul for ham, så han ser ikke; han vandrer omkring på himmelhvelvingens krets.
Tykke skyer skjuler ham så han ikke ser, og han vandrer på himmelens hvelving.
Tykk tåke skjuler ham, så han ikke ser, og han vandrer over himmelens hvelving.
Tykke skyer er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelens hvelving.
Tykt skydekke skjuler ham, slik at han ikke ser; han går omkring i himmelen.
Skyene skjuler Ham, så Han ikke ser, og Han vandrer på himmelens hvelving.
Skyene er et slør for ham, så han ikke kan se, og han vandrer på himmelhvelvingen.'
Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser, og han farer langs himmelens kretsløp.
Tykkeskyer dekker ham, så han ikke ser; og han vandrer i himmelens runde.
Skyene er et dekke for ham, så han ser ikke, og han går omkring på himmelhvelvingen.'
Clouds cover Him so He cannot see as He walks on the circle of the heavens.
'Skyene er et skjul for Ham, så Han kan ikke se; Han vandrer på himmelens sirkel.'
Skyerne ere et Skjul for ham, at han ikke seer, og han vandrer omkring Himmelens Kreds.
Thick clouds are a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Tykke skyer er dekke for ham, slik at han ikke ser; og han vandrer på himmelens krets.
Thick clouds are a covering to Him, so that He does not see; and He walks on the circuit of heaven.'
Tykke skyer dekker ham, så han ikke ser. Han vandrer på himmelhvelvet.'
Tykke skyer er en skjult sted for ham, og Han ser ikke; Han vandrer på himmelens krets.
Tykk sky er et dekke for ham, så han ser ikke; og han vandrer på himmelhvelvingen.
Tykke skyer dekker ham, så han ikke kan se; og han vandrer på himmelens bue.
Tush, the cloudes couer him, yt he maye not se, for he dwelleth in heauen.
The cloudes hide him that he can not see, and he walketh in the circle of heauen.
Tushe, the cloudes couer him that he may not see, and he walketh on the top of heauen.
Thick clouds [are] a covering to him, that he seeth not; and he walketh in the circuit of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he doesn't see. He walks on the vault of the sky.'
Thick clouds `are' a secret place to Him, And He doth not see;' And the circle of the heavens He walketh habitually,
Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not; And he walketh on the vault of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he seeth not; And he walketh on the vault of heaven.
Thick clouds are covering him, so that he is unable to see; and he is walking on the arch of heaven.
Thick clouds are a covering to him, so that he doesn't see. He walks on the vault of the sky.'
Thick clouds are a veil for him, so he does not see us, as he goes back and forth in the vault of heaven.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Mørke er det, så du ikke ser, og mengder av vann dekker deg.
12Er ikke Gud i himmelens høyde? Se hvor høyt stjernene står!
13Og du sier: Hvordan kan Gud vite? Kan han dømme gjennom det mørke skylaget?
32Med skyer dekker han lyset, og han befaler det å ikke skinne når en sky kommer imellom.
10Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
11Han fór på en kerub og fløy; han viste seg på vindens vinger.
12Han gjorde mørket til sine paviljonger omkring seg, mørke vann og tette skyer på himmelen.
11Han gjorde mørket til sitt skjul; hans telt rundt ham var mørke vann og tette skyer i himlene.
12Ved glansen foran ham fór de tette skyene forbi, med hagl og ildglør.
8Han binder vannene i sine tette skyer, og skyen brister ikke under dem.
9Han skjuler synet av sin trone og brer sin sky over den.
21Og nå ser ikke menneskene det klare lyset i skyene; men vinden blåser forbi og renser dem.
22Fra nord kommer klart vær; hos Gud er fryktinngytende majestet.
29Hvem kan også forstå skyenes utbredelse eller drønnet fra hans telt?
30Se, han brer sitt lys over det og dekker havets bunn.
11Også med regn tynger han den tette skyen; han sprer sin lysende sky.
12Den blir drevet rundt etter hans råd, for at de skal gjøre alt det han befaler dem over hele jordens flate.
15Vet du når Gud ordnet dem og lot lyset fra sin sky skinne?
16Vet du noe om skyenes likevekt, om de underfulle gjerningene til ham som er fullkommen i kunnskap?
2Du som kler deg i lys som i en kappe; som spenner himmelen ut som et forheng;
3du som legger bjelkene til dine saler på vannene; som gjør skyene til din vogn; som vandrer på vindens vinger;
33Kjenner du himmelens lover? Kan du fastsette dens herredømme på jorden?
34Kan du løfte din røst til skyene, så mengder av vann dekker deg?
2Skyer og mørke omgir ham; rettferd og dom er grunnvollen for hans trone.
5Løft blikket mot himmelen og se; legg merke til skyene som er høyere enn deg.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer forbi, men jeg merker det ikke.
6Om hans høyhet stiger opp til himmelen, og hans hode når til skyene,
9Han bøyde himmelen og steg ned; mørke var under hans føtter.
14Se, dette er bare en del av hans veier – hvor lite hører vi ikke om ham! Men hans krafts torden, hvem kan forstå?
6Dens utgang er fra himmelens ende, og dens krets til den andre enden; ingenting er skjult for dens hete.
18Har du sammen med ham strakt ut himmelen, som er sterk og som et støpt speil?
15Har du merket deg den gamle veien som onde menn har tråkket?
9da jeg kledde den med skyer og gjorde tett mørke til svøpeband for den,
21For hans øyne følger menneskets veier, han ser alle dets ferd.
8Han har stengt min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har lagt mørke på mine stier.
32Han lar en sti skinne etter seg; en skulle tro dypet var gråhvitt.
24For han skuer til jordens ender og ser alt under himmelen.
19Hvor går veien dit lyset bor? Og mørket, hvor er dets sted,
37Hvem kan telle skyene med visdom, eller holde igjen himmelens vannsekker,
27For han trekker opp vanndråpene; de strømmer ned som regn etter den dampen som stiger.
44Du har dekket deg med en sky, så vår bønn ikke skulle slippe igjennom.
3Han lar den fare under hele himmelen, og sine lyn til jordens ender.
15Se, han stoler ikke på sine hellige; ja, himlene er ikke rene i hans øyne.
7Han befaler solen, og den går ikke opp; han forsegler stjernene.
8Han alene spenner ut himmelen og vandrer på havets bølger.
14Selv om du sier at du ikke kan se ham, står saken for hans ansikt; sett derfor din lit til ham.
3Vil du rette dine øyne mot en slik som meg og føre meg for retten?
26Da han satte en lov for regnet og en vei for lynet i tordenen:
3Er det tall på hans hærer? Over hvem går ikke hans lys opp?
4Den som speider etter vinden, sår ikke; og den som ser på skyene, høster ikke.