Jeremia 6:7
Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.
Som en kilde lar vannet strømme ut, slik lar hun ondskapen strømme ut. Vold og plyndring høres i henne; for mitt ansikt er det stadig sorg og sår.
Som en brønn holder vannet sitt friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er det for mitt ansikt sykdom og sår.
Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
Som en brønn lar sitt vann strømme, slik lar hun sin ondskap strømme. Vold og ødeleggelse høres i henne; sykdom og sår er stadig for mitt åsyn.
Som en brønn som oppbevarer sitt vann, slik holder hun på sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne; sykdom og sår står alltid foran meg.
Som en kilde sprer sine vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og herjing kan høres i henne, stadig er sorg og sår foran meg.
Som en kilde gir ut sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og ran blir hørt i henne; sorgen og sårene er alltid foran meg.
Som en brønn lar ut vannet sitt, slik lar den ut ondskapen sin; vold og ødeleggelse høres i den, sykdom og sår er alltid foran mitt ansikt.
Liksom en brønn sender ut sine vann, slik sender den ut sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i den; sykdom og sår er stadig foran meg.
Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
Som en kilde utgyter sitt vann, slik sprer hun sin ondskap; vold og plyndring kan høres i henne, og for meg er det stadig sorg og sår.
Som en kilde flyter ut med sine vann, slik flyter hennes ondskap ut. Vold og plyndring høres i henne; stadig er sorg og sår for mine øyne.
Som en brønn holder sitt vann ferskt, slik holder hun sin ondskap fersk. Vold og ødeleggelse høres i henne, sykdom og slag er stadig foran meg.
As a well keeps its water fresh, so she keeps her wickedness fresh. Violence and destruction are heard within her; continually before me, there are sickness and wounds.
Som en brønn holder sitt vann, slik holder hun fast ved sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres der; alltid finnes smerte og sår foran meg.
Som en Brønd udvælder sit Vand, saa lod hun udvælde sin Ondskab; Vold og Ødelæggelse blev hørt i den, Sygdom og Slag er stedse for mit Ansigt.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Som en kilde springer ut sine vann, slik kaster hun ut sin ondskap: vold og plyndring høres i henne; for meg er det konstant sorg og sår.
As a fountain casts out her waters, so she casts out her wickedness; violence and spoil is heard in her; before me continually are grief and wounds.
Som en brønn spruter ut vann, slik spruter hun ut sin ondskap; vold og ødeleggelse høres i henne; alltid er sykdom og sår foran meg.
Som en brønn graver etter sine vann, slik graver hun etter sin ondskap. Vold og ødeleggelse høres i henne, stadig er det sykdom og slag for mitt ansikt.
Som en brønn spruter vann, slik spruter hun fram sin ondskap: vold og ødeleggelse høres i henne; foran meg er det alltid sykdom og sår.
Som en kilde holder vannet kaldt, slik holder hun sin ondskap i seg; lyden av grusom og voldsom oppførsel er i henne; foran meg til alle tider er sykdom og sår.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually is grief and wounds.
Like as a codyte aboundeth in water, eue so this citie aboudeth in wickednes. Robbery and vnrightuousnesse is herde in her, sorow & woundes are euer there in my sight.
As the fountaine casteth out her waters, so she casteth out her malice: crueltie and spoyle is continually heard in her before me with sorowe and strokes.
Like as a conduite spouteth out waters, so she spouteth out her wickednesse: Robberie and vnrighteousnesse is hearde in her, sorowe and woundes are euer there in my sight.
As a fountain casteth out her waters, so she casteth out her wickedness: violence and spoil is heard in her; before me continually [is] grief and wounds.
As a well casts forth its waters, so she casts forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As the digging of a well, is `for' its waters, So she hath digged `for' her wickedness, Violence and spoil is heard in her, Before My face continually `are' sickness and smiting.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a well casteth forth its waters, so she casteth forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As the spring keeps its waters cold, so she keeps her evil in her: the sound of cruel and violent behaviour is in her; before me at all times are disease and wounds.
As a well casts forth its waters, so she casts forth her wickedness: violence and destruction is heard in her; before me continually is sickness and wounds.
As a well continually pours out fresh water so it continually pours out wicked deeds. Sounds of violence and destruction echo throughout it. All I see are sick and wounded people.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Stå opp, la oss gå om natten og ødelegge palassene hennes.
6For så har Herren, hærskarenes Gud, sagt: Hogg ned trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Dette er byen som skal straffes; i hennes indre er det bare undertrykkelse.
10Dag og natt går de omkring på dens murer; ondskap og ulykke er midt i den.
11Ondskap er midt i den; svik og list viker ikke fra hennes gater.
8La deg formane, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, så jeg ikke gjør deg til en ødemark, et ubebodd land.
17Som markvoktere er de mot henne rundt omkring, fordi hun har vært opprørsk mot meg, sier Herren.
18Din vei og dine gjerninger har brakt dette over deg; dette er din ondskap. Den er bitter, den når helt til ditt hjerte.
6Derfor sier Herren Gud: Ve over den blodige byen, over gryten som er full av rust, og der rusten ikke går av! Ta den ut bit for bit; det skal ikke kastes lodd om den.
7For blodet hennes er midt i henne; hun har satt det på toppen av en stein. Hun helte det ikke ut på jorden for å dekke det med støv.
8For å vekke harme og ta hevn har jeg satt blodet hennes på toppen av en stein, så det ikke skal bli dekket.
6Derfor ble min vrede og harme øst ut; den flammet opp i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble ødelagt og ligger øde, som de gjør i dag.
13For mitt folk har gjort to onde ting: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og de har hugget seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder på vann.
9For hennes sår er uhelbredelig; det har nådd til Juda. Det er kommet helt til mitt folks port, til Jerusalem.
15Hev rop mot henne på alle kanter. Hun har gitt seg; hennes grunnvoller er falt, hennes murer er revet ned. For dette er Herrens hevn: Ta hevn over henne; som hun har gjort, slik skal dere gjøre mot henne.
8Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet sitter i skjørtene; hun tenkte ikke på sin endelikt. Derfor sank hun forferdelig; hun har ingen trøster. Å, HERRE, se min nød, for fienden har gjort seg stor.
10Motstanderen har rakt ut hånden mot alle hennes kostelige ting. For hun har sett hedningene gå inn i hennes helligdom, dem du bød at de ikke skulle gå inn i din forsamling.
1Ve henne som er uren og besmittet, den undertrykkende byen!
5Hennes motstandere er blitt herrer, fiendene hennes har fremgang; for HERREN har gjort henne elendig for hennes mange overtredelser. Barna hennes er gått i fangenskap foran fienden.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Den var full av rett, rettferd bodde i den, men nå – mordere.
10Judas fyrster er som dem som flytter grensesteinen; derfor vil jeg helle ut min vrede over dem som vann.
16Skal dine kilder spres vidt omkring, bekker av vann utover gatene?
15Hva har min elskede i mitt hus, siden hun har drevet skamløshet med mange, og det hellige kjøttet er gått fra deg? Når du gjør ondt, da jubler du.
26For mange har hun felt og såret; ja, mange sterke menn er blitt drept av henne.
20Men de onde er som det opprørte havet, som ikke kan finne ro; vannet kaster opp slam og skitt.
26Hennes porter skal klage og sørge, og øde og forlatt skal hun sitte på bakken.
17Sion rekker ut hendene, men det er ingen som trøster henne. HERREN har befalt om Jakob at hans motstandere skal være rundt omkring ham. Jerusalem er som en uren kvinne blant dem.
6Og det har vendt mine dommer til ondskap mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt det; for de har forkastet mine dommer og mine forskrifter, de har ikke vandret etter dem.
26En rettferdig som bøyer seg for en ond, er som en tilsølt kilde og en forurenset brønn.
4Profetene hennes er lettsindige og troløse; prestene har gjort helligdommen uren, de har gjort vold på loven.
1Ve over den blodige byen! Den er full av løgn og rov; byttet tar aldri slutt.
14Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
12Hun har slitt seg ut med løgner, men den store rusten gikk ikke ut av henne; rusten hennes skal brennes i ilden.
9Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
12For de rike der er fulle av vold, og innbyggerne taler løgn; de har en svikefull tunge i munnen.
13Derfor vil jeg også gjøre deg syk ved å slå deg, gjøre deg øde for dine synders skyld.
7Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
12nå er hun ute, nå i gatene, hun ligger på lur ved hvert hjørne.)
8Jeg vil gjøre denne byen til en ødemark og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre hånlig på grunn av alle dens plager.
10Tomt, øde og ødelagt! Hjertet smelter, knærne skjelver, det er stor smerte i alle hofter, og alle ansikter blir bleke.
23Smi en lenke! For landet er fullt av blodskyld, og byen er full av vold.
12Derfor skal Sion for deres skyld pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høydene i skogen.
10Stå opp og dra bort! For dette er ikke stedet for hvile. Fordi det er urent, skal det ødelegge dere — ja, med en hard ødeleggelse.
15Dette er den jublende byen som levde sorgløst og sa i sitt hjerte: Jeg er den eneste, det finnes ingen ved siden av meg. Hvordan er hun blitt til en ødemark, et hvilested for dyr! Hver den som går forbi, skal plystre hånlig og riste på hånden.
31For jeg hører en røst som av en kvinne i barnsnød, angst som hos en som føder sitt første barn, Sions datters røst; hun klager, hun brer ut hendene og sier: Ve meg nå! For min sjel er utslitt på grunn av mordere.
11Derfor er jeg full av Herrens harme; jeg er trett av å holde den tilbake. Jeg vil øse den ut over barna i gatene og over forsamlingen av unge menn sammen; for både mann med hustru skal bli grepet, den gamle sammen med ham som har nådd sine dagers mål.
57Før din ondskap ble avslørt — slik det skjedde da du fikk spott fra Syrias døtre og fra alle rundt henne, filisternes døtre, som foraktet deg rundt omkring —
27Landets fyrster der inne er som ulver som river rov, for å utgyte blod, for å ødelegge sjeler, for å få uærlig vinning.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt, fordi deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets åsyn.
21Hun roper på de mest folksomme stedene, ved portenes åpninger; i byen lar hun ordene sine lyde og sier: