Jeremia 6:7

Norsk KJV Aug 2025

Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 7:11 : 11 Volden har reist seg til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen, verken av deres mengde eller av deres folk; og det skal heller ikke bli klage over dem.
  • Esek 7:23 : 23 Smi en lenke! For landet er fullt av blodskyld, og byen er full av vold.
  • Jer 20:8 : 8 Hver gang jeg taler, må jeg rope: Vold og ødeleggelse! For Herrens ord er blitt til spott og hån for meg dag etter dag.
  • Jes 57:20 : 20 Men de onde er som det opprørte havet, som ikke kan finne ro; vannet kaster opp slam og skitt.
  • Sal 55:9-9 : 9 Ødelegg, Herre, og splitt deres språk; for jeg har sett vold og strid i byen. 10 Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den. 11 Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.
  • Ordsp 4:23 : 23 Vokt ditt hjerte framfor alt du vokter, for livets kilder går ut fra det.
  • Esek 22:3-9 : 3 Si da: Så sier Herren Gud: Byen utgyter blod midt i seg for at hennes tid skal komme, og hun gjør seg avguder mot seg selv for å gjøre seg uren. 4 Du er blitt skyldig på grunn av det blodet du har utgytt, og du har gjort deg uren ved dine avguder som du har laget; du har ført dine straffedager nær, ja, du er kommet til din tid. Derfor har jeg gjort deg til spott for hedningene og til hån for alle land. 5 De som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du som er beryktet og hardt plaget. 6 Se, Israels fyrster, hver etter sin makt, har hos deg vært ute etter å utgyte blod. 7 Hos deg har de vist ringeakt for far og mor; midt i deg har de handlet med undertrykkelse mot den fremmede; hos deg har de plaget den farløse og enken. 8 Du har foraktet mine hellige ting og vanhelliget mine sabbater. 9 Hos deg finnes menn som driver med angiveri for å utgyte blod; hos deg spiser de på høydene; midt i deg bedriver de skamløshet. 10 Hos deg har de avdekket sin fars nakenhet; hos deg har de ydmyket henne som var avsondret i sin urenhet. 11 Den ene har begått en vederstyggelighet med sin nestes hustru; en annen har skamløst gjort sin svigerdatter uren; og en tredje hos deg har ydmyket sin søster, sin fars datter. 12 Hos deg har de tatt gaver for å utgyte blod; du har tatt åger og rente, du har grådig vunnet deg vinning av dine naboer ved utpressing og har glemt meg, sier Herren Gud.
  • Esek 24:7 : 7 For blodet hennes er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
  • Mika 2:1-2 : 1 Ve dem som planlegger urett og gjør ondt mens de ligger i sengen! Når morgenen gryr, setter de det ut i livet, fordi det står i deres makt. 2 De begjærer åkrer og røver dem; hus — og de tar dem. Slik undertrykker de en mann og hans hus, ja, en mann og hans arvelodd.
  • Mika 2:8-9 : 8 Men i det siste har mitt folk reist seg som en fiende. Dere river både kappe og kledning av dem som går trygt forbi, som folk som skyr krig. 9 Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres gode hus; fra deres barn har dere for alltid tatt bort min herlighet. 10 Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.
  • Mika 3:1-3 : 1 Og jeg sa: Hør, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus! Er det ikke dere som skal kjenne retten? 2 Dere som hater det gode og elsker det onde, som river huden av dem og kjøttet av bena deres, 3 som også spiser mitt folks kjøtt og flår huden av dem; de bryter beina deres og hogger dem i stykker, som til gryta, som kjøtt i kjelen.
  • Mika 3:9-9 : 9 Hør dette, jeg ber dere, dere høvdinger i Jakobs hus og dere fyrster i Israels hus, dere som avskyr retten og fordreier alt det rette. 10 De bygger Sion med blod og Jerusalem med urett. 11 Høvdingene der dømmer for betaling, prestene der lærer for lønn, og profetene der spår for penger. Likevel støtter de seg på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det onde skal ikke komme over oss. 12 Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
  • Mika 7:2-3 : 2 Den fromme er forsvunnet fra landet; det finnes ingen rettskaffen blant menneskene. Alle ligger på lur etter blod; hver og en fanger sin bror i garn. 3 De gjør ondt med begge hender, ivrig og med flid; fyrsten krever, og dommeren krever bestikkelser; den mektige taler ut den onde lysten sin; slik fletter de det sammen.
  • Jak 3:10-12 : 10 Fra samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik bør det ikke være. 11 Lar en kilde på samme sted strømme fram både friskt og bittert vann? 12 Kan et fikentre, mine brødre, bære oliven? Eller en vintre bære fiken? Slik kan heller ikke en kilde gi både salt vann og friskt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jer 6:5-6
    2 vers
    81%

    5Stå opp, la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.

    6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.

  • 77%

    10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.

    11Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.

  • 8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.

  • 75%

    17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.

    18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.

  • 75%

    6Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige byen, over gryten som er full av rust, og der rusten ikke går av! Ta den ut bit for bit; det skal ikke kastes lodd om den.

    7For blodet hennes er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.

    8For å vekke harme og ta hevn har jeg satt blodet hennes på toppen av en stein, så det ikke skal bli dekket.

  • 6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.

  • 13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.

  • 9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • 15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.

  • 74%

    8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.

    9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.

    10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.

  • 1Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!

  • 5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.

  • 21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Den var full av rett, rettferd bodde i den, men nå – mordere.

  • 10Judas fyrster er som dem som flytter grensesteinen; derfor vil jeg helle ut min vrede over dem som vann.

  • 16Skal dine kilder spres vidt omkring, bekker av vann utover gatene?

  • 15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.

  • 26For mange har hun felt og såret; ja, mange sterke menn er blitt drept av henne.

  • 20Men de onde er som det opprørte havet, som ikke kan finne ro; vannet kaster opp slam og skitt.

  • 26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.

  • 17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.

  • 6Og det har vendt mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt det; for de har forkastet mine dommer og mine forskrifter, de har ikke vandret etter dem.

  • 26En rettferdig som bøyer seg for en ond, er som en tilsølt kilde og en forurenset brønn.

  • 4Profetene hennes er lettsindige og troløse; prestene har gjort helligdommen uren, de har gjort vold på loven.

  • 1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og rov; byttet tar aldri slutt.

  • 14Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?

  • 12Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.

  • 9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.

  • 72%

    12For de rike der er fulle av vold, og innbyggerne taler løgn; de har en svikefull tunge i munnen.

    13Derfor vil jeg også gjøre deg syk ved å slå deg, gjøre deg øde for dine synders skyld.

  • 7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.

  • 12nå er hun ute, nå i gatene, hun ligger på lur ved hvert hjørne.)

  • 8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.

  • 10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.

  • 23Smi en lenke! For landet er fullt av blodskyld, og byen er full av vold.

  • 12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.

  • 10Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.

  • 15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.

  • 31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.

  • 11Derfor er jeg full av Herrens harme; jeg er trett av å holde den tilbake. Jeg vil øse den ut over barna i gatene og over forsamlingen av unge menn sammen; for både mann med hustru skal bli grepet, den gamle sammen med ham som har nådd sine dagers mål.

  • 57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —

  • 27Landets fyrster der inne er som ulver som river rov, for å utgyte blod, for å ødelegge sjeler, for å få uærlig vinning.

  • 8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.

  • 21Hun roper på de mest folksomme stedene, ved portenes åpninger; i byen lar hun ordene sine lyde og sier: